65 prosent mener arbeidsgiver ikke tar ID-skjerming på alvor

I en spørreundersøkelse sendt ut av Politiforum svarer 64,5 prosent av de 1 796 politiansatte som har svart, at de ikke opplever at arbeidsgiveren tar politiansattes behov for identitetsskjerming på alvor.

Linda Verdal, prosjektleder for ID-skjerming i Politiets Fellesforbund, er ikke overrasket over tallene. 

– Vi har vært i kontakt med flere medlemmer som har blitt utsatt for trusler og sjikane, og som har meldt at de ikke har hatt arbeidsgivers støtte. Når skaden allerede er skjedd og identiteten er kjent, føler man seg veldig utsatt, sier Verdal.

Hun påpeker at det er stor forskjell på konsekvensene av at identiteten blir spredt i dag, sammenlignet med før sosiale medier ble vanlig.

– Det er enormt. Det redigeres videoer, og det skrives sjikanerende om navngitte politifolk på nettet. Flere mottar også trusler. Det er svært belastende, sier Verdal.

 – Når så mange sier at de ikke føler at arbeidsgiver tar behovet for identitetsskjerming på alvor, hva burde arbeidsgiver gjøre? 

– I dag er regelverket byråkratisk og uoversiktlig. Mange arbeidsgivere har ikke god nok kunnskap om hvilke situasjoner man kan få skjermet identiteten i. Derfor er en lovendring nødvendig, sier hun. 

LES OGSÅ: Høyre ønsker bedre identitetsskjerming for politiansatte

Tjenestenummer

Politiets Fellesforbund ønsker at ansatte i politiet i stedet for å oppgi navnet sitt, skal kunne oppgi et tjenestenummer. Dette ønsker de også at skal gjelde for eksempel ved skriving av rapporter. 

De mener også at det bør være større muligheter til å unnta identifiserende opplysninger om tjenestepersoner ved innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven, og at det må innføres strengere sanksjoner mot trakassering av politiansatte. 

– Men dersom det skulle være behov for å undersøke om politiet har gjort en tjenestehandling som må etterforskes, vil det selvfølgelig være åpenhet om hvem tjenestenummerne tilhører, og det vil Spesialenheten og arbeidsgiver få tilgang til, sier Verdal. 

Lovforslag før sommeren

Stortinget fattet anmodningsvedtak om ID-skjerming i februar 2021. Etter dette ble det gjennomført en utredning av tiltaket som ble levert til tidligere justisminister Emilie Enger Mehl i mars 2024. 

Deretter begynte høringsprosessen som hadde frist i august 2024.

Andreas Bondevik, kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, skriver i en e-post at planen er å legge fram et lovforslag til Stortinget om identitetssjkerming før sommeren. 

– Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å følge opp høringen av utredningen som ble gjort om ID-skjerming. Saken er prioritert i departementet. Ambisjonen er å fremme en proposisjon før sommeren, skriver Bondevik. 

Tar aktive grep

I Politiforums spørreundersøkelse svarer også 67,9 prosent svarer at de tar aktive grep for å skjerme identiteten sin. Blant grepene de tar er å ikke ha sosiale medier, å ikke ha telefonnummeret i nummeropplysning, og å oppgi BID når folk spør om navn. Noen har også ventet med å sende flyttemelding til etter at en sak var avsluttet i retten. 

– Hvis du skal vitne i retten, må du oppgi navnet ditt. Tidligere måtte du også oppgi adressen, men nå kan du i stedet oppgi arbeidssted, hvis retten godkjenner det. Det er bra, fordi mange frykter at kriminelle skal oppsøke dem hjemme, sier Verdal.

Hun understreker viktigheten av at politiansattes identitet får bedre vern i samfunnet. Mange politifolk lever i frykt for trusler og represalier, og det går utover privatlivet. PF mener identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. 

– For det første har politiansatte rett til beskyttelse. Mange mottar trusler i forbindelse med bruk av pågripelser, ransaking og beslag. Det er også vanlig at politifolk reserverer seg fra visse oppgaver fordi de ikke ønsker å utsette seg selv eller familien for sjikane. Samfunnet, som rettsstat, taper på dette. Vi mener derfor at en generell beskyttelse av politiansattes identitet er helt nødvendig, sier Verdal. 

– For det andre har politifolk rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er urimelig at familien til politiansatte skal leve i frykt. Vi har mange eksempler på dette, sier hun. 

– Vi har stor forventning om at regjeringen gir politiasate en generell skjermingsadgang, ellers tror jeg at det blir vanskelig å rekruttere politiansatte i fremtiden. Den yngre garde er naturlig nok mer opptatt av hva de vil utsette seg selv for. De er vokst opp med sosiale medier, og vet hvordan hets og sjikanering kan brukes, sier Verdal.