En motorvei for kriminalitet

– Det er helt klart at Latvia har et korrupsjonsproblem, og det er en kjempefordel for organiserte kriminelle, forteller han til Politiforum.

Informasjonsutvekslingen mellom politiet innad i EU, og bevegelsesfriheten i Schengen-området, gjør at kriminelle kan bruke Latvia som et springbrett videre inn i Europa. Både kjøp av intern politiinformasjon og sviktende godskontroll gir fordeler til kriminelle.

– Hvis ikke politiet i Latvia kontrollerer frakten videre inn i Schengen-området, så blir dette en veldig bra mulighet til å smugle inn narkotika, kvinner, hva som helst. Det skaper en motorvei for kriminalitet der oppe, rett inn i EU.

- Veldig sjokkerende

Sammen med Eurocop-president Heinz Kiefer var Velleman på befaring hos det latviske politiet i februar. Det ga økt grunn til bekymring.

– Situasjonen i Riga var veldig sjokkerende. Det er knapt mulig å forestille seg hvordan politiet i Latvia fortsatt er i stand til å arbeide under slike dårlige arbeidsvilkår, og i et så dårlig arbeidsmiljø. Det fortjener de vår respekt for, sier Velleman.

Samtidig er det ikke bare arbeidsforholdene som er problemet, men også manglende utdanning, kompetanse og ressurser hos politiet. Det gjør det vanskelig å håndtere oppgavene de er satt til på en god måte.

– Der ligger den store utfordringen. Dette er personer som håndterer informasjonsutvekslingen med andre Schengen-land, som går på bekjempelse av blant annet organisert kriminalitet og terrorisme.

Eurocop har tatt opp situasjonen i Latvia med EU-parlamentet tidligere, men Velleman sier de vil gjøre det igjen. De skal også ta opp saken i EU-kommisjonen, mens de nordiske politiforbundene varsler at de vil diskutere Latvia under sitt årsmøte 23. mars.

– Dette er først og fremst et kjempestort arbeidsmiljøproblem, men det påvirker også det latviske politiets mulighet til å bidra til europeisk sikkerhet. Med 40.000 Euro kan hvem som helst bosette seg i Latvia og få tilgang til alle Schengen-landene, forklarer Velleman.

– Da blir det klart hvilket problem dette er. Det handler faktisk ikke bare om arbeidsmiljøspørsmål, men om EUs innenrikspolitikk, og det må andre medlemsland ha en sterk interesse av å gjøre noe med, legger han til.

22. og 23. mars skal Eurocop vende tilbake til Latvia, hvor de håper å få ta opp saken med landets politidirektør og den avtroppende innenriksministeren.

Menneskerettigheter

Et annet problem ved forholdene i det latviske politiet, er landets håndhevelse av forpliktelsene ved europeiske arrestordrer. Det gjør det mulig for latvisk politi å anholde personer som er ettersøkt for lovbrudd i andre Schengen-land.

– Det kan for eksempel være en norsk statsborger som er mistenkt for et lovbrudd. Og hvis de blir anholdt i Latvia, så havner de i latvisk fengsel. Da kan vi stille spørsmålet: Vil Norge ta ansvar for det? De arrestene vi så, strider jo mot menneskerettighetene, sier Velleman.

Han understreker at det å ha en europeisk arrestordre, er et nødvendig instrument for politiet i Europa.

– Når folk kan bevege seg fritt innenfor Schengen, så blir det nødvendig å kunne ettersøke dem over hele området også. Men det kan bare gjennomføres om det finnes en minimumsstandard.

Eurocop-talsmannen frykter for bevegelsesfriheten i Schengen-området uten en slik standard.

– Det går bare dersom også politiet har sine virkemidler. Europeisk arrestordre er, sammen med informasjonsflyten, tvingende nødvendig for at ikke de kriminelle skal ha størst fordel av bevegelsesfriheten. Om vi ikke finner en løsning på dette problemet, kommer vi ikke til å klare å opprettholde bevegelsesfriheten for personer og gods innenfor Schengen, understreker han.

- Dysses ned

På spørsmål om situasjonen for det latviske politiet er kjent i resten av Europa, svarer Velleman at Eurocop har hatt samtaler både med politi og ambassaderepresentanter fra andre Schengen-land.

– De er veldig bevisste på situasjonen, og vi vil anta at de rapporterer videre. På det operative nivået vet man mye, men inntrykket er at det på et politisk nivå finnes en motvilje mot å ta problemet innover seg. I stedet dysses det ned, med håp om at det går over, noe vi synes er uansvarlig.

– Er du optimistisk i forhold til å løse problemene i det latviske politiet?

– De blir ikke løst i morgen. Men vi må være optimistiske, for alternativet er å risikere en av EUs største prinsipper, nemlig bevegelsesfriheten.