Fikk telefonsamtale med mistenkt publisert på nett
(Foto: Shutterstock)

Fikk telefonsamtale med mistenkt publisert på nett

En politietterforsker opplevde at en rutinesamtale med en mistenkt ble publisert på Youtube. – Det blir en ubehagelig situasjon, sier etterforskeren.

Det var en helt vanlig situasjon i en helt ordinær sak. Etterforskeren forsøkte å få innkalt en mistenkt til avhør, så han ringte vedkommende. Den første samtalen ble resultatløs. Mistenkte ønsket ikke å møte til avhør. 

– I neste samtale spurte jeg om det var mulig å gjennomføre et telefonavhør. Han var usikker, og ville snakke med sin advokat først, sier etterforskeren, som ikke ønsker å stå fram med navn.

I den tredje samtalen dem imellom, forklarte mistenkte at han ikke ønsket å ta avhøret på telefon.

LOVLYDIG: Rettshjelper Berit Lund Koksvik sier hovedregelen er at man har lov til å ta opp samtaler man selv tar del i. Men om opptaket offentliggjøres, kan saken stille seg annerledes. Foto: Oda Weber

– Han sa da til meg at han hadde tatt opp samtalene. Jeg ba ham skru av, da jeg ikke syntes det var greit, sier etterforskeren.

Etter denne tredje samtalen, begynte mistenkte å sende e-post til etterforskeren – e-poster hvor han skriver at han føler seg diskriminert og marginalisert. Da etterforskeren åpnet en av de seneste e-postene, fikk han en ubehagelig overraskelse.

– Der skrev mistenkte at han hadde lagt ut en lydfil fra samtalen han hadde med meg. Samtidig lurte han på om jeg kunne sende ham bilde av meg selv, og om det var greit at han la ut bilde sammen med fullt navn.

Etterforskeren svarte aldri på den siste henvendelsen, men opplevde situasjonen som ubehagelig.

– Slik det er nå vet jeg ikke om han har bilde av meg eller ikke. Dette føles litt spesielt, da min rolle som etterforsker og privatperson blir blandet, sier han til Politiforum.

Navngitt med bilde

Denne historien er heller ikke unik. En annen etterforsker et helt annet sted, hadde sendt en skriftlig innkalling til avhør til en person mistenkt for lovbrudd. Da mistenkte møtte på politistasjonen, var vedkommende allerede fremme med mobilen for å gjøre lydopptak av den innledende samtalen.

Navnet til etterforskeren var synlig på innkallingen, og den mistenkte var dermed kjent med identiteten til polititjenestemannen. Før avhøret i det hele tatt hadde funnet sted, hadde den mistenkte skrevet et blogginnlegg om etterforskeren og politiet. Han la også ut selve innkallingen på nett, med navnet og bildet til etterforskeren åpent tilgjengelig, i tillegg til lydopptaket.

– Vedkommende kjente meg på utseende da vi møttes, så det virker åpenbart at personen hadde funnet bilder av meg på nett, sier etterforskeren.

Heller ikke han ønsker å stå fram med fullt navn i Politiforum. Etterforskeren synes det er bekymringsfullt å bli identifisert på nett.

– Jeg tror det kan føre til problemer og ubehagelige situasjoner. I ettertid av det jeg opplevde har jeg likevel kun opplevd positive tilbakemeldinger, da jeg kommer godt ut av det når hele samtalen er tatt opp på lyd. Men det er utrolig kjedelig å bli identifisert offentlig med navn og bilde i en sammenheng jeg selv ikke har bedt om. Jeg synes dette er å trå over streken, og jeg synes det blir en ubehagelig situasjon, selv når jobben er gjort som den skal fra min side, sier han.

Ikke åpenbart ulovlig

Berit Lund Koksvik er rettshjelper i BLK Rådgivning og har jobbet mye med problematikken i skjæringspunktet mellom personvern og offentlighetsloven. Der offentlighetsloven skal sørge for åpenhet og transparens, vil personvernlovgivningen verne om privatliv og misbruk av personlig informasjon.

– Dette er ikke ukjent for meg, sier Koksvik.

Hun forteller at enkelte organiserer seg i miljøer hvor målet er å offentliggjøre politiansattes identitet og drive ulike former for sjikane. Også ansatte i barnevern og NAV er særlig utsatt, sier Koksvik.

Hun skiller mellom to typetilfeller.

– Det ene er opptak av samtaler utenfor avhør som den kriminelle selv deltar i, og hvor lydfilen legges ut på nett. I enkelte tilfeller kobles politiansattes navn og bilde til lydfilen, og i andre tilfeller er det skrevet inn tekster med sterke karakteristikker de politiansatte vanskelig kan ta til motmæle mot. Lydopptak gjort av privatpersoner kan være omfattet av personopplysningsloven. Hovedregelen er likevel at man har lov til å ta opp samtaler man selv tar del i, sier Koksvik.

