Arbeidsplassen

Anne-Britt Kielding avlytter telefonsamtaler. Det går mye i melk og brød, men innimellom kommer det gullkorn. Da får Kielding et kick

Publisert Sist oppdatert

Fordi kriminelle ofte mistenker at telefonen kan være avlyttet, prater mange i koder. Ikke alle kodene er like smarte. En gang brukte en sønn av en grønsakshandler kodeordet appelsiner for penger. «Du skal få 300 000 appelsiner» sa han. Under slike samtaler smiler jeg litt for meg selv. Andre ganger er kodene som brukes så kompliserte at selv de som bruker dem har problemer med å forstå betydningen. En gang endte to personer, som skulle møtes i Spania, opp i to forskjellige byer fordi de hadde misforstått hverandres koder.

Målet med kommunikasjonskontroll er å avdekke informasjon som kan være med å løse en kriminalsak. Ved å lytte på samtaler kan vi finne ut av nettverk, bakmenn og hvor og når operasjoner skal finne sted. Dersom for eksempel en bil, som inneholder narkotika, blir stoppet på Svinesund, kan vi der og da iverksette et apparat med blant annet kommunikasjonskontroll og spaning for å pågripe mottager av narkotikaen, bakmenn og eventuelt andre.

Det er strenge regler for å drive med kommunikasjonskontroll. For å starte med avlytting må vi legge frem for retten informasjon om at vi har skjellig grunn til mistanke om at det vil skje et lovbrudd med strafferamme på 10 år eller mer, eller at et lovbrudd vil skje av en organisert kriminell gruppe.

Siden år 2000 har Straffeprosessloven tillatt å bruke informasjon fra avlytting som bevis i en straffesak, men avlytting har vært lov helt siden 1977. Både i Wonderboysaken, Nokasranet og Munchsaken var avlytting et nyttig verktøy. I Nokas-saken var internettavlytting helt avgjørende for at Toska ble pågrepet i Spania.

Av og til kan det være flaut for de tiltalte når samtaler på bånd brukes som bevis i retten. En gang valgte en tiltalt i en narkotikasak å beklage ordbruken overfor retten etter at samtalen som var tatt opp ble oversatt til norsk og lest høyt i retten. Samtalen var av sjangeren «jeg skal pule morra di» og så videre. Den tiltalte unnskyldte seg overfor dommeren med at han ikke visste at han ble avlyttet.

Kriminelle prater stort sett som andre folk. Det går mye i hva man skal handle på butikken, fotballdiskusjoner og veibeskrivelser. Heldigvis har jeg vært spart for telefonsex og liknende. For det er ikke slik at vi kan koble av selv om en samtale bare dreier seg om melk og brød. Vi må aktivt lytte hele tiden, for plutselig kan det dukke opp en interessant opplysning som et telefonnummer, et møtested eller et navn. Når slike opplysninger kommer midt opp i alt babbelet, må jeg innrømme at jeg får litt kick.

Sist jeg fikk et slikt kick var da jeg forsto at den jeg avlyttet hadde en ekstra telefon vi ikke visste om. Jeg oppdaget det da en annen person vi også avlyttet, ringte til denne personen på et ukjent nummer. Som i mange saker, fikk jeg da en second opinion fra kolleger for å sjekke om jeg forsto sammenhengen riktig. Hemmelige telefoner er ganske vanlig, og det kan være svært vanskelig, men også svært avgjørende for saken, å finne disse telefonene.

Å se sammenhenger, å være kreativ, å bli tvunget til å se ting fra nye måter. Det er noen av årsakene til at det er så spennende å drive med kommunikasjonskontroll. Man må virkelig bruke hodet. Samtidig liker jeg at man aldri vet hva dagen bringer og at vi får samarbeide med mange miljøer. Vi jobber jo i team både med etterforskning og spaning. Kommunikasjonskontrollen er en liten, men viktig brikke, i et stort puslespill.

Powered by Labrador CMS