Salten politidistrikt har landets eldste kjøretøypark. De har også kjøpt få nye patruljebiler.
Salten politidistrikt har landets eldste kjøretøypark. De har også kjøpt få nye patruljebiler. (Foto: Wikimedia Commons)

Dette distriktet har politiets soleklart eldste kjøretøy

Mens distriktene helt i nord har mange kjøretøy og et distrikt i sørvest har de nyeste, har politiet i Salten bare registrert seks nye patruljebiler de siste ni årene.

Salten politidistrikt har Norges eldste bilpark. Det viser tall Politiforum har fått hentet ut fra Vegvesenets motorvognregister.

Status på bilparken til distriktet med hovedsete i Bodø er følgende:

  • Gjennomsnittlig alder på kjøretøyene er over 12 år.
  • Siden 2006 har Salten registrert seks nye patruljebiler. Færrest i landet.
  • Under én ny patruljebil per 20. politiårsverk.

Se statistikken for ditt distrikt her.


Eldre biler som må gå langt

Dette gjør at Salten-politiet har den klart eldste kjøretøyparken i landet. Nest eldst er Vestoppland, der kjøretøyene i snitt er registrert på tampen av 2004.

Totalt stod distriktet registrert med 38 kjøretøy i motorvognregisteret per desember 2014, seks av dem patruljebiler registrert etter 2006. Til sammenligning har nabodistriktene Helgeland og Midtre Hålogaland registrert 17 slike biler hver i samme periode.

I Bodø har politiet tre majer. To fra henholdsvis Mercedes-Benz 2011 og 2009, som har gått 192.000 og 256.000 kilometer. Og én 14 år gammel Toyota Hiace fra 2001 som de har arvet fra et lensmannskontor.

Bilen fra 2011 er den som koster mest i reparasjoner, opplyser materiellansvarlig André Almbakk i Salten politidistrikt. Og høye reparasjonsutgifter går ytterligere utover budsjettet, som fra før ikke har rom til mange nye biler, forteller PF-leder i Salten Geir Nordkil.

– Vi har bare skiftet ut det mest prekære. De budsjettene vi får gir ikke rom til mer. Vi har fått noen midler til økning av stillinger de siste årene, men det blir ikke penger igjen til å skifte ut materiell. Investeringsplanen vår, som omfatter blant annet biler, forskyves fra år til år. Vi har ikke vært i nærheten av å kunne å bruke det planen sier at vi skal på investeringer.

– Sikkerheten er bedre i nye biler

Alderen på de sivile bilene kommer ikke fram i Politiforums tall, men Nordkil opplyser om at de fleste bilene er over ti år gamle. De fleste er registrert i 2003.

– De som jobber med bilene her er nøye på at vi ikke bruker biler som ikke er trygge. Vi kjører ikke i trafikkfarlige biler. Men det er klart at eldre biler ikke har den samme sikkerheten og kjøreegenskapene som de nye bilene, slår Nordkil dast.

– Det er bra å ha folk, men skal man ha tilstedeværende politi må man jo ha biler også. Standarden må være noe mer enn bare det å overholde minstekravene, mener lokallagslederen.

Materiellansvarlig Almbakk kan fortelle at distriktet har flere eldre biler som har gått langt. På Røst og Værøy, øyene utenfor Lofoten som til sammen har litt under 13 kilometer fylkesvei, har bilene gått likevel rukket å gå langt.

– På Røst har vi en uniformert Volvo V40. Den har gått 281.000 kilometer, sier Almbakk.

Statistikken viser imidlertid at Salten ligger i toppen når det kommer til antall biler per politiårsverk.

Se statistikken for ditt distrikt her.


Mange biler helt i nord

Distriktene helt i nord kommer høyt på statistikkene. Østfinnmark politidistrikt og Vestfinnmark politidistrikt troner øverst når det gjelder antall kjøretøy per politiårsverk, og begge er inne på topp fire når det kommer til alderen på parken.

Disse to distriktene har imidlertid behov for en del spesialkjøretøy. I Vestfinnmark er blant annet reinpolitiets kjøretøy registrert, noe som kan trekke opp antallet og alderen på kjøretøyene.

Follo politidistrikt har ifølge tallene fra motorvognregisteret oppgradert kjøretøyparken de siste årene. De har landets nest nyeste kjøretøypark og de nyeste patruljebilene fra 2006 og fram til i dag. Men de har fortsatt færrest kjøretøy per politiårsverk.

Pål Bjelland, politioverbetjent i Follo, forteller at de for fire år siden sleit økonomisk, og at det fikk konsekvenser for bilparken.

– Distriktet hadde en anstrengt økonomi, og det var ikke mulig å avsette penger til kjøp av nye biler. Bilparken ble gammel, med høy km/stand. Enkelte av Volvo patruljebilene hadde kjørt 4-500 000 km.

Distriktet kjøpte bare én bil mellom 2010 og 2012. Men da distriktet ble ferdig med omorganisering, ble det på nytt midler til nye patruljebiler.

– Vi brukte tiden fra 2010 til 2012 på å friskmelde økonomien. I 2013 ble det etter en investeringslan kjøpt inn fem nye Passat patruljebiler, og i 2014 ble det kjøpt inn seks. Vi har bestilt en ny i 2015, forteller Bjelland, og legger til:

– Vi har fortsatt flere eldre Volvo patruljebiler i tjeneste.

Nyest i sørvest

Den aller nyeste kjøretøyparken befinner seg i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Her er kjøretøyene i snitt registrert i 2011. Distriktet har kjøpt hele 22 nye patruljebiler siden 2006. Det utgjør nesten halvparten av hele kjøretøyparken.

Å tenke langsiktig er nøkkelen, mener administrasjonssjef Modolf Haraldseid.

– Da jeg startet i jobben rundt år 2000 var kjøretøyparken av en sånn karakter at vi var bekymra for å bli stoppet av biltilsynet. Vi lagde derfor en langsiktig plan der vi hadde som mål å sette av 3-4 prosent av budsjettet til investeringer, deriblant kjøretøy. Det har bidratt til økonomi til å oppgradere kjøretøyparken, forklarer Haraldseid til Politiforum.

De administrative bilene i distriktet byttes også ut ofte, opplyser han.

– Politiets Fellestjenester har gode avtaler når det gjelder administrative kjøretøy. Der kan vi kjøpe nye biler til en god pris, og når vi selger dem etter rundt tre år slipper vi å tape så mye. Det bidrar til å holde kjøretøyparken ung, mener Haraldseid.

Han legger til at de uniformerte patruljebilene i Haugaland og Sunnhordlan politidistrikt trolig er like nedkjørte som i andre distrikter.

– Men vi sørger for at patruljebilene går nok, slik at de kan byttes ut relativt hyppig. Det handler om å legge mye arbeid ned i budsjettering og ha en sunn balanse mellom utgifter til lønn, drift og investeringer. Det kan være dyrt å være fattig også i politiet, avslutter Haraldseid.

Til toppen