- Brutal terror truer rettssamfunnet

Frykten for å stille som vitner og informanter for politiet blir stadig større. Aldri tidligere har informanter og vitner vært så redde for eget og familiens liv som nå. - Med god grunn, mener Eirik Jensen i politiets gjengprosjekt og Arbeiderpartiets Jan Bøhler.

Dagens sikkerhet for informanter og vitner er for dårlig. Det mener Jan Bøhler, leder av Oslo Arbeiderparti. Han får støtte av lederen for gjengprosjektet i Oslo, Eirik Jensen.

I dette nummeret av Politiforum forteller Stortingspolitiker Jan Bøhler at han kjenner til flere eksempler hvor personer som har stilt opp som informanter eller vitner i store, tunge kriminalsaker har blitt truet med hevn - også likvidering. Ikke bare overfor seg selv, men også på familiemedlemmer som bor i Norge eller i deres respektive hjemland. I hovedsak dreier dette seg om personer fra de ulike gjengmiljøene i Oslo samt MC-miljøene og andre tunge kriminelle nettverk. Alle vegrer seg for å gi politiet informasjon for å oppklare eller forebygge alvorlige hendelser, eller i konkrete saker.

Samfunnsproblem

- Jeg kjenner til flere personer som er livredde for å stille opp som vitner eller informanter, fordi det trues med hevn. Frykten er knyttet til de ulike gjengmiljøene, sier Jan Bøhler.

Opplysningene er oppsiktsvekkende for menigmannen, men ikke for leder for gjengprosjektet i Oslo, Eirik Jensen.

- Dette har vært et stort problem for politiet i mange år. Vi merker godt at vitner og fornærmede kvier seg for å gi politiet informasjon. Det har gått så langt at dette har blitt et samfunnsmessig problem. På den ene siden er det selvsagt ille at vitnene ikke tør snakke med politiet lenger fordi de blir turet med hevn. På den andre siden går politiet glipp av mye viktig informasjon for å komme videre med etterforskningen. Vi må finne et system som gjør det mulig å sikre informasjonen fra vitner og informanter på en best mulig måte, sier Eirik Jensen.

Kjent fenomen

I flere år har politiet i Oslo jobbet med det såkalte gjengprosjektet. Og det er i nettopp disse miljøene at truslene om hevn er størst ved å snakke med politiet.

- Vi kan sitte med store, tunge saker som vi aldri får sluttført fordi de som vet noe ikke våger å si noe fordi de er redde for sitt, eller familiemedlemmers liv. Dette kan være saker politiet har brukt store ressurser på, men som må henlegges fordi vi ikke får benytte oss av den informasjonen vi har for å komme videre i etterforskningen. Vitnene er livredde for å møte gjerningsmenn ansikt til ansikt i retten. Vi er helt avhengig av vitner for å underbygge politiets påstander, spesielt i retten. Det har nå spredd seg en frykt i befolkningen at det er farlig å vitne. Det må vi få endret på raskt, sier Eirik Jensen.

Jan Bøhler har hatt flere samtaler med Eirik Jensen om nettopp problemet. Nå lanserer Oslo arbeiderparti at det må gjøres noe med dagens lovverk. De har bedt regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal jobbe mot en lovendring når det gjelder å sikre viner og bruken av anonyme vinter.

- Det finnes i dag et system som gjør det mulig å vitne anonymt, men det blir sjelden eller aldri brukt. Det er for vanskelig å føre anonyme vitner og det oppleves utrygt selv om man får være anonym. Vi må utrede andre modeller for å vitne anonymt. Derfor mener vi det må skapes et forsvarlig og trygt system for vitner og informanter. Hvis ikke mister politiet muligheten til å avklare alvorlig organisert kriminalitet, sier Jan Bøhler, og legger til:

- Vi må ta vare på rettssikkerheten til de kriminelle samtidig som vi må sikre rettssamfunnet. I dag er vi vitne til en brutal terror som truer rettssamfunnet. Det kan vi ikke leve med.

