Et politisk vanstyre
Difi-rapporten som ble offentliggjort i begynnelsen av mars, var nok en knusende dom av måten norsk politi har blitt styrt og administrert på. Departementsråd Arne Røksund, lederen av gruppen som arbeider med politianalysen, offentliggjør i denne utgaven av Politiforum ytterligere funn som bekrefter Difi-rapporten.
Publisert
Sist oppdatert
Men politianalysen går lenger. Den kommer også med forslag til forbedringer.
Politiansatte, og brukere av landets polititjenester, bør se frem til den endelige politianalysen. Det er ikke sikkert at alle vil like alle funn og forslag. Men det som er temmelig sikkert, er at det er på høy tid at den politiske styringen og administrasjonen av politiet blir kikket grundig i kortene av ekstern kompetanse.
Som Røksund sier: «Politianalysen er en øvelse politiet med jevne mellomrom burde gjennomføre».
Det står i sterk kontrast til tidligere praksis. På både politisk og politiadministrativt nivå har det gang på gang blitt satt i gang store omorganiseringer, og brukt store penger, uten en grundig analyse i forkant.
Justisminister Faremo fortjener honnør for å ha igangsatt politianalysen. Den jobbes nå fram av noen av de samme folkene som står bak forsvarsstudien, noe som borger for faglig høy kvalitet på rapporten som overrekkes justisministeren i juni.
Faremo har tidligere sagt at hun raskt vil gjøre seg nytte av politianalysen. Alt ligger til rette for at også politidirektør Humlegård gjør det samme. Samtidig er det åpenbart at han må foreta forholdsvis store utskiftinger i sin egen ledergruppe.
Politiledelsen er nå nødt til å komme på offensiven, og vise til langt større gjennomføringskraft enn hva som til nå har blitt vist. Da nytter det ikke å holde fast på det samme mannskapet som nå indirekte utsettes for ramsalt kritikk.
Røksund påpeker at det i politiet har vært lagt for stor vekt på hvilken utdanningsbakgrunn folk har, mer enn å se på hvilken kompetanse som trengs for å gjøre oppgaven. Vi formoder at han da ikke bare tenker på den utstrakte bruken av folk med politiutdannelse til nær sagt alle typer oppgaver i etaten, men også på hegemoniet jurister har hatt på politimesterjobben.
Juridikum har aldri hatt islett av noen form for lederkompetanse. For å lede store politidistrikter med flere hundre ansatte, fremstår lederkompetanse som viktigere enn jusskompetanse. Derfor må politimestre velges ut fra lederkompetanse.
Politiet bruker cirka en milliard kroner årlig på IKT. Da er det ikke rart at sentrale politikere nå etterlyser mer igjen for disse pengene. Alt for mye har vært sløst bort på grunn av manglende, sentral styring. Utallige produktive politiarbeidstimer har de siste årene gått med på å vente på systemtilgang og svært tidkrevende påloggingsrutiner.
Det er en nagende uro over at PDMT ikke har brukt IKT-pengene på gal måte. Det må i så fall få konsekvenser.
Politidirektoratet har tidligere påpekt at den nye infrastrukturen i politiets datasystemer kalt «D#2» skulle frigjøre ressurser. Hvor mye ressurser som nå er frigjort, hadde vært interessant å se.
Vi liker...
...at politiet i Salten politidistrikt tok initiativ til praktisk øvelse på tvangsmessig stans av kjøretøy i 2011. I romjula ga det resultater, da politiførstebetjent Remi Johansen - trygg på egne ferdigheter - stoppet en promillekjører. Det skyldtes at han hadde fått prøvd øvelsen ut i praksis.
Vi misliker...
...at arrestforvarerne i Oslo sentralarrest er bekymret for at manglende trening kan gi fare for liv og helse. Dette er personer som skal kunne utøve makt på samfunnets vegne. Både for deres egen og de innsattes del bør det da være selvsagt at de settes i stand til å utøve jobben sin på en sikker måte.
