Ny politihøgskole ser ut til å la vente på seg. Studenter og ansatte må belage seg på fortsatt lite plass.
Ny politihøgskole ser ut til å la vente på seg. Studenter og ansatte må belage seg på fortsatt lite plass. (Foto: Torkjell Trædal)

Drømmen om ny politihøgskole blir fjernere

Plassmangel gjør at Politihøgskolen betaler rundt 100 millioner kroner årlig i leie. Men ny PHS er strøket fra statsbudsjettet og utredningene som skulle gjøres i år er ikke gjort.

Politiet skal bli flere. Men i flere år har det vært klart at Politihøgskolen (PHS) ikke har nok plass til studentøkningen som har vært de siste årene. Lokalene er heller ikke tilpasset treningen det er behov for. Det får konsekvenser.

I en rapport der PHS har utredet skolens behov ved drift på fire studiesteder, kommer det fram at PHS leide undervisnings- og treningslokaler for 86 millioner kroner i 2012. I tillegg beregnet PHS over 21 millioner kroner til økte husleieutgifter fra 2014 og 2015, som følge av utbygging og tilpasninger av bygningene. Har beregningene slått til, ligger leieutgiftene på rundt 100 millioner kroner i året.

– Situasjonen er at vi har utdanning på fire steder. Det er kostnadskrevende, men for å få plass til alle studentene er det slik vi må gjøre det, sier rektor Nina Skarpenes til Politiforum.

Politihøgskolen må ifølge rapporten også bruke betydelige summer på å frakte studenter til og fra leir, dublere stillinger og utstyr på flere studiesteder, holde møter og organisere eksamener.

Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, sier hun ønsker seg ny skole, men forstår at det nedprioriteres.

Til tross for at PHS har skissert midlertidige grep, var dommen i rapporten var likevel klar: ”Dette er løsninger som ikke vil kunne dekke Politihøgskolens behov på lang sikt.”

Strøket fra statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2012 ble plassmangelen viet plass. I statsbudsjettet 2013 stod det at Politidirektoratet ba PHS utrede driften på de fire studiestedene.

PHS har, med bakgrunn i en utredning fra Statsbygg, lagt fram tre alternativer til utbygging av Politihøgskolen på Majorstuen i Oslo. Prisene for de tre alternativene er beregnet til mellom 1 milliard og 1,7 milliarder kroner.

Neste steg mot ny PHS var at Politidirektoratet (POD) skulle gjøre en konseptvalgutredning (KVU). I statsbudsjettet for 2014 stod det at POD skulle gjennomføre en slik KVU i år. Dette var også nødvendig for å kunne realisere en ny høgskole til 2020.

Men POD har ikke gjennomført KVU-en i år. Og i forslaget til statsbudsjett for 2015 har ikke regjeringen nevnt verken plassmangel eller ny PHS med et ord. Håpet om ny PHS har kjølnet.

– Vi har vært ærlige på at det beste hadde vært én stor politihøgskole med ett eller to campus. Det ville vært mer kostnadseffektivt. Samtidig har jeg forståelse for at Politihøgskolen må prioriteres nedover. Politiet står overfor mange store investeringer, som for eksempel beredskapssenter og IKT-satsing. Vi forholder oss til det, sier rektor Skarpenes.

Ansatte i brakkebygg

Skarpenes mener imidlertid ikke at plassmangelen går utover kvaliteten på utdanningen.

– Nå bygger vi ut nye kontorer i kjelleren her i Oslo. Utover det er det ikke mye å ta av. Men til tross for at kapasiteten er sprengt og byggene ikke er så godt egna til politiutdanning, mener jeg at det ikke går utover kvaliteten på utdanningen, påpeker Skarpenes.

Modulbygget PHS
Modulbygget PHS
Studentene stiller opp første studiedag. Bak dem ligger modulbygget til venstre og verneverdige deler av PHS til høyre.

– Vi må nok belage oss på dette i lang tid. Vi jobber for så gode studie- og arbeidsforhold som mulig. Vi ønsker å samle utdanningene, men det er mye norsk politi trenger nå, slår rektoren fast.

Rundt 70 ansatte jobber i dag i et såkalt modulbygg ved PHS på Majorstua – et midlertidig brakkebygg med godkjenning som utløper i 2016.

