Utvalg: Dette kan vi lære av Baneheia-saken

Norsk politi, påtalemyndigheten, Gjenopptakelseskommisjonen og domstolene kan lære mye av feilene i Baneheia-saken, mener utvalget.

Baneheia
Publisert Sist oppdatert

Utvalget foreslår en hel rekke tiltak for å hindre at Norge får en uriktig domfellelse som i Baneheia-saken igjen.

Les hele rapporten her.

Dette er forslagene:

* lovfesting og en konsekvent håndheving av beviskravet i straffesaker.

Dette er Baneheia-utvalgets konklusjoner

Dette er hva Baneheia-utvalget har kommet fram til som hovedgrunnene til den uriktige domfellelsen av Viggo Kristiansen. 

1. Den viktigste grunnen: At Viggo Kristiansen ble domfelt på for svake bevis. Svikt ved domstolens håndheving av beviskravet i straffesaker og svikt i bevisvurderinger står helt sentralt i årsaksbildet.

2. Påtalemyndighetens opptreden er også en av flere årsaker som bidro til at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt. Utvalget er mest kritisk til påtalemyndighetens håndtering av mobilbeviset (Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stede på åstedet).

3. At Viggo Kristiansen ble uriktig domfelt, har også sammenheng med mangler ved politiets etterforskning, konkluderer utvalget. Under dette punktet kritiserer utvalget blant annet at Jan Helge Andersens tilståelse og utpeking av Kristiansen som hovedmann gjorde at politiet låste seg til denne teorien.

* Granskingsrapporten inneholder kritikk mot politi/påtalemyndighet, domstoler og Gjenopptakelseskommisjonen.

* Utvalget påpeker at saken klart skulle vært gjenåpnet i 2011. Årsakene til at Kristiansens gjenåpningsbegjæring ikke ble tatt til følge er ifølge utvalget blant annet svikt i Gjenopptakelseskommisjonen bevisvurdering.

* Utvalget ble ledet av professor/advokat Jon Petter Rui. De har avholdt 19 utvalgsmøter, de fleste over to dager. De har blant annet utført samtaler med ca. 90 personer og vært på befaring på Baneheia.

* Rapporten trekker fram læringspunkter og tiltak for å forhindre uriktige domfellelser.

* Første del av rapporten ble offentliggjort desember 2024. Andre del ble lagt fram fredag 13. februar.

* lovfesting og økt fokus på sentrale prinsipper for bevisvurdering som skal sikre et materielt riktig resultat.

* skjerping av begrunnelseskravet ved domfellelse.

* tiltak for å sikre objektivitet og kvalitet i påtalemyndigheten og politiet.

* rollen som politifaglig etterforskningsleder bør styrkes.

* krav til sertifisering av avhørere.

* det bør klarlegges hvilken kapasitet politidistriktene har til å drifte store og komplekse etterforskninger.

* Kripos' rolle ved etterforskning av drapssaker bør konsolideres og styrkes.

* fokus på prinsipper og metoder for bevisvurdering i påtalemyndigheten bør fortsette og styrkes.

* mer enn ett par øyne på tiltalespørsmålet i alvorlige straffesaker.

* klarere rammer for meddommeres deltakelse i straffesaker og klarere rammer for gjennomføring av domskonferansen.

* sikring av notoritet og forsvarlig lagring av bevis.

* lovfesting av kravet om notoritet under etterforskningen.

* klarere regler for håndtering og lagring av bevis.

* utvidelse av adgang for å oppbevare beslag etter sakens avslutning.

* lyd- og bildeopptak av forhandlinger i straffesaker – alt av forhandlinger bør tas opp, ikke bare deler av forhandlingene.

* sikre solide nasjonale fagmiljøer når det gjelder DNA i straffesaksbehandling.

* etablere klare retningslinjer for gjennomføring av DNA-analyser i samsvar med internasjonale standarder og anbefalinger.

* etablering av klare retningslinjer for rapportering av presentasjon av DNA-analyser i straffesaker.

* opplæring om bruk av DNA-bevis og oversikt og notoritet ved lagring av DNA-materiale.

Powered by Labrador CMS