Alt for publikum

Vi fikk ofte anmodninger om å fjerne «uønsket klientell» fra ventehallen, så også denne strålende formiddagen en dag i juni.

Jeg var sjåfør på maja, og sammen med en makker kjørte jeg til stedet for å se på forholdet. Dette «uønskede klientellet» var i alt vesentlig flotte folk som hadde havnet i en vanskelig situasjon. Vi kjente de fleste ved fornavn, og tonen mellom politiet og dem var gemyttlig og god. Alle forlot ventehallen etter en hyggelig passiar, unntatt «Sofie», en frodig dame på rundt 60 år som hadde fått litt for mye; beina bar ikke helt.

Hun bad selv om å få hvile og slappe av litt i fyllearrestent før neste økt. Det var helt ok for vår del (løsgjengerloven, «ute av stand til å ta vare på seg selv»), så vi hjalp henne inn bak i maja, og satte kursen mot politikammeret.

Vi måtte kjøre gjennom hele sentrum for å komme dit, og stoppet ofte for rødt lys. Makkeren min bemerket at det var voldsomt så blide og hyggelige folk var, og lurte på om det skyldtes det flotte været. Jeg måtte si meg enig, folk smilte, hilste og viste tommelen opp til oss. Vi syntes dette var svært hyggelig, og smilte og nikket tilbake med tommelen opp. .

Da vi meldte oss inn, og bad sentralen åpne kjøreporten, hørte vi «Sofie» bak i maja bemerke at det var så hyggelig å gi noe til folket. Vi snudde oss begge. Der satt «Sofie» i bar overkropp med sine to svært tunge attributter i hendene, presset mot sidevinduet, som på den tiden var i klart glass!

Vi skjønte straks at det var hverken det fine været eller de flotte politifolkene som hadde påkalt publikums hyggelige respons. Det hadde «Sofie» sørget for.

Det hører med til historien at «Sofie» lo seg skakk da jeg fortalte henne om hva hun hadde gjort da hun var blitt edru. Hver gang jeg traff henne senere foreslo hun en kjøretur for å muntre opp folket!

Til neste utgave utfordrer Jeg Øyvind Andersen i Agder politidistrikt