Marianne Sætre i Oslo politidistrikt mener det er upresist å si at kun én av hundre voldtektsanmeldelser blir domfelt. Mange av anmeldelsene dreier seg nemlig ikke om voldtekt.
Marianne Sætre i Oslo politidistrikt mener det er upresist å si at kun én av hundre voldtektsanmeldelser blir domfelt. Mange av anmeldelsene dreier seg nemlig ikke om voldtekt. (Foto: Oslo politidistrikt)

– En voldtekt er ikke alltid en voldtekt

Analytiker i Oslo politidistrikt, Marianne Sætre, mener twitter-stormer som #1av100 ikke viser virkeligheten. – Høyt antall henleggelser er ikke det samme som dårlig etterforskning.

I en fagartikkel publisert på Politiforum.no i dag, tar Marianne Sætre, som jobber som strategisk analytiker i Oslo politidistrikt og stipendiat ved Politihøgskolen, for seg den siste tidens mediesaker om politiets etterforskning og prioritering av voldtekt.

Under emneknaggene #jegharopplevd og #1av100 har kvinner i sosiale medier fortalt om det de beskriver som overgrep og trakassering. Aftenpostens #1av100-serie har rettet søkelyset på at bare én av hundre anmeldte voldtekter ender med domfellelse – en utregning avisen har gjort på egenhånd.

Men det er et problem, mener Sætre. 1 av 100 gjenspeiler ikke virkeligheten. 1 av X ville vært et riktigere uttrykk, ettersom det er svært vanskelig å vite om det som oppgis i forekomstundersøkelser som voldtekt virkelig tilfredsstiller en juridisk definisjon.

– Det er absurd for oss i Oslo å se at politiet blir kritisert for at vi ikke jobber seriøst med voldtektsressurser. Fakta er at dette er et av lovbruddene hvor vi legger inn aller mest arbeid, når vi regner med både analyse og etterforskning. Siden år 2000 har vi gjort undersøkelser i Oslo politidistrikt. Voldtekter er noe vi virkelig har lagt ressurser i og kan noe om, slår Sætre fast.

Les hele fagartikkelen her.

– En henleggelse kan bety godt arbeid

En opplevelse og en anmeldelse av en voldtekt, er ikke nødvendigvis det samme som en voldtekt i juridisk forstand, mener Sætre. I fagartikkelen skriver hun at det er et overforbruk av det juridiske voldtektsbegrepet.

– Litt av problemet i debatten om voldtekt er at folk forholder seg til det de tror blir anmeldt. Men mange av sakene vi får inn som anmeldelser er annereldes en det folk tror, sier Sætre.

I tillegg er kriminalitetsstatistikk og spørsmål om omfang komplisert, mener hun. En henleggelse kan bety svært godt arbeid, men blir ofte brukt som et bilde på dårlig politiarbeid.

– Folk tror ofte at det å henlegge en sak er å kaste den bort i en skuff. At man ikke har hatt god kvalitet på etterforskningen eller tatt kvinnen på alvor. Men en sak som ender med henleggelse kan bety like mye arbeidstid og etterforskning som en sak som ender med tiltale.

Den siste tidens mediesaker om politiets manglende oppfølging av voldekter kan få andre konsekvenser som bør bekymre, mener Sætre.

– Selv om det ofte hevdes, er det ikke belegg for å si at det er sammenheng mellom liten tillit til politiet og manglende anmeldelser. Jeg er bekymret for at medieoppslagene gjør at folk ikke tror at politiet tar dem alvorlig, og at de som virkelig trenger politi og lever under vanskelige vilkår i form av tvang og overgrep, kanskje kan miste en del av tilliten til politiet på grunn av debatten som går nå. Politiet gjør glipper enkelte ganger, men voldtektssakene tas virkelig på alvor.

Må akseptere høye henleggelsestall

Norsk rettsvesen er bygget opp med sterkt fokus på offeret. Det praktiseres vanligvis ingen terskel før det opprettes og registeres inn en anmeldelse, forteller Sætre. I mange andre land har man såkalte forundersøkelser, for å sikre at ingen blir urettssig anklaget. Der undersøker man saken noe før den blir registrert som en anmeldelse, ikke ulikt slik man i Norge gjør med mistenkelige dødsfall.

– Jeg vet ikke om forundersøkelse er tingen. Det er kanskje best å ha det som i dag, nettopp med tanke på ofrene. Men da må vi også akseptere høye henleggelsestall for flere typer lovbrudd. Vi ser at det bør kunne være grunn til å bruke forundersøkelser noe mer. Kanskje som en fleksibel ordning.

For først og fremst viser debatten at det i Norge er mangel på måter å komme seg videre etter at man føler seg krenket på, utover å anmelde en voldtekt.

– Vi ser at vi får inn alle typer saker som voldtektsanmeldelser, fra det groveste til der det ikke er tvang i det hele tatt. Det viser at vi lever i et samfunn med en komplisert seksualkultur, der man mangler begreper og redskaper til å komme seg videre. Folk må komme fram til hva man skal kalle disse sakene som kommer opp under #jegharopplevd i sosiale medier og hva man skal gjøre med dem. Og så bør vi erkjenne at en del av sakene kanskje bør løses uten politiet, og heller gjennom andre arenaer, avslutter Sætre.

Til toppen