BEREDSKAPSSENTER: Tegning av Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB). Oversiktsbildet viser hvordan anlegget kan bli seende ut fra luften, sett fra sør. Illustrasjon: JD/ Nordic - Office of Architecture og COWI AS.
BEREDSKAPSSENTER: Tegning av Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB). Oversiktsbildet viser hvordan anlegget kan bli seende ut fra luften, sett fra sør. Illustrasjon: JD/ Nordic - Office of Architecture og COWI AS. ( JD/ Nordic - Office of Architecture og COWI AS.)

Advarer mot å utsette beredskapssenteret

Beredskapsmiljøet er overrasket over viljen til omkamp om beredskapssenteret.

Etter at statsminister Erna Solberg la frem forslag til statsbudsjett 2018, sank motet til de over 2000 politistudentene som i dag går på Politihøgskolen. Det de har oppfattet som en lovnad fra denne regjeringen om en sikker jobb i politiet etter endt utdanning, gjaldt ikke lenger.

Hvis ikke Stortingsflertallet endrer forslag til politibudsjett, kan 2018 bli det første året
norsk politi står foran en reell nedbemanning. Det har gjort at det innen politiet er oppstått direkte kniving om pengene.

I oktober gikk regionlensmann og tidligere PF-leder Arne Johannessen ut og krevde en politisk omprioritering av penger som er planlagt brukt på et nasjonalt beredskapssenter.

Han ville i stedet bruke de 660 millionene som er satt av for 2018 og totalprisen på 2,6 milliarder kroner på flere politistillinger, IKT utvikling og kompetanseløft. 

Johannessen fikk følge av PF-tillitsvalgt Marie Ekeberg på Lillestrøm politistasjon, som både har skrevet leserinnlegg og blitt invitert til Stortinget av Senterpartiet for å redegjøre for sitt syn.

Og i Dagsrevyen på NRK i kveld kommer det fram at departementsråd Tor Sagli i Justisdeptartementet for et par uker siden karakteriserte beredskapssenter på Taraldrud som politisk symbolpolitikk.

Dette reagerer Senterpartiet kraftig på.

Justisminister Amundsen avstod fra å kommentere eget departementsråd. I politiet er det nå nervøsitet for at regjeringen i innspurten til årets budsjettforhandlinger finner å kutte neste års oppstartssatsing til senteret.

MER ENN TEGNING: Det nye beredskapssenteret har ikke bare vært på tegnebrettet. Politiet forbereder flytteprosessen.
MER ENN TEGNING: Det nye beredskapssenteret har ikke bare vært på tegnebrettet. Politiet forbereder flytteprosessen.

– Et tilbakeskritt å stoppe prosessen nå

I politiets beredskapsmiljø det overraskelse å spore over denne motstanden.

Det oppfattes som et forsøk på omkamp og forsøk på å utnytte mindretallsregjeringens svakere posisjon med slike innspill til opposisjonen.

– Vi har arbeidet med tanker om å få et beredskapssenter helt tilbake i 1998. Allerede da hadde Beredskapstroppen for lite plass i forhold til utstyr, mannskap og trening. Etter at alternativet på Alnabru ble skrotet på grunn av plassmangel, øynet vi muligheten på Grønmo og senere Taraldrud, til å bygge et nasjonalt treningssenter som ikke bare skulle huse Beredskapstroppen, men som også skulle kunne fungere som et kompetansesenter. Vi så for oss at politidistriktenes IP3-mannskaper kunne inviteres til å lære av Beredskapstroppen, samtidig med at vi skulle få gode treningsfasiliteter hvor eksterne ressurser kunne fylle på med kompetanse til våre mannskaper, sier Beredskapstroppens tidligere sjef Anders Snortheimsmoen.

Han har i dag sluttet i politiet, men følger likevel debatten tett. Nå ber han innstendig om at det ikke blir utsettelser om omkamp som følge av politiske hestehandler.

– Jeg synes det faktisk er litt trist at man ikke går hardere på når det gjelder utviklingen av norsk politi, men istedenfor går i den klassiske fella å kjempe mot hverandre internt.

Han peker på at nasjonale bistandsenheter drives i dag med et stort ressurstap, på grunn av banale ting som tidkrevende transport ut til fjerntliggende øvingssteder.

