Fire av fem vil bevæpnes

Over 80 prosent av de ansatte på ordensavdelingen på Grønland politistasjon i Oslo ønsker fast bevæpning.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer fram i en intern undersøkelse som omfatter 96 av de 100 operativt ansatte på Norges største politistasjon. Undersøkelsen ble initiert og gjennomført av tillitsvalgt Adnan Naeem.

– Den ble satt i gang på eget initiativ, men jeg er ikke alene om å være interessert i dette temaet. Dette er noe de fleste på ordensavdelingen er interessert i, for dette går på sikkerheten vår, sier politibetjenten.

I undersøkelsen, som er gjennomført anonymt på hver divisjon, blir de operativt ansatte bedt om å svare ja eller nei til fast bevæpning. I skrivende stund har 78 av de 96 som har svart – 81, 25 prosent – sagt ja til fast bevæpning.

– Noen bør lytte

Tallene som Naeem har samlet inn, står i sterk kontrast til fjorårets bevæpningsundersøkelse i regi av Politiets Fellesforbund (PF). Der ønsket kun rundt 20 prosent av 4147 spurte polititjenestemenn og -kvinner fra hele landet fast bevæpning.

Bevæpningsrapporten som ble lagt fram, var både grundig og gjennomarbeidet, mener politibetjenten.

– Men på ett punkt var den dårlig. Den skilte ikke mellom de som jobber ute og de som jobber inne. Det er en veldig stor blemme

– Vi ville vise fram at dette er noe vi er opptatt av her på Grønland. Vi jobber i Norges største politistasjon med den desidert verste kretsen. Vi har psykiatri, vi har gjenger, vi har rus og vi har mye konflikter i rusmiljøet. Noen bør lytte til oss på ordensavdelingen her, fortsetter Naeem.

Han har vært ansatt på Grønland siden 2006, og har stort sett jobbet operativt siden da. De siste årene har han og kollegene opplevd et råere gatebilde, med mer våpen og flere ustabile personer.

– Jeg kan ikke huske at det var så mange folk ute om natta i ukedagene her når jeg begynte. Det er slåssing og knivstikking hele tiden. Vi merker at det er mer skytevåpen. Samtidig er det de som er ustabile og rusa som er farlige, og de møter vi ganske ofte. Har de stikk- eller skytevåpen, så er det et tapsprosjekt med pepperbøsse og metallstang. Vi føler dette på kroppen, understreker politibetjenten.

Frykter dødsfall

Naeem sier det er de akutte og potensielt livstruene situasjonene hvor de ikke er bevæpnet, som de frykter mest.

– Så lenge vi ikke sitter inne i bilen med opplåst skrin og hånden på våpenet, er det erfaringsmessig for sent når man er midt oppe i situasjonen, sier han.

For ikke mange uker siden opplevde Naeem at han og makkeren ble truet med kniv, da de gikk ut av bilen for å kontrollere en mann som hadde knust en bilrute. Begge måtte løpe alt de kunne for å hente pistolene som lå innelåst i bilen. Heldigvis løp ikke gjerningsmannen etter dem.

Selv har han samlet flere rapporter fra medlemmene som illustrerer problemstillingen. Overfor Politiforum forteller han om en rekke hendelser hvor kollegaer har møtt åpenbart ustabile personer som truer dem med kniver eller andre våpen.

– Senest i vår stirret to betjenter en munning rett i øya, mens bilen med deres våpen var 150 meter unna, sier Naeem.

Som oftest går det bra.

– Men går det bra som i at ingen ble skadd, eller at ingen ble traumatisert i tjenesten? Jeg er sikker på at mange går rundt og tenker på slike hendelser i dag, og hvor nært det var. De 78 som har svart ja på undersøkelsen, har nok alle sine opplevelser de ønsker å fortelle.

– Tror du noen må bli alvorlig skadd eller drept før fast bevæpning blir innført?

– Ja. Jeg er redd for at noen av oss kan bli hardt skadd, og den sjansen synes jeg det er uforståelig hvis noen er villig til å ta. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før det går skikkelig galt igjen, svarer Naeem.

– Grensen er passert

Politibetjenten sier det i hans øyne finnes en grense som ble passert allerede i 1998, da to polititjenestemenn ble skutt og drept av en psykiatrisk pasient på Austbø. Selv trekker han paralleller til en kollega som ble knivstukket og drept i 2010 og terrorangrepet den 22. juli i fjor.

– Hadde det vært flere patruljer i gatene den 22.juli, ville de mest sannsynlig påtruffet Breivik, som bar skytevåpen i Oslos gater.

I dag er det allerede i snitt to bevæpninger per dag på Grønland. Selv ser Naeem for seg en ordning hvor de operative politibetjentene bærer våpen i beltet.

– Vi ønsker en mer «føre var»-holdning til bevæpning, sier han.

Politibetjenten, som selv er instruktør blant annet på våpen, synes nivået på våpenkompetansen generelt sett er bra blant de operative på Grønland. Han ser ikke for seg at en fast bevæpning nødvendigvis må innebære vesentlig mer trening eller opplæring enn i dag.

– Vi løser jo væpnede oppdrag per i dag. Er vi ikke gode nok til det? Samtidig er det ikke alle som passer til ordenstjeneste. Det er også lettere å trene opp de som har en interesse for ordenstjeneste og våpentjeneste, i motsetning til de som kommer innom for et par år bare for å fremme karrieren. Jeg synes nok en burde stille større krav til de som skal inn i ordenstjenesten, mener Naeem.

– Hva skjer?

Om to og en halv måned skal bevæpningsspørsmålet på nytt opp til behandling under PFs landsmøte, etter at det ble utsatt i 2011. Da var argumentasjonen for en utsettelse at spørreundersøkelsen ble gjennomført før PFs bevæpningsutvalg la fram en rapport med argumenter både for og mot fast bevæpning.

Anita Hermansen fra PFs lokallag i Troms, kom med utsettelsesforslaget, med ønske om en ny undersøkelse.

– Den må utformes slik at vi får vite hva de som jobber i patruljestyrken selv mener. Jeg synes det blir galt hvis vi som sitter mest på kontor og går i møter skal svare på hva patruljestyrken skal utstyres med, sa Hermansen til Politiforum i fjor.

Siden har det vært lite bevegelse i bevæpningsdebatten.

– Bevæpningsspørsmålet virker å ha blitt glemt. Med undersøkelsen vår, ønsker jeg å få svar på spørsmålet om hvorfor ingen jobber med dette? Her er tilbakemeldingene fra medlemmene. Nå håper jeg vi kan gå veien videre sammen med foreningene, sier Naeem.

Patrulje Grønland (3).JPG
Patrulje Grønland (4).JPG
Powered by Labrador CMS