BEDRE LEDELSE: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert nærpolitireformen. I delrapporten går det blant annet fram at det er behov for en mer aktiv ledelse i etaten for å kunne gjennomføre nærpolitireformen, og at politimestrene har et spesielt ansvar etter sammenslåingen til store politidistrikter.
BEDRE LEDELSE: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert nærpolitireformen. I delrapporten går det blant annet fram at det er behov for en mer aktiv ledelse i etaten for å kunne gjennomføre nærpolitireformen, og at politimestrene har et spesielt ansvar etter sammenslåingen til store politidistrikter. (Bilde: Liv Rønnaug Lilleåsen)

Evaluering av reformen: Etterlyser mer aktiv politiledelse. Store avstander kan bli en utfordring

Et viktig element for å gjennomføre politireformen er god ledelse, heter det i en fersk rapport.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert nærpolitireformen. Oppdraget går over fire år fram til 2019.

I denne delrapporten har Difi sett på arbeidet med kultur, holdninger og ledelse.

Her kommer det blant annet fram at det er behov for en mer aktiv ledelse i etaten for å kunne gjennomføre nærpolitireformen på en god måte, og at politimestrene har et spesielt ansvar:

«Ledelse i politiet har fått økt oppmerksomhet. Det er satt i gang en rekke tiltak, men etter vår vurdering er det fortsatt en stor utfordring å få ledergruppene i de nye politidistriktene på plass. Her har politimestrene en viktig oppgave i å ta kunnskapen og erfaringene fra NLG, den nasjonale ledergruppen med seg videre».

Men her kan avstandsledelse bli en utfordring: 

«Endringer i strukturen som følge av politireformen vil i noen sammenhenger bety at medarbeidere og ledere ikke er fysisk lokalisert samme sted. Dette gjelder en del ledergrupper, men også medarbeidere som organisatorisk tilhører en funksjonell driftsenhet (FDE), men fysisk er lokalisert i en geografisk driftsenhet (GDE). En slik matriseorganisering er uvant i en hierarkisk politiorganisasjon og kan bli en utfordring». 

Flere forslag til bedring

Difi kommer derfor med en rekke anbefalinger om tiltak for ledelsen og politimestrene.

– Det viktigste nå er å sikre gjennomføring og gjennomslag for disse tiltakene i hele organisasjonen. Det forutsetter at politidistriktene i større grad setter kultur og ledelse på dagsorden, sier seniorrådgiver Vivi Lassen i Difi.

Her er noen av anbefalingene:

  • Politimestrene må sette kultur og ledelse på dagsorden i sitt distrikt.
  • Ledere på alle nivåer må ta ansvar for å fremme ønsket kultur.
  • Videre pekes det på fire områder som bør gis særlig oppmerksomhet: Kulturforskjeller internt i de nye politidistriktene, samt profesjonskamper og -konflikter, og utfordringer knyttet til avstandsledelse.

Det understrekes at for eksempel Finnmark politidistrikt har mange års erfaring med å ha store avstander til sine nærmeste ledere. Anbefalingen fra Difi er å ta lærdom fra de politidistriktene som har erfaring med dette samt «å sikre at leder har god kjennskap til medarbeidere ved alle arbeidssteder. Det betyr behov for reising».

– Gir oss viktig innsikt

I rapporten er det gjennomført 30 intervjuer med totalt 66 personer på ledelsesnivå og medarbeidere på ulike nivåer. Dette er ansatte fra blant annet Sør-Øst politidistrikt, Troms politidistrikt, Vest politidistrikt, representanter fra Politiets Fellesforbund, Politilederlaget, Politijuristene, Norsk tjenestemannslag og Parat.

I februar 2018 kommer en rapport om status for reformarbeidet i 2017, og i 2021-2022 skal det gjennomføres evaluering av tjenestesteder. Det legges vekt på at nærpolitireformen fortsatt er i en tidlig fase og at Politidirektoratet har satt i verk en rekke tiltak for å styrke kultur, holdninger og ledelse i politiet.

Samtidig konkluderer rapporten med at arbeidet som gjøres er bra og det er på rett vei, men at det gjenstår å få budskapet ut til alle ansatte.

– Rapporten har gitt oss viktig innsikt, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

– Jeg forventer at dette inngår i det videre arbeid med kultur og ledelse i politiet. Vi må gi politiet ro til å ta vare på det gode arbeidet som gjøres, i tillegg til å gjennomføre de planlagte tiltakene.

Mer styring enn ledelse - noe misnøye

Videre i rapporten trekkes det også frem at flere av intervjuobjektene mener det er mer snakk om styring enn ledelse. 

Dette henger sammen med, ifølge rapporten at lederne måles mer på hvorvidt de holder budsjettene enn om de oppnår resultater, og at flere politiledere er svært lojale overfor sentrale beslutninger fra Politidirektoratet og justis- og beredskapsdepartementet. 

Samtidig uttrykker flere misnøye til lederne sine, ifølge rapporten. Flere hevder at det er mange eksempler på «åpenbart dårlig ledelse», noen opplever at ikke lederen følger eller støtter medarbeiderne, noen savner en klar og tydelig leder, mens noen påpeker at lederen kun bedriver «leading by mail».

Til toppen