ANSIKTSMASKE: Kan fordelene med offentlig ansiktsgjenkjenning bli for dyrekjøpte i form av tapt tillit i befolkningen, og hva kan eventuelt skje med ytringsfriheten ogdemokratiet? spør kronikkforfatteren.

Ansiktsgjenkjenning: Ny teknologi kaster om på tradisjonelle forestillinger

Hvilken posisjon bør politiet ta i debatten om ny teknologi for ansiktsgjenkjenning?

Publisert

Ansiktsgjenkjenningsteknologi (AGT) har vind i seilene. Grunnen er de store fremskrittene innen kunstig intelligens de senere år.

Kunstig intelligens er skalerbar teknologi, det vil si at kostnadene for hver nye enhet er fallende. Det gjør en omfattende infrastruktur for overvåking økonomisk realiserbar. Skalerbarheten vises i dokumentaren «Overvåket og forfulgt» (NRK) som tar for seg Kinas overvåking av uigurene, en etnisk minoritet i Xinjiang-provinsen.

Formålet oppgis å være forebygging av terror, men hånd i hånd følger disiplinering for å gjøre uigurene til «ekte» kinesere. Overvåkingskameraene gir informasjon om «avvik» og dermed følger risiko for represalier. Også Hong Kong har omfattende offentlig overvåking.

Formålet som oppgis er å sørge for smart trafikk- og miljøovervåking. Politiske demonstranter frykter imidlertid at overvåkingen kan innbefatte ansiktsgjenkjenning. Et foto av demonstranter som har saget ned en lyktestolpe for å kunne ødelegge kabler for overvåking trukket i søylens kjerne, har gått verden over.

Inger Marie Sunde, professor ved Politihøgskolen.

En gjennomtenkt posisjon

Teknologirådet er et uavhengig organ som skal gi Stortinget og øvrige myndigheter «nyskapende og begrunnede innspill om ny teknologi, og sette muligheter og utfordringer ved ny teknologi på dagsordenen», ifølge Teknologirådets nettside.

Rådet, som særlig skal ha personvernet for øye, går langt i å tilråde et generelt forbud mot ansiktsgjenkjenning på offentlig sted (DN-kronikk av rådets direktør Tore Tennøe 18. februar, og Teknologirådets rapport 2000/1).

Anbefalingen viser blant annet til eksemplene fra Kina og Hong Kong, samt til at det er nedlagt slike forbud andre steder i verden, blant annet i San Fransisco og visse steder i Tyskland. Også EUs institutt for menneskerettigheter (FRA) stiller seg svært kritisk til politiets bruk av AGT (FRA-rapport 2019). Blant annet pekes det på retten til å bli ansett som uskyldig inntil man eventuelt er domfelt.

Påfallende atferd kan nemlig tolkes i en kriminell retning, avhengig av blikket som ser, mens atferden sett fra individets side kan være fullstendig rasjonell. Den uvanlige atferden skyldes da et ønske om å unngå overvåking og ivareta personvernet sitt.

Jeg ønsker en offentlig debatt om bruk av AGT velkommen. Med mitt utsiktspunkt fra Politihøgskolen er det naturlig å reise spørsmål om hvilken posisjon politiet bør ta i debatten. Hvilket behov har politiet for bruk av ansiktsgjenkjenning på offentlig sted? Hvilken forskjell innebærer det for overvåkingsintensiteten at AGT legges på den kameraovervåkingen som allerede er tillatt etter politiloven (åpen/skiltet kameraovervåking) og straffeprosessloven (skjult kameraovervåking)? Hvor effektiv ville teknologibruken være? Kan fordelene med offentlig ansiktsgjenkjenning bli for dyrekjøpte i form av tapt tillit i befolkningen, og hva kan eventuelt skje med ytringsfriheten og demokratiet?

Bør et generelt forbud ha unntak som tillater at politiet kan bruke AGT på bestemte steder (for eksempel Oslo S), og ved spesielle hendelser (for eksempel cupfinalen), og så videre?

Spørsmål som disse bør være viktige for politiet å gripe an i en offentlig debatt, forutsatt at man har en gjennomtenkt posisjon hvor nytten for politiet er veid opp mot mulige uheldige konsekvenser.

