Politistudenter i Østfold under sin første skytetrening i praksisåret, høsten 2012.
Politistudenter i Østfold under sin første skytetrening i praksisåret, høsten 2012. (Foto: Erik Inderhaug)

Går de inn i en bevæpnet etat?

Undersøkelser viser at mange operative polititjenestemenn er positive til generell bevæpning. Blant politistudentene i Østfold er meningen delt.

– Har alle hørselvern på?

Et tjuetalls uniformskledde politistudenter nikker bekreftende. På skytebanen inne på Rygge militære flyplass utenfor Moss, gjør andreårsstudentene seg klare til sin første treningsøkt med pistol. Det smeller kraftig i noen sekunder. Så senkes våpnene.

Politiets Fellesforbunds (PF) nye bevæpningsundersøkelse – som denne gangen er rettet inn mot de som er godkjent for å bære våpen i tjenesten (se faktaboks) – viser at det er flest yngre polititjenestemenn og -kvinner som ønsker et generelt bevæpnet norsk politi.

Skyteøvelse studenter (3).JPG
Skyteøvelse studenter (3).JPG Foto: Erik Inderhaug

Men de uerfarne andreårsstudentene er usikre.

– I et utdanningsløp er det litt vanskelig å vite hva som er riktig og ikke riktig. Det er jo de som er ute og føler dette på kroppen som kan ta stilling til dette. Men jeg tenker at et bevæpnet politi kan gjøre noe med hvordan vi oppleves av befolkningen, sier Karoline Skogli, student ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo.

– Samtidig er det jo en utvikling i kriminalitetsbildet hvor flere blir truet med våpen, fortsetter hun.

Trening er viktig

Kanskje gjenspeiler Skogli trenden i PFs nye bevæpningsundersøkelse. Av de snaut 4000 som besvarte undersøkelsen, svarer 52 prosent nei på spørsmålet om politiet alltid bør bære våpen i tjeneste, mens 42 prosent svarer ja.

Fordelt på kjønn er forskjellen langt tydeligere: Bare 26,1 prosent av kvinnene som har besvart undersøkelsen har svart ja, mens tallet for de mannlige respondentene er 45,1 prosent. De operative politikvinnene er med andre ord langt mer restriktive enn sine mannlige kolleger i spørsmålet om fast bevæpning.

Skyteøvelse studenter (4).JPG
Skyteøvelse studenter (4).JPG Foto: Erik Inderhaug

Politistudent Tor Kristian Sletengen, student ved PHS på Kongsvinger med praksis på Moss politistasjon, vet hva han mener.

– Jeg er nok for bevæpning, sier han til Politiforum, og utdyper:

– Våpen er på den ene siden en trygghet for oss selv, men når også de kriminelle vet at politiet er bevæpnet, er det jo en fare for eskalering. Om politiet skal være fast bevæpnet, er det viktig med ressurser til mye og god praktisk og mental trening. Samtidig har det også fungert godt for politiet uten generell bevæpning så langt, forklarer Sletengen.

På spørsmål om han tror forskjellen mellom kvinner og menn også gjenspeiler seg blant studentene, har han ikke noe klart svar.

– Men det er mulig det er slik. Dette er jo en individuell vurdering fra person til person. Mitt argument er at om en situasjon blir så farlig at våpen vurderes som maktmiddel for å få kontroll, så har vi våpenet der og da. I stedet for at vi forhåpentligvis klarer å trekke oss ut av situasjonen og få godkjenning til å bevæpne oss, og vente på bedre trent personell.

Heller ikke Skogli har inntrykk av at det er et veldig delt syn på bevæpning blant kvinnelige og mannlige politistudenter.

– Men det kan jo tenkes at det er en del av mennene som er mer tilbøyelige til å bevæpne seg, i og med at mange har vært i militæret, og stiller med et annet utgangspunkt, enn det mange av damene gjør, mener hun.

Skogli, som ikke har vært i militæret, har dermed heller ingen erfaring med å håndtere våpen fra tidligere.

