De over 50 må aktivt påvirkes til å stå lenger

Prosjektoppgaven omhandler og drøfter hva som påvirker de politiansatte i deres valg av tidspunkt for å gå av med pensjon, og hvordan dette bør få betydning for strategisk arbeid i politiet. Strategi er å velge retning. Det forutsetter at man har mål, og at man vet hvor man vil. For å nå målet må ulike tiltak gjennomføres. Det er gjennom strategiske tiltak de viktige valgene tas.

Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant alle polititjenestemenn og -kvinner over 50 år, med særaldersgrense, i Hor­daland politidistrikt. Spørre­undersøkelsen ble gjennomført i januar 2008. Av 160 personer svarte 81,3 prosent.

Tema og spørsmål i spørreundersøkelsen ble valgt ut fra tidligere forskning og arbeid om seniorpolitikk, herunder forskning i regi av FAFO og Stortingsmelding nr. 6 (2006 - 2007), «Om seniorpolitikk». Spørreundersøkelsen omhandlet så­ledes relevante og aktuelle problemstillinger, og vi kunne sammenligne resultatene med eksisterende kunnskap om seniorpolitikk. Vi tok med andre ord en «temperaturmåling» vedrørende dette spørsmålet i Hordaland politidistrikt.

Spørsmålene var formulert rundt temaene årsak til tidligpensjonering, motivasjon for å fortsette, tiltak som gjør at en fortsetter og forhold til leder.

Ved Hordaland politidistrikt har man som mål å få et vesentlig antall tjenestemenn og -kvinner til å fortsette i arbeid ut over mulig pensjonsalder. Bemanningssituasjonen i politiet gjør målsettingen aktuell også for andre politidistrikt over hele landet. Undersøkelsen viste at kun 9,2 prosent av de spurte hadde planer om å stå i arbeid ut over mulig pensjonsalder. Av respondentene svarte 30 prosent at de hadde bestemt seg for å slutte. De øvrige vurderte tidligpensjon eller var usikre. Det betyr at svært mange av de over 50 år aktivt må påvirkes for å få dem til å stå lenger i arbeid.

Vedrørende årsak til tidligpensjonering, spurte vi om forhold på jobben, forhold utenfor jobben og økonomiske forhold. En belastende arbeidssituasjon var forhold på jobben som talte for tidligpensjonering. Det samme gjorde forhold utenfor jobben som egen helsesituasjon, mer fritid, tid til familie og ønske om å jobbe andre steder enn i politiet. Og ikke overraskende var økonomi en viktig årsaksfaktor i forbindelse med valg av tidligpensjonering, idet svært mange mente arbeid ga for lite utbytte i forhold til pensjon. Mange ønsket også å ha med turnustillegget i pensjonsgrunnlaget.

Dagens regelverk virker negativt

Vedrørende økonomi og arbeidssituasjonen, er det flere faktorer sompåvirker ønske om tidligpensjonering. En faktor er mulighet for arbeid i tillegg til pensjon. Et annet forhold er situasjonen for skiftarbeiderne. Av de spurte svarte rundt 60 prosent at det å slippe nattevakter i stor eller meget stor grad kunne bidra til at en ville vurdere å fortsette. Samtidig viste undersøkelsen at ca. 80 prosent av skiftarbeiderne mente at det å få skifttillegget med som pensjonsgrunnlag i stor eller meget stor grad påvirket vurderingen om tidligpensjon.

Også blant dem som arbeidet dagtid var det over 40 prosent som hadde samme vurdering. Skiftarbeid gir høyere pensjonsgrunnlag enn arbeid på dagtid, samtidig som skiftarbeid er mer belastende. Dette faktum gjør at mange går av med pensjon mens de fortsatt har helse til å jobbe skift. Ut fra undersøkelsen mener vi det er grunnlag for å hevde at dagens regelverk virker negativt med tanke på å få seniorene til å fortsette i arbeid. I forhold til denne utfordringen må det kanskje åpnes for nytenkning og kreativitet.

Flere økonomiske faktorer medvirker sterkt til tidligpensjonering, og økt lønn er det tiltaket flest respondenter sier vil kunne påvirke vurderingen om en skal fortsette eller ikke. Over 80 prosent av de spurte sa at økt lønn i stor eller meget stor grad kunne bidra til at de ville fortsette i arbeid. Men de samme respondentene trakk ikke frem lønn som det viktigste i forhold til motivasjon.

