Situasjonen på Storskog er spesiell. Det blir sene kvelder både for politifolk og asylsøkere.
Situasjonen på Storskog er spesiell. Det blir sene kvelder både for politifolk og asylsøkere. (Foto: Torkjell Trædal)

– Det har vært helt vilt

Lange vakter, lite fri og trange lokaler. Bli med inn på grensestasjonen på Storskog.

Klokka nærmer seg midnatt. Strømmen i de midlertidige brakkene på Storskog grensekontrollsted, der asylsøkerne venter, har gått. Asylsøkere som ventet skrudde på alle kokeplatene på en stekeovn for å holde varmen. Sikringa gikk. Gradestokken viser minus tolv grader.

En sikring i en brakke er imidlertid enkelt å fikse. I alle fall sammenlignet med situasjonen de ansatte på grensestasjonen står i.

De siste ukene har politifolk og grensekontrollører på Storskog jobbet store mengder overtid. Grensa til Russland stenges klokken ni hver kveld, men arbeidsdagene har vart til langt på natt likevel. Det kommer den til å gjøre i natt også, etter at 137 syklende asylsøkere kom over grensen.

– Det har blitt mye overtid. Vakter har vart i 14 eller 16 timer, forteller en av de ansatte.

En annen har jobbet tre uker uten fri.

– Det har vært helt vilt.

Sjefen for grensekontrollstedet, Stein Kristian Hansen, forteller at kveldsvaktene som starter klokken 14 dagen før, har jobbet til morgenvakten kommer på jobb klokken sju neste morgen. Politiet bryter arbeidsmiljøloven og arbeidet har gått i ett. De kan ikke annet, for menneskene strømmer på og politifolkene for få.

Den lille grensestasjonen på Storskog har tatt imot 4774 asylsøkere i år, og rundt en tredel av alle asylsøkerne som har kommet til Norge i høst.

Klokka er ti på kvelden og det er et tosifret antall minusgrader ute når politiet skal gjennomføre samtaler med de siste asylsøkerne for kvelden.
Klokka er ti på kvelden og det er et tosifret antall minusgrader ute når politiet skal gjennomføre samtaler med de siste asylsøkerne for kvelden. Foto: Torkjell Trædal

Ikke plass til politifolk eller asylsøkere

Tre anleggsbrakker, to røde og én blå, står på enden av den åpne plassen utenfor grensetasjonen. De er nummerert fra én til tre. En lyktestolpe kaster gult gatelys ned på den snødekte asfalten.

– Det er høyt arbeidspress, og man må jobbe effektivt for å få folk til mottakene. Det er lite tid til å sitte ned og ta lunsjpauser. Noen dager er vi OK bemannet, andre dager er vi færre. Og da får du kanskje rekordhøyt antall ankomster, forteller politibetjenten.

Når asylsøkerne kommer over grensa til Norge er brakke nummer én første stopp. Det er ikke plass til å ta de imot inne på grensestasjonen. Opp mot 200 personer har vært innom brakkene daglig.

Deretter har det vært samtaler med én og én asylsøker i de andre to brakkene, før visitering. Mens asylsøkerne venter på å fraktes fra Storskog til et mottak eller hotell i Kirkenes, venter de i et oransje telt satt opp av Sivilforsvaret. De får servert nudler av politibetjentene.

Til vanlig er de én politioverbetjent, én politiførstebetjent og tre politibetjenter på Storskog. I tillegg kommer sivilt ansatte grensekontrollører og tollvesen. Allerede før asyltilstrømningen var trafikken ved grensestasjonen høyere enn det stasjonen er bygd for.

Den siste tiden har antallet ansatte økt kraftig. Politiet har oppbemannet. Politiets Utlendingsenhet har hatt flere personer utplassert her. Tollvesenet har sendt mer personell og vil sende enda flere.

Rundt 40 ansatte har delt på to dusjer, én for menn og én for kvinner. De mange asylsøkerne har delt på to toaletter som er tilgjengelige for de reisende.

– Forholdene har ikke vært bra. Det har vært mye søppel her, og toalettene har ikke akkurat vært innbydende, forklarer en politibetjent.

For de ansatte vil forholdene trolig kunne bedre seg noe framover. Før helgen kom ekstra brakker og garderober på plass som midlertidige løsninger. Det er også opprettet et eget mottak ved flyplassen, der PU har flyttet sine mannskaper og tar seg av signalisering – fingeravtrykk og foto. Tidligere skjedde dette også på Storskog.