– Husk at med de nye helikoptrene på senteret vil man kunne få bistand på en avstand opp til Trondheim på samme tid som vi i dag så vidt hadde fått lastet mannskapet inn i Forsvarets helikopter i Oslo. Jeg har ingen tro på at stans i bygging av beredskapssenter automatisk veksles inn i flere stillinger i politietaten. Det er ikke slik systemet virker, og det vet Arne
Johannessen. Jeg vet at han vil det beste for norsk politi, men i dette spørsmålet er vi grunnleggende uenig, sier Snortheimsmoen.

TRENING: Beredskapssenteret vil gi mulighet for Beredskapstroppen å trene skarpt i et oppbygd urbant miljø skjermet fra omgivelsene. Her fra øvelse Tyr.
TRENING: Beredskapssenteret vil gi mulighet for Beredskapstroppen å trene skarpt i et oppbygd urbant miljø skjermet fra omgivelsene. Her fra øvelse Tyr. Bilde: Hanna Hjardar

Med 22. juli og kravene samfunnet stilte til politiet i ettertid friskt i minne, mener
den tidligere Delta-sjefen at det vil være et direkte tilbakeskritt å stoppe prosessen nå.

– Politiet burde heller ha fokus på å få mer ut av de ressursene politiet har. Ved å etablere et nasjonalt beredskapssenter er det akkurat det politiets beredskapsressurser vil kunne gjøre. Landet vil få langt mer politiberedskap for pengene. Det er leit hvis politiet innad skal sloss om de samme pengene, i stedet for å stå samlet om viktige mål og sammen få en bedre utnyttelse av ressursene, sier Snortheimsmoen.

Planene legges

I Politidirektoratet er man kommet så langt at det legges planer for hvordan prosessen med innflytting i beredskapssenteret skal skje.

Det er politiinspektør Torgeir Haugen som driver prosjektet på vegne av POD.

LEDER PROSJEKT I POD: Torgeir Haugen leder PODs prosjekt for beredskapssenteret. Han har tro på et beredskapssenter som oppfyller politiets krav, også innenfor en noe begrenset budsjettramme.
LEDER PROSJEKT I POD: Torgeir Haugen leder PODs prosjekt for beredskapssenteret. Han har tro på et beredskapssenter som oppfyller politiets krav, også innenfor en noe begrenset budsjettramme. Bilde: 

Han er prosjektleder for mottaksprosjektet som innebærer at han på vegne av politiet har ansvar for å gi innspill til utbyggingsprosjektet, og senere ta imot og gjøre klart for innflytting uten tap av beredskap. 

Han beskriver to parallelle prosjekter som foregår nå.

Det ene er for selve byggingen av beredskapssenteret hvor Justis- og beredskapsdepartement selv er byggherre.

Departementet ivaretar byggeledelsen i prosjektet med innleid hjelp og har engasjert
entreprenør for selve byggingen. Det er Justisdepartementet som blir stående som formell eier i det første året med prøvedrift.

Deretter skal POD overta som eier.

Politiets Fellestjenester (PFT) skal forvalte eierskapet på vegne av POD. Det andre store prosjektet eies av POD og ledes av Haugen. Han skal sørge for at politiet er klare til å ta i bruk beredskapssenteret den dagen det åpner. Da skal de fire enhetene bestående av Beredskapstroppen, Helikoptertjenesten, Bombegruppa og Kriseforhandlerne være operative fra første minutt under nytt tak.

Kostnadsramme for hele prosjektet

At Justis- og beredskapsdepartementet er byggherre, innebærer blant annet
et «Design to cost»-prinsipp.

Det betyr at det ligger en kostnadsramme fast for hele prosjektet. Det er vel kjent at offentlige prosjekter har en tendens til sprenge budsjettrammene.

Med finansieringsprinsippet som er lagt til grunn, må senterets funksjonalitet finne sin plass innenfor den låste kostnadsrammen. 

Likevel mener Haugen beredskapssenteret vil romme det det bør.

– Slik jeg ser dette i dag, mener jeg vi får de funksjonaliteter vi har bedt om. Selv om
det er tatt fra finansieringen av funksjonalitet til å betale for omfattende støydempende
tiltak for å minske støybelastningen på de som bor i nærområde. I kommunens reguleringsplan har vi fått rammer som gir nok tid til utendørstrening. Jeg er trygg
på at vi får en god beredskapsmessig og treningsmessig effekt, sier Haugen.

