Beredskap må knyttes til lokal bemanning

Politiet er i hardt vær om dagen. Det er vi vant til, og det må vi sannelig tåle.

  • Endret

Det er mange tøffe oppgaver som politiet er satt til å løse. De aller fleste løser vi også ganske godt, men vi kan selvsagt bli bedre. Tidligere ble politiet stort sett målt på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. De mest alvorlige forbrytelsene og kriminalitet der ungdom var mistenkt skulle prioriteres. Da ble selvsagt innsatsen satt inn på disser områdene.

Etter terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet har ordene responstid og beredskap blitt gitt økt fokus. Vi har fra tid til annen og sist under den tragiske hendelsen i Bø en søndag i oktober, sett at politiet har lange utrykningsveier i Telemark.

I 2008 sa daværende justisminister Knut Storberget at det var et politisk mål å ha to polititjenestepersoner pr 1000 innbyggere innen 2020. Den gang var politidekningen cirka 1,7 per 1000 innbyggere. Siden har folketallet økt, også i Telemark, mens antall politistillinger har stoppet opp. Politidekningen er derfor i dag lavere enn den var i 2008.

Per Sandberg, leder av Stortingets justiskomite, peker i et leserinnlegg i Telemarksavisa den 19. oktober på dette problemet. Hans forslag til løsning kan vel kort oppsummeres i at han ønsker seg større og mer robuste enheter. Han vil blant annet erstatte dagens 27 politidistrikter med 5-10 politiregioner. Videre vil han legge ned en del lensmannskontorer, og vil erstatte dem med døgnåpne politiposter.

Det er krevende å bygge ut en solid og god beredskap. For å bemanne døgnåpne politiposter, slik Sandberg ser for seg, kreves det mange polititjenestepersoner. La oss tenke oss Vest-Telemark som vi vel forbinder med kommunene Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje.

Hvis vi der skulle legge ned de fire lensmannskontorene og erstatte disse med en døgnåpen politipost med to patruljer døgnet rundt gjennom hele året, ville det i seg selv kreve 32 polititjenestepersoner. Så mange kreves det nemlig når en tar høyde for ferier og annet påregnelig fravær.

Og for å si det enkelt, dagens politibemanning på disse fire lensmannskontorene er milevis unna 32 hoder. Jeg mener absolutt at det burde være to rullende patruljer i dette området for å ha en noenlunde god beredskap.

Ved å slå sammen operasjonssentralene i Telemark og Vestfold, blir vi ikke med det mer robuste. Fordi begge disse operasjonssentralene, hver for seg daglig opplever at de ikke klarer å besvare alle henvendelser fra publikum slik som bemanningen er i dag. Vi blir derfor ikke mer robuste av å slå dem sammen, uten å tilføre ytterligere ressurser.

Det går nok en grense for hvor mye man kan slå sammen, før man mister lokalkunnskapen som kan være avgjørende. Da tenker jeg ikke bare på kunnskap om de kriminelle, hvor de ferdes og hvem de vanker sammen med, men også geografiske kunnskaper. Fremdeles er ikke alle bosteder digitalisert.

Når personer i nød ber om hjelp, har de ikke bestandig nøyaktig posisjon, og oppgir gjerne stedsnavn som ikke er søkbare på digitale oppslagsverk. Det gjør at geografisk lokalkunnskap på operasjonssentralen som dirigerer mannskapene er helt nødvendig for å kunne hjelpe folk i nød. Derfor tror jeg at tankene til Per Sandberg er mer ordspill enn et reelt regnestykke.

For å oppnå en god beredskap kreves det betydelig ressurstilgang for politiet. Jeg tror også tallet to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere ikke kan være absolutt. Vi må også se på befolkningstettheten og hvor innbyggerne faktisk bor. Politiberedskapen for akutte og alvorlige hendelser må være den samme for alle, uansett hvor de bor i Telemark, tenker jeg. Det er lange avstander i Øvre Telemark og det må man derfor ta med i vurderingen når budsjetter og ressurser for øvrig fordeles.

I dag bruker politiet i en del tilfeller alt for lang tid frem til et åsted. I noen tilfeller kan utrykningstiden med patruljebil være to timer. Det er ikke godt nok. Heller ikke halvparten så lang utrykningstid er akseptabel når folk opplever en krise. Men slik er det altså fra tid til annen i Øvre Telemark.

Selvsagt kan vi bli smartere og finne andre lure løsninger, men vi får gjort svært lite med bosetningsmønsteret i Telemark. Og vi vet altså ikke hvor den virkelige alvorlige krisen kommer neste gang. Noen peker på UP som en betydelig resurs. UP er en god resurs, men de er overraskende få.

Det oppleves bare ikke slik noen ganger, spesielt når man blir vinket inn til siden i en fartskontroll. Jeg tror derfor at politiet må tilføres større ressurser, for å kunne utgjøre den tryggheten som vi er ment for å være.

Til toppen