Flyr studenter fra Oslo til Karmøy

PF mener det må settes av 200 millioner kroner til strakstiltak for åstyrke bemanningen samtidig som studentene ved Politihøgskolen må lønnes ipraksisåret.

Forbundsleder Arne Johannessen mener de 200 millionene må gåtil å tilsette nyutdannede, få seniorer til å stå lengre i arbeid og tilsettingav flere sivile.

- Dette er helt nødvendige strakstiltak som Stortinget må tapå alvor for å demme opp for en bemanningskrise i norsk politi. Allerede merkesdet ute i politiet stor frustrasjon i forhold til at det ikke er søkere påledige jobber, noe som fører til økt arbeidsbelastning på den enkelte ansatteog et dårligere arbeidsmiljø, sier Arne Johannessen om bemanningskrisen ipolitiet.

Kreativ

Lensmann Reidar Gaupås på Karmøy tilbyr fire studenter vedPolitihøgskolen i Oslo 1000 kroner i transportstøtte per reise slik at han fårnok folk på jobb i helgene. Bemanningssituasjonen ved lensmannskontoret, erifølge Gaupås, helt håpløs, og han har vært nødt til å tenke kreativt for åfinne en delvis løsning på problemet.

- De fire vi gir dette tilbudet var hos oss i praksisåret såsånn sett er det vi som har «utdannet» dem. Dette er en vinn-vinn-situasjon forbåde oss og studentene selv, sier Reidar Gaupås.

I løpet av en helg kan studentene få utbetalt rundt 3500kroner.

Dan Magne Gaard og Camilla Tjelle er begge med på ordningenog har bare positive tilbakemeldinger å komme med.

- For oss er dette en meget gunstig. Vi er begge fradistriktet og får jobbe samtidig som vi får truffet familie og venner, sier DanMagne Gaard.

Gaupås er klokkeklar på at denne arbeidsformen ikke skal gåut over studiene til studentene, og presiserer at hver enkelt bare blirbenyttet hver tredje - fjerde helg.

Bekymret

Når landsmøtet i Politiets Fellesforbund starter 20.november, har forbundsleder Arne Johannessen fullt fokus påbemanningssituasjonen i norsk politi. Han mener dagens situasjon er nedslående.

- I dag opplever de som arbeider i politiet et stort gapmellom de forventninger som stilles fra publikum og politikere, og demuligheter den enkelte og etaten som helhet har til å imøtekomme disseforventningene. Ressurs og bemanning er avgjørende for å minske dette gapet.Lav bemanning fører til store vaktdistrikt og nedprioritering av kriminalitetsom rammer folk flest.

Publikum har en forventning om at politi og lensmannsetatenkommer når behovet oppstår. Når publikum opplever at politiet ikke kommer,eller kommer altfor sent, svekkes publikums tillit til etaten. Skal politietutføre sine oppgaver og fylle sin samfunnsrolle, er etaten avhengig av tillit isamfunnet, påpeker Arne Johannessen.

Politiets Fellesforbund er sterkt bekymret for politietsmulighet til å nå de mål som Stortinget har satt i forhold til opprettholdelseav ro og orden, redusere kriminalitet, døgnkontinuerlig beredskap og godsamfunnsberedskap.

Konsekvenser

Ifølge Politiets Fellesforbund var budsjettet for 2007 megetstramt. I mange distrikter førte dette til en realnedgang til drift. Denreellenedgangen ville ha vært mye større, hvis ikke Politidirektoratet hadde hatt enudisponert pott på 100 millioner kroner.

- På bakgrunn av dette ba vi om en rapportering påkonsekvenser av budsjettfordelingen. Tilbakemeldingen var at 300 stillingerville bli holdt ledig i 2007, for på den måten å dekke inn driftsutgifter iløpet av året. I tillegg til dette regnet distriktene med å holde 100 - 150stillinger ledig til enhver tid på grunn av etterslep på tre måneder vednyansettelse og stillinger som var ledig på grunn av mangel på søkere vedledighet.

- Hva blir konsekvensene?

- Nedprioritering av hverdagskriminalitet og forebyggendearbeid. Konsekvensene av dette vil først bli synlig om noen år. Det vil være eninnsats i forhold til forebyggende kriminalitetsbekjempelsen som vil værevanskelig å ta igjen, svarer Arne Johannessen, som påpeker at den registrertekriminaliteten har de siste 40 årene økt med 700 prosent, mens bemanningen ipolitiet har økt med 150 prosent.

Må ha særavtale med Lånekassen

Leder for PF-studentene, Christian Nilsen, gårinn for at det skal arbeides for lønn under praksisåret med ett pliktår, men atdet må stilles to generelle krav.

- Det ene er at lønnen ikke må ha innvirkning på stipendetman får i første og tredje klasse. Videre må studenter med sosiale grunner(barn, ektefelle) få særbehandling når man skal fordele plasser til pliktåret,på samme måte som man prioriterer sosiale grunner når man skal ut ipraksisåret, sier Christian Nilsen.

Problemet med lønn under utdanning, er opp mot Lånekassen. Idag kan en student tjene inntil 116 983 kr i 2007, eller 122 247 kr i 2008 utenat man får avkorting i stipend. Dette beløpet gjelder hele året. Dette vil hainnvirkning på stipendet begge årene, da de fleste studenter har sommerjobb ogvil derfor gå over beløpet.

- Politihøgskolen må få en særavtale med Lånekassen, ellersså taper studentene penger, påpeker Nilsen.

Ifølge ChristianNilsen er det viktig at det er Politihøgskolen som betalerfor utdanningen og dermed også lønnen. Studenter i praksis skal kunne si tilveileder etter et oppdrag; «Nå må jeg lese i boka og reflektere over detjenestehandlingene vi utførte i dette oppdraget, og dermed må dere dra alenepå neste oppdrag da jeg skal studere resten av vakten».

- En annen utfordring som vanskelig kan måles er at destudentene som er skeptisk til dette med pliktår er studenter som er etablerteog har høyere utdannelse. I verste fall kan dette bety at færre studenter medhøyere utdannelse fra tidligere søker seg Politihøgskolen. Dermed kan det hendeat gjennomsnittsalderen vil gå ned på dem som søker, og at de som søker erstudenter som kommer rett fra Forsvaret eller videregående skole. Dette kan bliet problem fordi politiet vil tape kunnskap som mange studenter har før debegynner på skolen, påpeker Nilsen, og legger til:

- Slik bemanningssituasjonen er i politiet i dag, må detgjøres noe drastisk for å løse utfordringen. Man må opprettholde kvaliteten påstudentene samtidig som studentene må få være studenter i praksis, uten atpolitidistriktene bruker studentene somressurs.

«Alle» vil ha lønn under praksisåret

• Ved GU1 Bodø var ca. 95 prosent av studentene positiv tillønn med vilkår.

• Ved GU3 Bodø var ca. 80 prosent av studentene positiv tillønn med vilkår.

• Ved GU3 Oslo ca. 95 prosent av studentene positiv til lønnmed vilkår (halve kullet spurt).

• Ved Gu1 Oslo ble 22 studenter spurt og 18 av disse varpositive til lønn med vilkår.