I rapporten «Artificial intelligence and robotics for law enforcement» fremholder Interpol og FNs forskningsinstitutt for politi og rettsvesen (UNICRI), betydningen av at politiet deltar aktivt i den offentlige debatt om ny teknologi. Deltakelse anses som en forutsetning for at ny teknologibruk skal anses som legitim, og dermed fortjene befolkningens tillit. Samtidig synes et snevert fokus på politiets bruk av AGT å tape et annet viktig spørsmål av syne; nemlig spørsmålet om borgernes overvåking av hverandre.

Medieomtaler av appen Clearview har gjort spørsmålet høyaktuelt, men det har faktisk vært «flagget» siden slutten av 1990-tallet da den amerikanske forskeren og sci-fi forfatteren David Brin publiserte boken The Transparent Society (1998).

Boken som vant en rekke priser, satte nettopp borgernes muligheter for å overvåke hverandre på dagsorden, f.eks. bruk av droner og nå AGT. 

LES OGSÅ: Dimensjonering av Norges kriseberedskap

Privat og offentlig overvåkning

Med appen «Clearview» på smarttelfonen kan enhver ta bilde av sine medborgere, og få opp navn, adresse og andre personopplysninger, der og da. Dette kan skje for eksempel når man halvslumrer på T-banen, er på vei inn til et legesenter eller deltar i en demonstrasjon.

Mens kinesiske myndigheter må forventes å bruke AGT som et nyttig og repressivt verktøy overfor demonstranter (les for eksempel «We have been harmonized» av Kai Strittmatter, 2019), er situasjonen i Norge ganske annerledes. Her er politiets rolle å sikre demonstrantenes fundamentale rett til å samle seg og gi uttrykk for politiske meninger.

Det er imidlertid lett å forestille seg demonstrantenes ubehag og frykt som følge av skuelystnes bruk av Clearview for å skaffe seg opplysninger om dem («vi vet hvor du bor!»). Bortsett fra hensynet til personvernet, er hovedargumentet mot AGT dens nedkjølende effekt for ytringsfriheten. I dette tilfellet er imidlertid politiet garantisten for ytringsfriheten, mens medborgerne kan være trusselen.

I tillegg er det slik i Norge at det i stor grad er private aktører som eier infrastruktur for overvåking.

Jeg tenker da på innehavere av kjøpesentre, hotellkjeder, bensinstasjonskjeder mv. Politiet hverken eier eller disponerer slik infrastruktur. Slik skal det også være, men samtidig er det betimelig å stille spørsmålet om ikke den private overvåkingen muliggjort av applikasjoner på mobiltelefonen er i ferd med å gå for langt?

Forbud

Mens jeg synes Teknologirådet har gode refleksjoner rundt AGT, er det også slik at teknologien er så rimelig og tilgjengelig for oss alle at vi bør spørre om ikke et forbud, dersom det kommer, også burde gjelde for borgerne. Teknologibruken kaster nemlig om på de tradisjonelle forutsetningene for å regulere overvåking. Hvor meningsfylt er det å hemme politiets teknologibruk hvis den kan brukes av private i stort omfang?

Spørsmålet handler om mye mer enn GDPR og behandlingen av personopplysninger. Det handler om grunnleggende adferdsnormer i samfunnet vårt.

Spørsmålet er hvilken adferd (når det gjelder overvåking) som bør anses legitim, og hvilken adferd politikerne og politiet bør slå ned på. Kan et generelt forbud mot ansiktsgjenkjenningsapper være en vei å gå? Kan et slikt forbud håndheves? Vil et forbud uansett ha en gunstig normerende effekt på borgernes atferd? Før trodde man at et forbud mot røyking ville være fåfengt. Dessuten var det invaderende. Men se, det har jo gått fint! Nesten hele befolkningen har sluttet å røyke. Kanskje kan vi slutte å invadere privatlivene til hverandre også?

Avslutningsvis gjør jeg oppmerksom på at sprengstoffet i den nye teknologien (artificial intelligence and robotics) er tema i spesialnummeret «AI and policing» i Nordisk politiforskning i år. Medlemmer av forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen har dannet fagredaksjon og lover en spennende publikasjon! 

LES OGSÅ: Flere bør diskutere kunstig intelligens i politiet

Powered by Labrador CMS