Illustrasjon
Illustrasjon (Foto: Torkjell Trædal)

Det er flaut. Brannvesen og ambulanser må nesten alltid vente på politiet i utkantene

Espen Huset tar opp hvor stor forskjell det er på bemanning og ressurser hos nødetatene.

Jeg vil belyse noen av de utfordringene vi har i distriktet og representerer lensmannskontoret i Valdres i Innlandet politidistrikt. 

Vår tjenesteordning er en kombinasjon av aktiv tjeneste og reservetjeneste.

Valdres er et dalføre med cirka 20.000 faste innbyggere. Det er en attraktiv hytteregion og turistdestinasjon. Det vil si at innbyggertallet kan tredobles ved høytider, festivaler
og enkelte helger. 

Vi deler nok sannsynligvis de samme utfordringene som mine kollegaer har i fjellregionene Hemsedal, Trysil og Hafjell.

På kveld og helgene har vi kun én patrulje til å dekke hele vaktregion som er cirka 16 mil lang. 

Hvis vi står på Beitostølen er det 14 mil til nærmeste patrulje for å bistå oss. Da kan det være en utakknemlig oppgave å være politi hvis man trenger bistand fra andre kollegaer. 

Til sammenligning har ambulansetjenesten i Valdres fire ganger så stor bemanning som oss.

De er alltid bemannet med åtte personer og er fordelt på tre steder med fire ambulanser. De ligger klare på basen. 

Brannvesenet har 10 brannstasjoner og 120 tilkallingsvakter.

Fra politiet er vi kun to tjenestepersoner på vakt, og på natta i ukedager er vi på tilkalling hjemme.

Jeg synes det er rart at det er så stor forskjell på nødetatene våre. 

Når oppdrag skjer på natten i ukedagene må så å si alltid brannvesenet og ambulanse vente lenge på politiet. Det er flaut.

Det er ingen tvil og at det er forskjell på polititilbudet publikum får i by og land. Vi føler at terskelen for å sende oss ut fra beredskap er for stor. At vi ikke har aktiv nattevakt på ukedag sparer distriktet mye penger på.

Da bør vi sendes ut fra vår beredskap når det blir meldt et behov fra publikum. Vår utfordring er at skal en del til før operasjonssentralen sender oss ut, fordi da utløser oppdraget overtid. Og overtid blir ikke gitt før det virkelig trengs.

Vi har merket det sterkt da det vært pengenød i distriktet for da skrus overtidskrana igjen.

Terskelen for å sende oss ut fra beredskap øker da drastisk og blir uforsvarlig høy, på grunn av føringer som har blitt gitt til operasjonssentralen.

Som politimann synes jeg det er flaut og uriktig overfor publikum i distriktene som vi skal betjene. Det går på bekostning av vår yrkesstolthet når publikum spør oss om hvorfor vi ikke kom da de trengte oss. 

Når det er sagt er det enklere for oss i Valdres å få fraktet folk i arrest etter at vi ble samlet til Innlandet.

Nå får vi andre patruljer til å møte oss i større grad enn før. Så mitt budskapet er at vi også må kjempe for at utkantene får tilstrekkelig mannskap, tjenesteordninger og ressurser for å løse  samfunnsoppdraget på en god og sikker måte.

Til toppen