Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund.
Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund. (Aadne Sinnes)

Fagforening og arbeidsgiver advarte mot at karenstid kunne ramme feil. Politikerne lyttet ikke.

Nye regler skulle stoppe de som spekulerte i lavere pensjonsalder, men rammer ansatte som gjør en viktig tjeneste for landet.

Politiforum kan i dag fortelle om hvordan den nye karenstid regjeringa innførte i 2016, gjør at ansatte i permisjon fra politijobbene sine og som tjenestegjør i utlandet eller er folkevalgte, får økt pensjonsalder.

Men karenstiden kan også ramme videre. Eksempler er politiansatte som påtar seg midlertidige prosjektstillinger med høyere pensjonsaldersgrense enn det de har i stillingen de har permisjon fra. Dersom prosjektet blir forlenget så det varer over to år, noe som etter det Politiforum forstår skal ha skjedd i forbindelse med Nærpolitireformen, ilegges den ansatte en karenstid.

Man må dermed jobbe tre nye år i den gamle stillingen, før man får tilbake pensjonsalderen man opprinnelig hadde. Spesielt ugunstig vil det være hvis ansatte har under tre år igjen til pensjonsalderen. Da vil man ikke kunne gå av med pensjon tidlig, fordi man tok på seg en prosjektstilling eller et utenlandsopphold.

LES SAKEN: May og Inger-Lise har tjenestegjort for Norge i utlandet. Innsatsen straffes med høyere pensjonsalder.

I 2015 ba regjeringa om innspill til lovendringen i en høringsrunde. I høringsrunden ga fagforeninga Politiets Fellesforbund innspill via hovedsammenslutningen Unio. Der påpeker PF enn frykt for rekruttering.

«Vår bekymring ved å innføre betydelige karensperioder, slik det her legges opp til, er at rekrutteringsgrunnlaget for sterk politifaglig ledelse vil bli svakere. Sterke og dyktige politifaglige ledere vil i større grad vurdere om de å tre inn i topplederstillinger i politi og lensmannsetaten på slutten av karrieren har en for høy pris», uttalte Politiets Fellesforbund i 2015.

– Kan gå glipp av kvalifiserte folk

Bekymringen gjelder også andre oppdrag enn lederoppdrag, der det er ønskelig med erfarne politifolk. Eksempelvis utlendingsfeltet. PF var bekymret for at ledere også ville avslutte sine lederjobber før de trengte det, fordi de ville få økt pensjonsalder ved å være politiledere hele veien ut etter et langt politiliv.

May Hilde Sønstebø og Inger-Lise Storvold har opplevd arbeidsgiveren sin i Politiets utlendingsenhet som støttende. Da de i fjor henvendte seg til PF om at de fikk høyere pensjonsalder fordi de var i utenlandstjeneste, fikk de beskjed om at det var en tapt sak.

– Jeg tok kontakt med lokallaget i Politiets Fellesforbund, som viste meg til PF sentralt. De ga beskjed om at dette var en tapt sak. Jeg henvendte meg også til Arbeids- og sosialdepartementet og Statens Pensjonskasse, men de svarte at enkel saksbehandling var årsaken til at det ikke skulle kunne være unntak. Dermed var vi låst, forteller Storvold.

Roar Fosse, som skrev høringsuttalelsen fra Politiets Fellesforbund for tre år siden, sier de forsøkte å begrense omfanget av karensperioden.

– Vi foreslo ett års karenstid, ikke tre som ble vedtatt. Alle er enige i at man skal begrense ansatte som eventuelt spekulerer i å få lavere pensjonsalder, men bestemmelsene rammer altså ansatte som etter å ha vært politifolk i flere tiår, ønsker å bidra som ledere eller i tjeneste i utlandet. Vi kan gå glipp av kvalifiserte og erfarne folk til disse jobbene.

Også Politidirektoratet sa ifra

Politidirektoratet uttalte seg også i høringsrunden. POD støttet en høy karenstid, men påpekte at en følge av å innføre karenstid kunne gjøre det mindre attraktivt å søke utenlandstjeneste.

«De foreslår derfor at bestemmelsen om minste tjenestetid ikke får anvendelse i de tilfeller vedkommende har permisjon fra en annen stilling i virksomheten som har lavere aldersgrense», heter det i stortingsproposisjonen der regjeringen diskuterer lovendringen.

Konsekvensene av lovgivningen viser at verken POD eller Politiets Fellesforbund ble hørt i saken.

Til toppen