Dialog som metode
Samfunnet krever at politiet endrer seg. Jeg er og har vært en tydelig stemme, for endring og utvikling.
I en artikkel den 3. september påstår Dagbladet at jeg leverer en «bredside mot naiv innvandringspolitikk». Det stemmer ikke. Min metode er dialog, internt i politiet og eksternt, i møte med alle – uavhengig av om samtalepartneren er norsk eller utlending, lovlydig eller kriminell.
Politiet trenger kritiske røster, med et klart mål om bedre polititjenester og et tryggere samfunn. Igjen er hovedmetoden dialog, ikke stridsteknikk og konfrontasjon slik artikkelen i Dagbladet skaper et inntrykk av.
Men jeg er bekymret for kriminalitetsutviklingen i Oslo og Norge generelt og politiets evne til å forebygge og bekjempe gjengrelaterte utfordringer spesielt. Det har jeg gitt klart uttrykk for, i dialog med ledere og kolleger i politiet. Og på mitt fagfelt – bekjempelse av organisert kriminalitet – har jeg levert samme klare budskap og analyse i den offentlige diskusjonen.
Det har krevd mot. Men utvikling og endring skapes av modige medarbeidere og ledere, som slipper til med konstruktiv kritikk. Jeg ønsker meg en politietat og et Oslo politidistrikt som gir rom for en åpen og ærlig faglig diskusjon.
Distriktledelsen har nylig vist meg tillit ved å tiltro meg stilling som rådgiver i politimesterens strategiske stab. Det er et oppdrag jeg ser frem til å ta fatt på, som alltid med åpen og ærlig dialog som hovedverktøy.