– Derfor er trening spesielt viktig for meg, tror Skogli.

– To faktorer

Bevæpningsundersøkelsen som PF sendte ut i 2011, ble kritisert fordi den ikke skilte godt nok mellom politifolk med kontorjobber, og de som faktisk har stillinger som gjør at de kan måtte bevæpne seg i sin daglige tjeneste. Derfor ble den nye undersøkelsen sendt ut til de som har vært IP-godkjent de siste tre årene eller blir regodkjent neste år.

Bevæpning tabell.jpg
Bevæpning tabell.jpg
Resultatet fra undersøkelsen viser store forskjeller mellom politidistrikter og aldersgrupper. Mens Kun 10,3 prosent ønsker fast bevæpning i Sogn og Fjordane politidistrikt, er det nesten 60 prosent som vil bære våpen fast i Midtre Hålogaland, Nordmøre og Romsdal og Oslo.

– Vi ser at det er en utvikling mot at stadig flere er for generell bevæpning, selv om flertallet fortsatt sier nei, sier leder for Politiets Fellesforbund (PF) Arne Johannessen til PF.no.

Undersøkelsen viser også at ja-prosenten avtar med alderen. Mens 47,1 prosent av de spurte politifolkene i aldersgruppen 30-35 år ønsker fast bevæpning, er tallet nede i rundt 30 prosent for de som er 46 år og eldre.

– Her er det nok to faktorer som spiller en rolle. På den ene siden har eldre politifolk mer erfaring og kan være tryggere i vanskelige situasjoner. Samtidig er det slik i mange distrikter at den delen av politistyrken som står i de mest krevende og tøffe oppdragene, består av mange unge politifolk, tror Johannessen.

Snakker om våpen

Diskusjonen om bevæpning blir fulgt også av politistudentene. Både Sletengen og Skogli sier studentene naturlig nok også snakker om temaet seg i mellom.

– Våpen er en del av yrket, understreker Sletengen.

Men et hett diskusjonstema mener de to at fast bevæpning ikke er. Først og fremst handler det om våpen generelt sett.

– Jeg synes ikke det er noe spesielt fokus på temaet, annet enn at vi selvfølgelig snakker om våpen og det å skulle bevæpne seg. Det går kanskje mer på den mentale biten, og at en kanskje må løsne skudd i tjenesten. Igjen handler det om å øve seg, sier Skogli.

– Hvordan vurderer dere våpenopplæringen dere har fått så langt?

Skyteøvelse studenter (2).JPG
Skyteøvelse studenter (2).JPG Foto: Erik Inderhaug
– Jeg synes våpenopplæringen vi har fått, har vært bra så langt. Men jeg skulle gjerne ønske mer opplæring både teknisk og taktisk, svarer Skogli, og får støtte fra Sletengen:

– Hittil har den vært en god innføring i bruk av våpen. Det har ikke vært noe stort fokus på når vi retter skudd, eller hvilke situasjoner som er i gråsonen for at vi kan vurdere dette, men jeg håper vi får trene på dette i den videre utdanningen, sier han.

– Tror dere at generell bevæpning blir innført før dere begynner i etaten?

– Nei. For å ha generell bevæpning, kreves det mye ressurser til trening for å vite når en skal vurdere bruk av våpen, og det er ressurser politiet ikke har i dag, svarer Sletengen.

– Jeg tror ikke politiet kommer til å bli fast bevæpnet før vi begynner å jobbe i etaten. Dette er en så stor endring at man nok kommer til å gå noen runder til før den endelige avgjørelsen tas. Det vil nok også ta tid å innføre og gjennomføre dette, med tanke på instrukser og regelverk, tror Skogli.

I november skal PFs landsmøte i Molde ta stilling til om de ønsker å gå inn for fast bevæpning eller ikke. Sist spørsmålet var oppe til behandling, i 2006, ønsket PF fortsatt et ubevæpnet politi.

I sin innstilling til landsmøtet lander et flertall på åtte av ti medlemmer i PFs forbundsstyre på samme konklusjon.

Til toppen