IDENTIFISERING: Skjer det en stor ulykke på Island, drar det norske IDV-teamet for å bidra med ID-arbeidet. Dette bildet er tatt i 2015, da islandsk politi øvet på arbeid etter en flyulykke.
IDENTIFISERING: Skjer det en stor ulykke på Island, drar det norske IDV-teamet for å bidra med ID-arbeidet. Dette bildet er tatt i 2015, da islandsk politi øvet på arbeid etter en flyulykke. (Sigurður Óalfur Sigurðsson)

Forberedte islandsk politi på ulykker og terror

Norsk politi kurset islendingene i identifiseringsarbeid. Ved en større hendelse drar norske politifolk til Island for å bistå.

Hvis det skulle skje en stor ulykke på Island, eller et terrorangrep, vil islandsk politi ha behov for hjelp. Derfor inngikk Kripos og islandsk politi en avtale i 2014, om at Norge skulle være Islands såkalte DVI-kapasitet. 

DVI står for «Disaster victim identification», og avtalen innebærer at norsk politi, rettsmedisiner, tannleger og rettsgenetikere reiser til Island for å bistå i identifiseringsarbeidet, hvis det skjer en større hendelse. 

Siden islandsk politi ønsket opplæring i ID-arbeid, holdt den norske ID-gruppa ved Kripos et kurs for islendingene i slutten av oktober. 

- Vi har forpliktet oss til å bidra til kompetanseheving på Island, og i den forbindelse hadde vi et kurs på Island i oktober, sier Harald Skjønsfjell, leder for nasjonal ID-gruppe i Kripos. 

Deler erfaringer

Han forteller at de har et tett samarbeid med islandsk politi, og at Norge har hatt flere store hendelser hvor man har jobbet med denne typen arbeid. Erfaringer man har fått gjennom disse hendelsene vil de bringe videre til islendingene. 

- Vi vet hvilken kapasitet de har og hva slags utstyr vi må ha med oss, hvis det skjer en hendelse og vi reiser til Island. Nå har vi hatt et opplegg med dem, så vi vet også at de jobber på samme måte som det vi gjør når det gjelder identifisering, sier Skjønsfjell. 

Han legger til at grunnen til at Island trenger bistand utenfra er at de ikke har nok personell til å håndtere en stor ulykke, med et identifiseringsarbeid som vil pågå i lang tid. 

Avtalen med Island ble undertegnet i 2014, og siden den gang har det ikke vært hendelser som har gjort at det har vært behov for å ta den i bruk. 

- Vi har ikke hatt noen store ulykker, så vi har ikke fått opplevd dette i praksis. Vi håper at vi aldri trenger å gjøre det. Men vi har kompetanseheving som en del av avtalen. Derfor gjorde vi dette i høst, etterønske fra Island, sier Skjønsfjell. 

 - Viktig for oss

Gylfi Hammer Gylfason, formann for DVI-teamet på Island, forteller at de valgte Norge som sin DVI-kapasitet, på grunn av godt samarbeid med Kripos, et sterkt norsk DVI-team og velvilje fra norsk side. 

- Selv om vi har profesjonelle medlemmer i vårt DVI-team, er det viktig for oss å ha en avtale om bistand hvis det skjer større katastrofer, sier Gylfason. 

- Vi har hatt en enorm økning i antall turister som kommer til Island via fly og passasjerskip. Flytrafikken til og over Island har økt kraftig via Keflavik flyplass. Flere folk reiser rundt i Island, oppe i høyfjellet og så videre. Så har vi også et uberegnelig land, der man kan vente vulkanutbrudd, vannflom, snøras, jordskjelv og slike naturkatastrofer, sier Gylfason. 

Han legger til at han er takknemlig for det gode samarbeidet med Skjønfjell og resten av det norske teamet. 

- Det betyr mye for Island, sier Gylfason. 

Til toppen