Ånden som går

Vi kjenner vel alle til at før Andre verdenskrig var politietaten sentralt underlagt justisdepartementet.

Vi vet også at de fleste politifolk ble tilsatt uten forutgående formell politiutdannelse.

Da Quisling etablerte sin regjering ble politiet skilt ut i et politidepartement ved siden av Justisdepartementet, og Jonas Lie ble politiminister. Da han skisserte sin politireform i 1940/41 ble det bestemt at ingen skulle «slippes løs» på politiarbeid uten forutgående politiopplæring. Han mente også at ordningen med at det for mange stillingers vedkommende ble krevd juridisk embetseksamen burde oppmykes. Han fikk problemer med å oppfylle alt dette, men isolert sett var det vel fornuftige forslag.

Da krigen var slutt gikk man tilbake til den gamle organisasjonen, og det gikk mange år før noen torde å nevne noen av Lies, tross alt, fornuftige forslag. Mange av oss har i friskt minne bråket rundt utnevnelsen av Thorleif Karlsen til politiinspektør i 1954, uten at han hadde juridisk embetseksamen.

Saken endte i Stortinget og justisministeren ble bedt om å fratre. Enda noen år gikk før vi fikk aspirantordningen med påfølgende politiskole før noen ble «sluppet løs». Med Politireform 2000 fikk vi riktignok ikke noe politidepartement, men et politidirektorat.

Da politidistriktutvalget i 1999 la frem innstilling om å opprette et politidirektorat fikk vi vite at enkelte hadde ment at dette ville minne for mye om Jonas Lies politireform. Man kom imidlertid til at han ikke hadde bestyrt et direktorat, men et departement. Den samme bekymringen meldte seg når man skulle finne tittel på direktoratets leder. Noen foreslo rikspolitisjef, slik man hadde i Danmark, men flertallet mente at det også ville føre tankene tilbake til Jonas Lie. Dette til tross for at han aldri kalte seg rikspolitisjef, mens derimot Andreas Aulie var rikspolitisjef fra 1943 til 1946 (utnevnt av London-regjeringen). Så spøkelset fra krigstiden var fortsatt levende, og det var kanskje forståelig.

Politi-Norge er nå igjen klargjort for omforming, og vi venter spent på om spøkelset skal dukke opp på nytt. I sin iver etter å omorganisere politi-Norge delte Jonas Lie landet inn i seks politipresidier, det nordligste omfattet Nordland Troms og Finnmark. Nå i 2013 innstiller man på å dele landet inn i seks politidistrikter der ett av dem omfatter de tre nordligste fylkene. Det var kanskje godt vi ble kvitt Jonas, for hadde han levd i dag kunne han ha funnet på å si: «Hva var det jeg sa»?

Vi får trøste oss med at foreløpig er alt ved det gamle. Det eneste vi synes å mangle er en politiminister.

Til toppen