Asylsøkerne kommer med sykkel over grensa som følge av russiske lover.
Asylsøkerne kommer med sykkel over grensa som følge av russiske lover. Foto: Torkjell Trædal

Unge og nyansatte får ikke opplæring

Eiker og pedaler stikker opp av en svær konteiner stappull av iskaldt metall og gummi. Frosten ligger på setene til de rundt tjue syklene som står lent mot et trappegelender. Syklene er ferdig med jobben, etter å ha blitt syklet på bort den 60 meter lange veien fra den russiske grensestasjonen til bommen som utgjør Schengens yttergrense i nord.

De tre PB1-stillingene på turnuslista er bemannet av betjenter som har gått ut av PHS i 2013, 2014 og 2015. Ettersom politiet leder grensekontrollstedet, er det den eldste av disse som til enhver tid har det stedlige ansvaret når politioverbetjenten eller politiførstebetjenten ikke er på jobb.

På nattestid har betjentene i midten av 20-årene vært ledere politi, grensekontrollører, PU-bistanden og tollvesen, selv om ansatte som kommer for å bistå er eldre eller har høyere grad. Den eldste av dem har ansvaret, læringskurven er bratt.

Heldigvis kommer tre mer erfarne betjenter fra Kirkenes til Storskog i disse dager, for å bistå med innsatsledelse.

Politiet i Østfinnmark fikk i høst 24 ekstra, midlertidige stillinger til å takle situasjonen. Det innebærer litt over et par ekstra stillinger på hvert skift, og halvparten av stillingene er nå kommet i jobb. Felles for de nyansatte er at de er unge.

De 24 nye stillingene som nettopp har kommet eller er på vei, besettes også av ansatte uten mye erfaring fra grensekontroll.

– Jeg kom hit på mandag, forteller én av de unge betjentene som har blitt ansatt raskt for å hjelpe på bemanningen.

Politioverbetjent Stein Kristian Hansen forklarer at det er lite tid til å lære opp de unge, som ofte ikke har erfaring med grensekontroll.

– Vi er nødt til å spørre dem om hva de kan, og deretter må de settes i arbeid.

Grensekontrollør Vidar Søderholm og politiførstebetjent Bjørn Gunnar Johnsen tar en pause på natten.
Grensekontrollør Vidar Søderholm og politiførstebetjent Bjørn Gunnar Johnsen tar en pause på natten. Foto: Torkjell Trædal

Ansatte: – Vi blir slitne

– Ja, jeg blir sliten, erkjenner en politimann.

Han hadde flere titalls overtidstimer forrige uke.

– Dette skal jo gjøres i tillegg til vanlig tjeneste også. Man blir psykisk sliten og lei.

Likevel sitter smilet løst hos de ansatte. Kanskje er det sånn de holder energien oppe.

Grensekontrollørene Sven Roger Kaspersen og Vidar Søderholm, og politiførstebetjent Bjørn Gunnar Johnsen vugger fram og tilbake i hver sin kontorstol. De konstaterer nok en sein kveld, uten å se familien.

– Arbeidssituasjonen settes på prøve, sier Søderholm.

– Ja, nå må vi pinadø begynne å jobbe, fleiper Johnsen.

Han jobber egentlig i Vadsø, 17 mil unna. Men etter at morgenskiftet i Vadsø var over i ettermiddag, satt han og en kollega seg i bilen og kjørte for å jobbe videre på Storskog.

I et rom ved siden av dem sover tolv asylsøkere som har trukket asylsøknadene sine eller åpenbart ikke har grunnlag for asyl og som skal bortvises, på benker og gulv. De tre diskuterer hvordan de skal løse transport til overnatting i Kirkenes midt på natta, snaut 15 kilometer unna.

Asylsøkere må levere inn pass for sjekk. De kommer fra en rekke land, blant annet Egypt.
Asylsøkere må levere inn pass for sjekk. De kommer fra en rekke land, blant annet Egypt. Foto: Torkjell Trædal

– Vi har sittet mye utover nettene. Du vet aldri når du kan gå hjem, selv om vakta egentlig avsluttes klokken 21. Men kanskje er det verst for de hjemme. Hvis jeg er hjemme, så hører jeg ofte «Er du hjemme i dag, så hyggelig!», beskriver Kaspersen.

– Det går greit for meg så langt, men kan ikke være sånn for alltid, legger han til.

– Kanskje bør turnus legges om litt, slik at man får noe lenger vakter, sier Kaspersen.

Mangler fortsatt bemanning

Stein Kristian Hansen gnir seg i ansiktet og lukker døren til kontoret sitt. Det gir ham er øyeblikks ro. Bygget har bare et par kontorer. Politioverbetjenten og lederen for stasjonen må ut på gangen selv, dersom det må gjennomføres et dypere intervju på kontoret hans.

Hansen er konsis i sin beskrivelse.

– Situasjonen er hektisk, utfordrende og ressurskrevende.