Det er ingen løsning klar som kan erstatte modulbygget. Trolig må PHS i løpet av neste år søke om godkjenning for å fortsatt kunne bruke bygget, på tross av at ansatte har meldt om støy og lite gunstige arbeidsforhold.

Plassmangelen merkes også på andre måter blant de ansatte og studenter.

– Vi merker at det er trangt her, ved at vi har problemer med å få på plass undervisning, opptak og eksamen. Vi har for få rom og av og til for små rom, forteller Siri Almaas i studieadministrasjonen på Majorstua, før hun skynder seg videre til arbeidsoppgavene.

Studentrådsleder Even Bentz Sollie forteller at studentene ofte har forelesninger på en barneskole.

– Undervisningsplass er det største problemet. Nå har vi forelesninger på Marienlyst skole, som ikke er egna til det. Det er små og vonde sitteplasser og dårlig luft, forteller Sollie.

I tillegg er det mangel på leseplasser og grupperom.

– Det er også dårlig tilrettelagt for praktiske øvelser og taktisk trening. Vi ønsker en skole med plass til det antallet studenter som går der, sier Sollie.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Modulbygg PHS
Modulbygg PHS
Rør i taket og trange kontorer preger brakkebygget ved PHS der rundt 70 ansatte jobber.

PHS skal utrede videre

Assisterende politidirektør Vidar Refvik bekrefter det rektor Skarpenes sier: Politiet har mange store oppgaver framover og må prioritere. Han nevner blant annet strukturreformen, beredskapssenteret, IKT-løft og Merverdiprogrammet.

– Disse områdene er hver for seg store og samlet sett en stor utfordring å gjennomføre for politiet de neste årene. Vi må derfor prioritere. På kort sikt er ny politihøgskole ikke en prioritert oppgave, men vi ser helt klart at det er utfordringer som vi må være tett på.

Refvik mener dagens høye studentantall vil trappes ned når politiet når 2 politifolk per 1000 innbyggere. Dermed vil behovet minke. Han påpeker at de forrige uke hadde et møte med Politihøgskolen og at de har god dialog.

– På dette møtet diskuterte vi de problemstillingene som reises av Politiforum. Vi drøftet konkret lokalitetsutfordringene, og avtalte at Politihøgskolen raskt skal utarbeide en plan og legge fram konkrete forslag til løsninger på de utfordringene skolen har på kort sikt. Dette betyr at vi ikke har lagt denne problemstillingen på is, men at vi arbeider sammen for å finne fram til de gode løsningene på både kort og lang sikt, forklarer Refvik.

Bilde_2137_lrg.jpg
Bilde_2137_lrg.jpg
Assisterende politidirektør Vidar Refvik.

– Hvorfor er det ikke gjennomført en konseptvalgutredning i år, slik det står i statsbudsjettet at POD skal gjøre i 2014?

– Dette skyldes at vi har behov for en mer helhetlig vurdering av dette før vi tar endelig stilling til å igangsette et slikt arbeid. Det er viktig å ha en dialog om dette med Justisdepartementet, men også med Politihøgskolen, før vi tar stilling til både om og eventuelt hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Vi drøftet dette forrige uke, og skal fortsette med det i januar, sier Refvik.

– Intet nytt å melde

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke svare på om de nedprioriterer ny PHS når ny høgskole ikke lenger er nevnt i statsbudsjettet og sier det er POD som skal svare på spørsmålene. I en e-post opplyser departementet at årsaken til at ny PHS ikke lenger er nevnt, er at det ikke er noe nytt å melde i saken. Det er POD som skal spille inn hva de vil prioritere, skriver departementet.

Assisterende politidirektør Refvik sier det også handler om politisk vilje for å realisere drømmen om ny PHS.

– Midler til bygging og drift av en eventuell ny skole må på ordinært vis behandles av Regjeringen og vedtas av Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Dette vil derfor også være et spørsmål om politiske prioriteringer. Politidirektoratet har ikke satt av midler til dette på inneværende eller neste års budsjett. Politidirektoratet viser også til at Politihøgskolen har et eget kapittel/post på statsbudsjettet, som styres av Justis- og beredskapsdepartementet, avslutter Refvik.

Til toppen