Det andre tilfellet er opptak av selve avhøret.

– Et avhør er et lukket møte der man selv har lovlig adgang. Den kommunikasjonen som finner sted i avhør, er relevant for vedkommende, og man har i utgangspunktet anledning til å ta opptak. Lydopptak kan også avsløre ulovligheter, feil eller maktmisbruk. Hvis det er tilfelle, kan man ha en aktverdig grunn for å ta opp samtalen, sier hun. 

LES OGSÅ: Kritisk til at Spesialenheten ikke ville verne politifolks identitet

Kan forebygges

Dersom opptaket offentliggjøres kun for å spre informasjon i kriminelle miljøer eller for å true og sjikanere, kan det stille seg annerledes.

– Man kan komme til å eksponere sensitive opplysninger om etterforskningen eller informasjon om folk som de ikke kan verge seg mot. Taushetsbelagte og uverifiserte opplysninger kan komme ut, sier Koksvik.

Fra politiets side er det påtaleinstruksen §8-16 som regulerer adgangen til å ta lydopptak av avhøret.

– Da skal det skrives rapport, og mistenkte har rett til å få opptaket avspilt. Privat opptak av avhøret bør derfor være overflødig. For politiets del handler det om å sikre bevis – selve samtalen i originalversjon. Opptak av avhør kan også bidra til å dokumentere trusler fra mistenkte fremsatt under avhørene. Det skjer, sier Koksvik.

Ved Stavanger politistasjon har det blitt tatt grep som forhindrer at opptak av avhøret blir offentliggjort. Der blir de som møter til avhør, pålagt å legge mobiltelefonen i et låsbart skap utenfor avhørsrommet.

– Dette gjør vi av flere årsaker. Vi ønsker av avhørstaktiske årsaker å begrense hva som kommer ut fra innholdet i samtaler. For oss er det viktig at vitner ikke blir påvirket av hva andre sier. I tillegg unngår vi at avhørene blir lagt ut som lydfiler på nett, sier politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen til Politiforum.

I Stavanger er det ikke bare under avhørene at telefonene skiller lag med eieren. Også under ledermøter på politistasjonen og i politimesterens ledergruppemøter møtedeltagerne pålagt å legge telefonen utenfor møterommet.

– Da er vi sikret bedre oppmerksomhet, og vi unngår lekkasjer med lydfiler fra møtene, sier Jørgensen.

På generell basis oppfordrer han politiansatte til å være bevisst på hvilken digital profil de skaper på nett. Det kan bidra til å unngå senere misbruk fra folk som ønsker å vanskeliggjøre livet for politiansatte.

Bruk tjenestenummer

For de to etterforskerne er det allerede for sent. Men de har en klar tanke om hvilke grep som kan tas for å unngå at dette skjer med andre.

– Jeg tenker at slikt kan unngås ved at rapporter, mail og lignende hvor fullt navn fremkommer heller blir endret til BID eller tjenestenummer. På den måten blir det vanskeligere for andre å vite hvem privatpersonen er, samtidig som det er lett for politiet å spore opp i ettertid, sier den første etterforskeren.

Den andre uttrykker overfor Politiforum at han alltid har hatt et bevisst forhold til det å gi ut personopplysninger til personer han møter i jobbsammenheng.

– Hadde det vært opp til meg, hadde tjenestenummeret holdt i massevis. Vi representerer politiet, ikke oss selv som privatperson. Jeg synes det er utfordrende at mitt navn fremkommer i rapporter og innkallinger til avhør. Ofte er det egne rubrikker hvor navnet vårt fylles inn automatisk. I tillegg er det slik at vi ofte starter rapporter med å skrive hvem vi kjørte med på det aktuelle oppdraget. Her er jeg bevisst på å kun bruke etternavn på kolleger, men opplever mange som fyller inn hele navnet. Dette vil da være synlig for de som får lese rapportene, sier han.

I de aller fleste tilfellene, understreker etterforskeren, går det greit.

– Men det er alltid noen som misbruker det. Jeg tenker det er feil at jeg som privatperson blir hengt ut på nett på grunn av tjenestehandlinger som må utføres på vegne av samfunnet. Det er helt klart mye enklere hvis vi kun kunne gi ut tjenestenummer i stedet for navnet vårt. Da vil ikke klientellet vi jobber med få like mye informasjon om oss, og det oppleves bedre og tryggere.

Til toppen