For å håndtere 100 ankomster i døgnet, har de beregnet at det må være rundt elleve ansatte til stede på skift. Men med overtid er de bare akkurat, og det kommer langt over hundre, ofte rundt 150. Tidligere i høst kom enda flere.

– Men det er et samfunnsoppdrag som må løses også. Loven er slik at vi skal registrere alle som kommer til landet. Det forholder vi oss til og derfor blir det dessverre mye overtid, sier Hansen.

– Hvor lenge kan dere holde det gående sånn?

Stein Kristian Hansen, leder på Storskog, har hektiske dager.
Stein Kristian Hansen, leder på Storskog, har hektiske dager. Foto: Torkjell Trædal

– Helst bør det være sånn kortest mulig, så vi kan få normal arbeidstid. Men ressurser og lokaliteter tilsier noe annet. Vi har jo fått nye stillinger, men vi har ikke plass til å gjøre av dem.

– Og hva skal til for å bedre situasjonen?

– Da må vi jo ha flere å spille på da. Vinteren er også i en tid der folk vil bli syke. Vi tåler ikke mye nedgang i bemanning, sier Hansen, og legger til at han setter stor pris på innsatsen de ansatte viser.

Frykter også for ledernes helse

En av grensekontrollørene er også nestleder i Politiets Fellesforbund i Østfinnmark. Bjørn Tharaldsen forteller at han også ser tegn til slitne ledere ved grensestasjonen og i distriktet. Han mener lederen for Storskog har jobbet mye over lenger tid.

– De er overarbeidet og jeg synes det virker som de har hatt høy press på seg for å rapportere, i stedet for å lede. Det kan gå utover hvordan tjenestelistene er satt opp, men det er ikke minst trist hvis det også går utover helsen deres, sier Tharaldsen.

Foreløpig ser ikke lederne noe som tyder på at tilstrømningen skal avta. Jule- og nyttårsferien henger i en tynn tråd.

– Jeg er redd lederne skal bli syke, sier Tharaldsen.

– Ikke nytt med belastning

Tillitsvalgt Bjørn Tharaldsen mener det har vært stor arbeidsbelastning har det vært lenge på Storskog.

– Det har vært dårlig bemanna på tjenestelista i to-tre år, og det har vært problemer med bemanning siden grensetrafikken økte i 2011-2012. Jeg kjenner igjen presset fra den gang, og da ble folk syke.

Tharaldsen påpeker at det blant annet ikke er tid for paroler. Han lurer på hvor de 24 nyansatte skal utføre sitt arbeid. Inne er det ikke plass. Ute er det allerede under 10 kuldegrader.

– Da det var flere her ute for litt siden gjorde vi andrelinjesjekk av asylsøkere i passluka. Å stille intime spørsmål om enkeltpersoner på den måten er ikke hyggelig for de ansatte eller for asylsøkerne, sier Tharaldsen.

Ellen Katrine Hætta, politimester.
Ellen Katrine Hætta, politimester. Foto: Thomas Haugersveen

– Vanskelig å spå framtiden

Politimester i Østfinnmark, Ellen Katrine Hætta, vet at de ansatte er slitne.

– Mange av de ansatte på Storskog er unge med lite erfaring fra denne typen arbeid?

– Ja, men de er fantastisk dedikerte og flinke. Jeg har vært der en del selv og sett innsatsen som legges ned både helg, natt og kveld. De er slitne av og til, men de smiler også. Jeg er stolte av dem, sier Hætta.

Politimesteren synes det er vanskelig å spå situasjonen framover.

– Akkurat nå synes jeg ikke det ser så halvgalt ut, men det vil fortsatt være en vanskelig situasjon på tross av 24 nye stillinger. Da vi fikk de 24 stillingene hadde vi tatt imot 878 migranter. Nå har situasjonen endra seg. Tallene er på godt over 4000 nå.

Samtidig ble stillingene tildelt med tanke på at situasjonen skulle eskalere. Foreløpig er halvparten av de 24 stillingene på plass, og snart vil den andre halvdelen være i jobb. Hætta tror det vil hjelpe.

– Hvis vi ser på dette som noe mer permanent ordning, må vi se på om vi kan få til en bedre løsning på tjenestelistene enn det vi har klart til nå også. Vi klarer jo å holde ut slik det er i dag, men vi har trukket inn folk fra andre regioner. Det vil kunne gjøre i større omfang etter hvert, forklarer Hætta.

Hun tror at distriktet skal kunne klare å ivareta flyktningstrømmen og andre oppgaver etter hvert.

– Jeg har tro på at vi skal få til det når alle 24 stillinger i sirkulasjon, og med litt bidrag fra andre steder. Vestfinnmark politidistrikt har blant annet tilbudt å stille med mannskaper, sier politimester Ellen Katrine Hætta.

Til toppen