- Et tilbud om en mulig ressurs på 1000 personer «gikk under radaren» i direktoratet

- Et tilbud om en mulig ressurs på 1000 personer «gikk under radaren» i direktoratet

Jeg håper det er siste gang at jeg, som tidligere politiansatt opplever at min tidligere arbeidsgiver regner meg som «ubrukelig», og ikke ressurs, hvis det oppstår en ny krise i Norge.

«Politipensjonister tilbød POD å hjelpe i koronasituasjonen - først seks uker senere fikk de svar.»

Det er med undring, en viss frustrasjon og følelse av håpløshet at jeg leste artikkelen i Politiforum med ovennevnte overskrift.

Jeg er leder av Politiets pensjonistlag Asker og Bærum med ca. 130 medlemmer, hvorav ca. 80 prosent er tidligere polititjenestemenn. Av medlemsmassen er ca. 1/3 under 67 år. Vårt pensjonistlag var en av initiativtakerne overfor Politiet Pensjonistforbund sentralt til det brev som ble sendt Politidirektoratet 17. mars 2020.

Politiets pensjonistforbund representerer ca. 4300 medlemmer, og dersom vårt lokallag er representativt, så innebærer det ca. 1000 politiutdannede medlemmer under 67 år.

Rundt 12. mars opplevde Norge sin største «lock dowm» noensinne grunnet koronaepidemien. Det ble tidlig oppfordret til at personell i kritiske funksjoner måtte ta særskilte hensyn, og blant annet helsesektoren gikk ut med oppfordring til at personell med kompetanse innen fagfeltet meldte seg. I disse oppfordringer lå det også oppfordringer til pensjonister med faglig bakgrunn fra fagfeltet.

Dette var årsaken til at vårt pensjonistlag ved meg, og med oppfølgning fra Politiets Pensjonistforbund sentral sendte henvendelse til POD allerede 17. mars 2020. Som det kommer frem av artikkelen i Politiforum ble ikke denne henvendelsen besvart, og den ble heller ikke besvart ved «purring» av 1.4.2020. Endelig svar kom først 28. april 2020. Svaret, og senere redegjørelse/besvarelse fra POD til Politiforum fremstår for meg som veldig underlig og til dels arrogant.

POD får i henvendelsen 17.3.20 et tilbud om at Politiets pensjonistforbund kan kartlegge og tilrettelegge for hvorvidt våre medlemmer kan delta i forbindelse med den skisserte krisen. Dette ville kunne innebære at ca. +/- til 1000 personer (medlemsmassen under 67 år) kan svare på om de stiller seg til disposisjon for politiet og deres utfordringer i den situasjonen Norge er kommet i. Det skal tillegges at ca. +/- 150 av disse er blitt pensjonister det siste året, og derigjennom har all operativ kompetanse og godkjenning.

Når vi den 18. mars 2020 leser at Heimevernet skal patruljere Gardermoen og grenseoverganger ellers for å veilede og kontrollere publikum, så blir det for meg enda mer uforståelig hvorfor POD ikke reagerer på vår henvendelse.

Jeg har vært i kontakt med flere rådmenn i Østlandsregionen som også stiller seg undrende til dette, og hvor det opplyses at disse «pensjonistene» også kunne vært benyttet i smittesporingsarbeidet, hvor tidligere politifolks kompetanse kanskje er unik.

For mitt vedkommende er det klart at pensjonerte politiansatte kunne vært benyttet i denne krisen på en veldig god måte, og kanskje også spart samfunnet for mye ekstra utgifter.

Noen vil kanskje stille spørsmålet om hva jeg og vi som pensjonister vil oppnå med dette. Min første tanke var at når krisen inntrådte, og særlig helsevesenet oppfordret til tidligere ansatte, inklusive pensjonister til å bidra, så rørte det mitt hjerte. Samtidig ble det automatisk en tanke om at kanskje det var brukt for oss også. Hva så med økonomi? For meg var det aldri tanke om økonomi, og dersom dette eventuelt skulle vært betalt (hvilket aldri var diskutert) så vet alle at vi som tidligere offentlig ansatte ikke kan motta mer enn ca. kr. 200 pr time. Men det var ikke økonomi som var vårt fokus, men det å kunne vise solidaritet med det som skjedde, og være med på å ta et samfunnsansvar.

Hvor vil jeg?

Jeg håper det er siste gang at jeg, som tidligere politiansatt opplever at min tidligere arbeidsgiver regner meg som «ubrukelig», og ikke ressurs, hvis det oppstår en ny krise i Norge.

Jeg håper det er siste gang jeg opplever at et tilbud om mulig 1000 personer som ressurs «går under radaren» i et direktorat under en krise.

Til slutt skal det tilføyes at også Politiforum kjente til dette tilbudet veldig tidlig, men uten å vise nevneverdig interesse for det.

SÅ får vi håpe at Norge normaliserer seg etter hvert, og at Politiets pensjonistforbund og Politidirektoratet har lært av denne saken. 

LES OGSÅ: Politipensjonister tilbød POD å hjelpe i koronasituasjonen - først seks uker senere fikk de svar

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen