Denne kompetansen vil ikke politiet ha

Disse fire studentene besitter en ekstrem kompetansepolitiet ikke har bruk for.

Dyktige. Marianne Pedersen, Marius Erlandsen, Tore Eggen og John Ola Volden (foto: Thomas Berg).

- Internettkriminalitet er en av de raskest voksendetrendene i samfunnet, men politiet satser minimalt på området.

Det mener Marianne Pedersen (Computing Science vedUniversity of Glasgow, Luftforsvarets Befalsskole og business management),Marius Erlandsen (Master of Management og Bachelor of Business), Tore Eggen(Hærens Våpentekniske fagskole, med spesialisering innen elektronikk,finmekanikk og optikk, samt spesialisering innen diverse våpensystemer somstyres ved hjelp av optikk og elektronikk, samt spesialisering innen databaserttestutstyr) og John Ola Volden (15 år med teknisk bakgrunn fra Forsvaret,treårig teknisk fagskole elektronikk og optikk ved Hærens VåpentekniskeFagskole, Krigsskolen, Administrativ databehandling ved Høgskolen i Tromsø,Spesialisering innen diverse våpensystemer som styres ved hjelp av optikk ogelektronikk, samt spesialisering innen databasert testutstyr), som til sammen harlang erfaring fra nettopp dette området. De er alle ferdige med tre årsutdannelse ved Politihøgskolen. Problemet er at alle går ut i vanligordenstjeneste og ikke ut i en stilling innenfor IKT og sporing av elektroniskespor.

- Det kan nesten virke som politiet ikke har noe system forå fange opp personer som sitter på en kompetanse de virkelig har bruk for.Jurister med erfaring har en helt annen fremtid i politiet enn oss. Studenterved Politihøgskolen innehar mye kompetanse innenfor ulike fagområder som ikkeblir kartlagt, sier Marianne Pedersen, Marius Erlandsen, Tore Eggen og John OlaVolden.

Liten forståelse

Alle fire mener det generelle nivået på forståelsen i politiet på områdetinternettkriminalitet, økonomisk kriminalitet og elektroniske spor er nærmestlik null.

- Det koster penger å utdanne oss. Derfor er vår klareoppfordring til politidistriktene å bruke oss på det vi er gode på. I USA gikk20 milliarder dollar tapt via internett i 2006. Dette er en dobling fra åretfør. Tallene er selvsagt ikke like store i Norge, men trendene er de samme,sier Pedersen, Erlandsen, Eggen og Volden.

Enorme summer

RuneFløisbonn er leder på datakrimsenteret i Kripos, og er langtpå vei enig med studentene som går ut av Politihøgskolen nå i år.
- Jeg menerhelt klart at politiet må ruste opp sin kompetanse, ressurser, metodiskeverktøy og tilstedeværelse på internett både for å fåbedre forebygging av kriminalitet og bedre etterforskingav lovbrudd i det elektroniske rom. Kripos og Politihøgskolen eri dialog for å gi studentene bedre og mer effektiv opplæring innen elektroniskespor. Norsk politi trenger selvsagt å bygge videre opp under studenter somhar en spesiell interesse og kunnskapsmessig forutsetning for å gå inn i detteområdet. Kripos er spesielt interessert i slike studenter, men vi ønsker ikke åblande oss inn i vurderinger om utplasseringen av studentene, sier RuneFløisbonn.

Ifølge Fløisbonn er kriminalitet innen informasjons- ogkommunikasjonsteknologi i stor grad var knyttet til helt nye kriminalitetsformeri utnyttelse av internett og andre tele- og datakommunikasjonstjenester. SidenIKT spiller en stadig større rolle som drivkraft i utviklingen av samfunnet,påvirker dette også utøvelsen av tradisjonell kriminalitet.

- Dekriminelle tar i bruk teknologi slik at tradisjonellekriminalitet utføres på nye måter. Ofte krever dette at politiet måtilegne seg nye kunnskaper, metoder og verktøy for å etterforske. Det er derforviktig at IKT-kriminalitet de nærmeste årene må ses på som en sammensmelting avnye kriminalitetsformer, bruk av ny teknologi og motiver knyttet tiltradisjonell kriminalitet. Vinningsmotivet har blitt tydeligere de sisteårene, mener Fløisbonn.

Jack Fischer-Eriksen er tidligere politimann og nå ansatt iCanal Digital for å fokusere nettopp på internettkriminalitet.
- Politihøgskolen, både videreutdanningsstudiet ogfordypningsfaget E-spor ved grunnutdanningen har ved flere anledninger blitt«kurset» i vår problemstilling, og ble informert om at det finnes.Tilbakemeldingene har vært gode, sier han.

Store mørketall

Siste mørketallsundersøkelse innendatakriminalitet viser at norske virksomheter ble utsatt foromtrent ca 5000 datainnbrudd og ca tre millioner forsøk pådatainnbrudd. Det anmeldes i størrelsesorden hvert år ca 200 datakrimsaker. Detsamlede tapet for norske virksomheter anslås til ca én milliard kronerdirekte tap og fire milliarder kroner indirekte tap. Det er ca 20-30prosent av anmeldelsene som får strafferettslige reaksjoner og mange sakerblir henlagt.

- De store mørketallene innen datakriminalitet og den økendebruk av IKT innen tradisjonell kriminalitet, kan tyde på at politietmå forvente en større økning i antall saker. En kan også forvente atsakene som skal etterforskes får økt kompleksitet og at elektroniskespor i økende grad kan bli avgjørende som teknisk bevisi saker. Kripos etterforsker 10-20 egne datakrimsaker hvert år og bistårårlig politidistriktene i ca 200 saker med sikring og analyse av elektroniskespor innenfor alle typer kriminalitet, sier Rune Fløisbonn.

Politiet har et problem

Fagansvarlig innenfor IKT-kriminalitet ved Politihøgskolen,Marit Gjerde, mener politiet må ta bedre vare på studenter som går ut av skolensom besitter kompetanse innenfor IKT-området. Men hun er også oppgitt over politietsmanglende evne til å benytte seg av ekspertisen til politifolk som har tattetter- og videreutdanning innenfor dette området. På grunn av kompleksiteten isakene så er det helt nødvendig at dataetterforskerne har mulighet til å drivetesting og simulerings studier på jobb. Det har de i svært liten grad mulighettil i dag. Også forståelsen hos ledelsen for at de trenger mer enn ett verktøyer ofte fraværende. I verste fall kan dette gå ut over rettssikkerheten isakene, ifølge Gjerde.

- Politiet kaster bort store summer når de ikke benytter segav kompetansen innad i etaten. Når enkelte personer med etter- ogvidereutdanning innen for elektroniske spor ikke får jobbe mer enn mellom 40 og50 prosent med slike saker, sier deg seg selv at det er noe galt med systemet.Vi må også anta at anmeldte datakrimsaker vil øke når vi får nyestraffebestemmelser i straffeloven vedrørende denne type kriminalitet, sierMarit Gjerde.

Til toppen