Kan ikke love

Dagens lovverk gjør at det i teorien er mulig å vitne anonymt. Men det skjer det nærmest «aldri». Ifølge Eirik Jensen benytter enkelte advokater seg helt bevisst av at de må vite hvem som er politiets vitner.

- Enkelte advokater er særdeles opptatt av å vite «hvem som har sagt dette om min klient, og bruker det for alt det er verdt. Dette gjør selvsagt politiets arbeid meget vanskelig. Vi ønsker å gi vitner og informanter en sikkerhet om de vil forbli anonyme. Men dagens lovverkt gjør det dessverre umulig, sier Eirik Jensen.

- Hva skjer hvis en person snakker med politiet?

- I disse miljøene er «hevnprogrammer» som følges tett. De som prater med politiet skal tas. Vi snakker om mafialignende metoder for å hevne seg på de «rette» personene. Alt tas i bruk. Disse personene skyr ingen midler og er villig til å drepe. Hadde vi hatt et system i dag som gjorde at vi kunne love vitner anonymitet, ville det ikke vært et marked for utpressing.

Statsadvokat Kristian Nicolaisen i Oslo kjenner godt til problemstillingen som politiet nå står overfor. Han var blant annet sentral i etterforskningen av bombesaken i Drammen hvor sju personer med tilknytning til Hells Angels ble dømt til fengselsstraffer mellom 16 og seks år etter den såkalte mordbrannparagrafen i straffeloven § 148. Nicolaisen innrømmer at det var særdeles vanskelig å skaffe vitner i den saken.

- Vi fikk det til til slutt, men det kostet masse ressurser og ikke minst kroner. Vi er nødt til å få en lovendring som gjør det mulig å beskytte informasjon, vitner og informanter, sier Nicolaisen.

Riksadvokaten bekymret

Riksadvokaten har vært bekymret for manglende beskyttelse av etterforskingsinformasjon i lang tid og imøteser Metodekontrollutvalgets utredning.

- Vi har kommet i en vanskelig situasjon ved at det er usikkert i hvilken grad vi kan beskytte informasjon fra vitner og kilder, som ikke påberopes som bevis av påtalemyndigheten. Dette kan vi vanskelig leve med. Vi håper derfor at Metodekontrollutvalget, som skal avgi sin utredning i disse dager, vil foreslo gode løsninger her, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud.

Riksadvokaten påpekte allerede i 2006 i et brev til Lovavdelingen i Justisdepartementet at utviklingen i rettspraksis hadde ført til at påtalemyndighetens mulighet for å beskytte sensitiv informasjon var betydelig redusert.

- De mest iøynefallende mangler ble heldigvis rettet opp ved en justering av blant annet straffeprosessloven §242 a i 2007. Men vi mente at det var behov for en mer gjennomgripende gjennomgang av regelverket Det er blant annet dette Metodekontrollutvalget er i ferd med å avslutte nå. Det er en avgjørende forutsetning for å kunne bekjempe den alvorligste kriminaliteten at rettssamfunnet er i stand til å beskytte sensitiv informasjon, som ikke skal brukes ved avgjørelsen av saken. Det er kunnskap om og fra politiets informanter og om hvordan politiet arbeider som trenger bedre beskyttelse. Et av de vanskeligste spørsmålene er hvordan dette kan gjøres, samtidig som siktedes rettssikkerhet ivaretas, sier Kallerud.

Kallerud mener at dersom man ikke finner gode løsninger på dette blir konsekvensene betydelige:

• Politiet går glipp av viktig informasjon.
• Vitner kan bli utsatt for represalier.
• Det sprer seg usikkerhet i politiet om de rettslige grensene og en blir kanskje overdrevet engstelig for å åpne saker.
• Det brukes unødig mye ressurser, bl.a. på prosessuelle avklaringer.

- Selv om regelverket etter vår oppfatning har mangler, er det viktig å understreke at vi likevel har atskillige muligheter innenfor gjeldende lov og at det ikke er noen grunn til å ikke bruke dette fullt ut. Den løsningsorienterte tradisjon som har vært et kjennetegn for norsk politi kan med fordel også tas i bruk her. Det er ingen grunn til å være passiv inntil eventuelle nye regler er på plass, konkluderer Kallerud.