Forsøkt nedkjørt - fikk erstatning

Vanlig praksis har vært at politifolk som blir skadet av kriminelle kun har hatt status som vitner i påfølgende straffesak.

For fire politibetjenter som ble forsøkt nedkjørt utenfor Stavanger i fjor, endte det med oppreisningserstatning. Den 4. desember i fjor forsøkte en kvinne å knivstikke og kjøre ned fire polititjeneste-menn på oppdrag på Sola utenfor Stavanger. Tjenestemennene var i utgangspunktet ute på et ordinært rutineoppdrag. De skulle finne frem til en fører som var mistenkt for å ha stukket av fra en bilpåkjørsel tidligere på morgenen, og hvor det var mistanke om at føreren var beruset. Men det som i utgangspunktet var en ufarlig jobb, kunne ha kostet flere av tjenestemennene livet. Ren flaks ga saken et annet resultat. En av politibetjentene er en 32 år gammel småbarnsmor fra Sandnes.

– Vi lette etter en bil hvor føreren hadde stukket av etter sammenstøt med en annen bil. Det var mistanke om ruspåvirkning hos en kvinne vi visste var rusmisbruker og kunne være ustabil og utilregnelig. Det gjorde at vi fikk bistand av en ekstra politipatrulje, sier politikvinnen, som ikke ønsker å stå fram med navn i Politiforum.

Hugg med kniv

De fant den omtalte bilen med kollisjonsskader utenfor et hus, uten å få kontakt med noen inne i huset. Det var to mulige kamphunder innenfor. Etter en stund kom broren til mistenkte og sikret hundene, slik at politibetjentene fikk sjekket huset. Mistenkte var ikke hjemme. Plutselig hørte de lyder utenfra, hvor en kvinne begynte å hogge løs på glasset i ytterdøra med en kniv. Alle fire politifolkene, samt broren og en kamerat, var i en trang gang innenfor.

Det ville være livsfarlig med en vill og desperat person løs med kniv der inne. En av betjentene holdt igjen døra så ikke kvinnen fikk åpnet den. Hun fortsatte å hogge med kniven. Betjentene sendte av gårde flere doser pepperspray mot kvinnen, men uten synlig effekt. I fortsettelsen hogg hun kniven inn gjennom dørsprekken, og påførte en av betjentene kuttskader i en finger. Deretter forsvant kvinnen ut, og satte seg i en bil. Ute rygget hun bilen rett i fronten på politibilen. Betjentene fulgte etter. Da hun fikk øye på politifolkene, ga hun full gass rett i mot dem. Det var 30–40 meters avstand, og hun fikk opp betydelig fart i forsøket på å kjøre ned politibetjentene.

Søkte dekning

Politikvinnen og en kollega søkte dekning ved å springe opp på trappa mot huset. Men det stanset ikke kvinnen, som i stor fart kjørte inn i den tunge smijernstrappa, slik at de to betjentene ble kastet i opp i lufta og havnet på bakken. Bilen tok med seg trappa, og stanset ikke før den var kommet seks meter forbi døra. Deretter forsøkte kvinnen å rygge. Men som ved et lykketreff, ble bilen hengende fast i trappa, og betjentene fikk tid til å komme seg i sikkerhet. Gjerningskvinnen fikk deretter løs bilen. Hun forsøkte flere ganger å kjøre ned de to politibetjentene som var på plassen. Til slutt stakk kvinnen fra stedet med bilen.

– Jeg hadde kollegaen min liggende halvveis oppå meg, og hørte bilmotoren ruse. Jeg var overbevist om at hun kom til å rygge rett over oss, og at jeg kom til å dø eller bli alvorlig skadet for livet. Opplevelsen var ekstrem. I ettertid har jeg tenkt mye på min da ett år gamle sønn hjemme, at han kunne blitt morløs denne dagen, eller fått meg ødelagt for resten av livet, sier politikvinnen.

Det å være mor i en slik situasjon gjorde opplevelsen ekstra traumatisk.

– Den første uka etter hendelsen, fungerte jeg ikke i det hele tatt. Jeg satt bare hjemme, og klarte ikke ta meg av ettåringen min eller gjøremål hjemme i huset. Jeg var sterkt preget av hendelsen, og tenkte bare på hvor galt det kunne gått, forteller hun.

– I ettertid har jeg tenkt mye, og innsett at det for meg ikke er verdt det vi utsetter oss selv for som operative politifolk. For meg har det kommet en erkjennelse. Jeg vil ikke lenger gjøre en jobb som kan medføre at jeg ikke kommer hjem til barn og mann som venter hjemme. Det var noe annet før jeg ble mor, da tenkte jeg ikke slik, fortsetter politikvinnen, tydelig rørt.

Ble skadet

Hun fikk skader i rygg og nakke. Hun ble sykemeldt i tre uker og fikk psykologhjelp via arbeidsgiver, for å håndtere situasjonen. Hun sliter fremdeles med ettervirkningen, men fungerer godt i hverdagen.

– Nå har jeg ikke lyst til å gå tilbake på jobben på ordensavdelingen, sier kvinnen, som fordi hun nå er gravid, har fått omplassering til etterforsking.

– Etter ni år som operativ er det nok slik tjeneste for mitt vedkommende. Det var kun flaks som gjorde at vi ikke ble drept eller stygt skadet. Hadde ikke bilen tilfeldigvis satt seg fast, er jeg sikker på at hun hadde klart å kjøre oss ned.

Til toppen