– En spesiell situasjon

Hun har forståelse for at enkeltpersoner kan føle seg mer utsatt for kontroll fra politiets side enn det som er vanlig for menigmann, men peker på et uoversiktlig sikkerhetsbilde i Europa.

– Vi må se kontrollene opp mot det vi har sett av trusler mot samfunnssikkerheten. Europa er, etter siste års store økning i migrasjonen, i en situasjon hvor det befinner seg mange på territoriet som ikke er registrert av myndigheter i noe land og som ikke kan eller vil dokumentere sin identitet. Schengen-avtalen pålegger Norge å ha kontroll på territoriet, samtidig har alle som er bosatt i Norge et legitimt behov for å vite at sikkerheten blir ivaretatt. Dermed blir det flere hensyn å ta, og vi må finne akseptable løsninger. Håpet er at folk med minoritetsbakgrunn får en forståelse for hvorfor kontrollene foretas. Vi må samtidig gjøre det slik at alle som bor i Oslo kan føle at politiet tar sikkerhetsaspektet på alvor, sier Kvigne.

Flere hundre i måneden

Hver måned avdekker kontroller i Oslo mellom 100 og 200 personer som ikke har lovlig opphold i landet.

– Dette er personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl eller opphold og som ikke har forlatt landet innen utreisefristen, og det er personer som aldri har meldt seg for myndighetene og som ikke har et oppholdsgrunnlag i landet. Vi påtreffer også personer som tidligere er utvist fra Norge for alvorlige straffbare handlinger, og som har reist inn i Norge på nytt uten tillatelse. Våre kontroller motvirker dermed at det etableres miljøer av personer som ikke har lovlig opphold, og som faller utenom samfunnets nettverk. Vi vet at disse miljøene vil være sårbare for utnyttelse og rekruttering til kriminalitet. Kontrollene er dermed også en viktig del av kriminalitetsbekjempelsen, og da særlig knyttet til vinningskriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, sier Kvigne.

– For liten debatt

Hun erkjenner at problemstillingen er krevende.

– Vi er i en situasjon der vi må tørre å snakke om de andre utfordringene, ikke bare hva enkeltpersoner føler, men også det store bildet. Når OMOD kobler radikalisering av enkeltpersoner opp mot kontroller gjort av politiet, tilbyr de en litt for enkelt forklaring. Radikalisering kommer av et mye mer komplekst bilde enn bare politikontroll, understreker Kvigne, og fortsetter:

– Vi vet at utdanning, tilgang på arbeidsmarkedet, forventninger som ikke innfris, miljø og en rekke andre faktorer spiller inn. Politiet møter befolkningen i mange ulike situasjoner, og det er nødvendig at vi i alle disse møtene vektlegger en god dialog. Det er neppe dekning for særlig å peke på den kontroll politiet foretar etter utlendingsloven som forklaringen på hvorfor radikalisering skjer.

Hun er bekymret for at debattene rundt dette blir for liten.

– Dette problematiske området må ikke bare rette seg mot hva enkeltpersoner føler, sier Kvigne.