Fredag kommer granskningsrapporten om Baneheia-saken

Baneheia-utvalget ble oppnevnt i februar 2023 av daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for å granske «alle sider av Baneheia-saken mot Viggo Kristiansen».

– Det er et stort skriftlig arbeid og en svært grundig utredning, sier leder av Baneheia-utvalget, UiB-professor og advokat Jon Petter Rui til NTB.

Utvalgets mandat var todelt: Å foreta en helhetlig gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet , i tillegg til å granske selve straffesaken mot Kristiansen i Baneheia-saken. 

Den første rapporten ble lagt fram i desember 2024. Der foreslo utvalget omfattende endringer og en reorganisering av hele Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker.

På en pressekonferanse fredag vil Rui presentere utvalgets mandat, arbeid og sentrale funn fra del to av utvalgets arbeid.

Viggo Kristiansen selv formidler via sin advokat til NTB at han ikke ønsker å kommentere rapporten.

Skulle aldri vært tiltalt

Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring i saken, utpekt av Jan Helge Andersen som hovedmannen bak drapene. 

Etter sju forsøk på å få saken gjenopptatt og nesten 21 år etter at han ble feilaktig dømt, ble Kristiansen frifunnet i desember 2022.

– Vi forventer at kommisjonen kommer til at hele saken mot Viggo Kristiansen var feil, det skulle aldri vært tatt ut tiltale, sier advokat Arvid Sjødin.

Sjødin var Kristiansens advokat fra 2010 til 2023. Han sier den første og største feilen som ble gjort i saken, var å slå fast at det måtte ha vært to gjerningspersoner.

–Det var to ulike DNA, funnet på ofrene, som medførte denne slutningen, for det ene DNA-et kunne ikke ha kommet fra Andersen. Det var tragisk for saken og for Kristiansen, sier Sjødin.

Overså bevis

Analyser av DNA-funnet som ikke matchet Andersen, stemte med Viggo Kristiansens DNA-type.

– Men denne DNA-typen har jo over 50 prosent av befolkningen, sier Sjødin, som mener DNA-et mest sannsynlig kom fra noen involvert i etterforskningen eller ved håndteringen av bevisene.

Likevel ble DNA-beviset ført mot Kristiansen.

Sjødin sier videre at den andre hovedfeilen i saken, var at politiet ikke sjekket data fra Kristiansens mobiltelefon for å bekrefte hvor han var på gjerningstidspunktet.

– Han var jo på den mobilen hele tiden. Likevel ble det ikke undersøkt av politiet hvilken basestasjon han var koblet opp mot, sier Sjødin.

Under rettssaken i 2001 kom det fram fra dekningsdirektøren i Telenor at Kristiansens mobil etter all sannsynlighet ikke kunne vært på åstedet. Det fikk likevel ingen betydning da, og han ble dømt.

Måtte vente

Granskningsrapporten har vært klar en stund, men kunne ikke offentliggjøres før en rettskraftig dom var klar mot Andersen.

Gulating lagmannsrett slo i fjor fast at Andersen var alene om begge drapene i Baneheia. Han ble dømt til ytterligere to års forvaring på toppen av de 19 årene han ble idømt opprinnelig. Dommen ble rettskraftig 23. januar i år, da Høyesterett forkastet anken fra Andersen.

På et seminar for strafferettsadvokater i fjor høst omtalte utvalgslederen noe av arbeidet med granskningsrapporten.

– Den blir på fem hundre-seks hundre sider, sa Rui, ifølge Advokatbladet.

– Vi har snakket med 70–75 personer, og vi har hatt tilgang til alle straffesaksdokumentene. Vi har vært på to befaringer, og har hatt stort utbytte av jobben som Oslo politidistrikt har gjort, sa Rui før jul.

Har sjekket beviskravet

I arbeidet har utvalget gransket involveringen til alle aktører; hvilken kunnskap de satt på, om sentrale regler ble overholdt, og kvaliteten på politiets etterforskning. Det inkluderer også en gjennomgang av domstolens håndtering av Baneheia-saken.

Inkludert i rapporten er også svar fra en spørreundersøkelse om beviskravet, gjort av utvalget.

– Hvor sterkt står beviskravet i straffesaker? Dette er noe vi tar stilling til i vår rapport. Beviskravet er den viktigste straffeprosessuelle rettsregelen vi har, ifølge Rui.