De viktigste motivasjonsfaktorene er forankret i forhold på jobben som det å føle seg ønsket, godt miljø, herunder gode kollegaer, sosialt fellesskap, interesse for arbeidet og trivsel. Stortingsmeldingen om seniorpolitikk trekker også frem lønn som et viktig tiltak. De viktigste momentene er likevel at jobben er interessant, og at arbeidsgiver ønsker at seniorene skal fortsette i arbeid.

I tillegg til økt lønn var tilrettelegging for ekstra fridager uten lønnstrekk et ønsket virkemiddel for og valget om å fortsette i arbeid. Men også påvirkning av egen arbeidssituasjon, tildeling av mentoroppgaver og til dels roligere arbeidstempo var tiltak som ble etterspurt. Sammenholder en tiltak som kan bidra til at man fortsetter i arbeid, med hva som motiverer for å fortsette, synliggjør undersøkelsen behov for et godt arbeidsmiljø kombinert med ønske om å bli inkludert i sin egen arbeidssituasjon.

Leder avgjørende for motivasjonen

Når det gjelder faktorer respondentene mente var viktige for motivasjon og som tiltak, står ledelse helt sentralt. Ledere på ulike nivå er de som gjennom dialog og kommunikasjon utvikler og kommuniserer de strategier som skal gjennomføres. Nesten 90 prosent av respondentene svarte at det å føle seg ønsket på jobben påvirket motivasjonen i noen, stor eller meget stor grad. Nesten 70 prosent av de spurte svarte at arbeidsgivers ønske om at en skulle holde frem i arbeid i noen, stor eller meget stor grad kunne bidra til at en fortsatte i arbeid.

I Stortingsmeldingen om seniorpolitikk trekkes frem Linjegods sine erfaringer med motivasjonssamtaler for seniorene. To tredjedeler av 57-åringene i Linjegods som på forhånd hadde bestemt seg for å gå av med AFP ved fylte 62 år, ønsket etter motivasjonssamtalene likevel å holde frem så lenge helsen holdt.

Bearbeiding av spørreundersøkelsen åpner for å hevde at til tross for at trivselsfaktoren er høy, at interessen for arbeidet er stor, at miljøet er godt, samt det faktum at mange mener det er godtsamsvar mellom egen kompetanse og arbeidsoppgaver, er det et stort flertall som har valgt eller vurderer tidligpensjon.

Undersøkelsen underbygger viktigheten av reflektert lederadferd. Fokus på tiltak vedrørende fleksibilitet, utfordringer, involvering, dialog, kompetanseheving, kommunikasjon m.m. er nødvendig.

Ut fra antallet respondenter, deres varierte bakgrunn og en høy svarprosent mener vi hovedtrekkene i undersøkelsen trolig kan gjenspeile situasjonen også andre steder i landet. Flere momenter om hva som er viktig, sammenfaller også med konklusjoner i stortingsmeldingen om seniorpolitikk.

Skal flere seniorer fortsette i politiet, må det bli ønskelig, viktig, riktig og naturlig å legge til rette for at polititjenestemenn og -kvinner står i arbeid ut over mulig pensjonsalder. For å få dette til er det både kulturelle og organisatoriske utfordringer å ta tak i.

Flere etterspurte tiltak krever økonomisk handlingsrom, men like viktig er det å fokusere på de holdninger som ligger til grunn for seniorpolitikken. God lederadferd og lederkompetanse blir grunnleggende for å ivareta både politiets og seniorene sine behov. Motivasjonsseminar og aktiv dialog med seniorene er viktig for å avklare hvilke muligheter og ønsker som finnes.

Utfordringen i strategiarbeidet med å få flere seniorer til å fortsette i arbeid, er at denne strategien må være del av en helhetlig seniorpolitikk, som igjen må være del av en helhetlig personalpolitikk. Da er det ikke nok med en strategi, men nødvendig med mange strategier på flere områder samtidig. De ulike mål og hensyn må kombineres, og av og til kompromisses, slik at tiltakene trekker i samme retning.