 
 

Blir for lite

Haugen avviser videre at beredskapssenteret blir for lite, og at den låste finansieringen
legger for store begrensninger på den operative aktiviteten de nasjonale
bistandsenhetene trenger.

– Vi vil aldri få Kielferga opp i det lille tjernet ved senteret og vi får aldri et passasjerfly
inn dit. Mitt poeng er at uavhengig av hvor stort senter vi får, må drive miljøtrening utenfor et slikt senter. Jeg erkjenner at vi har tatt ut en del trening med helikopter ved senteret. Vi vil ikke
henge over senteret med helikopter over lengre tid av støyhensyn. Men ut fra kravet om nærhet til Oslo sentrum, tror jeg dette er det beste vi uansett kunne fått til. Vi har funnet andre måter å løse dette på, sier Haugen.

Han påpeker at de kan skyte og sprenge på senteret innenfor de rammene reguleringsplanen
setter. 

Under planleggingen har politiet vært inspirert av samme modell som Beredskapstroppens
kolleger GSG9 i Tyskland bruker. 

– Vi vet dette fungerer siden vi har trent hos GSG9 i Bonn siden 1980, fyller Snortheimsmoen
inn. 

Tiltenkt sentral plass i faget

– Vi kommer til å frigjøre tid til trening og dermed bidra til å få opp responskvaliteten
både hos de nasjonale beredskapsressursene og for alt IP3-mannskap fra alle landets
politidistrikt. Det blir feil som enkelte hevder, å si at senteret bare får betydning for det sentrale Østlandet. I tillegg kommer vi til å redusere responstiden, også på det nasjonale plan. Jeg er trygg på at de fasilitetene som senteret er planlagt med vil bidra til økt innsatsevne for politiet
over hele landet, sier Haugen. 

Anders Snortheimsmoen tydeliggjør at Beredskapstroppen med et slikt beredskapssenter i langt større grad kan bidra som en nasjonal fagutvikler innen sitt område.

– Nasjonale bistandsressurser bør få ansvaret for fag- og metodeutvikling innen sine fagområder, og i et nært samarbeid med Politihøgskolen være premissleverandør i denne utviklingen. Med omfattende opplæringen av instruktører og mannskap fra politidistriktene, vil disse få et tryggere og høyere faglig nivå, både når det gjelder kompetanse og kapasitet ute i alle politidistriktene, sier Snortheimsmoen.

TIDLIGERE LEDER: Beredskapstroppens tidligere leder Anders Snortheimsmoen.
TIDLIGERE LEDER: Beredskapstroppens tidligere leder Anders Snortheimsmoen. Foto: Thomas Haugersveen

I beregningene til POD ligger det at det hver dag vil være 50 eksterne personer innom
beredskapssenteret, som enten er der for å få eller gi faglig påfyll.

Haugen i POD forteller også at senteret skal bidra i omfattende kompetansedeling med politidistriktene. 

– Nå gleder jeg meg til vi får etablert dette senteret. Det er revolusjonerende for vår del å få innsatselementene og helikoptrene samlet. Dette vil gi redusert responstid i de tilfeller hvor helikopter er et egnet hjelpemiddel. Dette vil øke evnen til å samhandle sømløst og direkte og vil utgjøre en betydelig forskjell fra hva vi har i dag. Vi vil få en åpenbar effekt i forhold til
ekstremsituasjoner. Når vi ser på hvordan terroren har utviklet seg, mener jeg vi har truffet bra med planene for senteret, og vi har fått med ting som vi ikke hadde på Alnabru. Her kan vi også trene på å håndtere terror og andre alvorlige situasjoner i bebygd område, det var ikke med før, sier Haugen.

Hvordan skal politiet forholde seg til at mange naboer til senteret frykter støy og at de rett og slett ikke ønsker senteret etablert?

– Vi ønsker å være så forutsigbare som vi klarer overfor de som bor i nærområdet og dermed framstå som en god nabo. Jeg forutsetter at man har en god dialog, og forholder seg til realiteter, og at begge parter blir fornøyd, sier Haugen.

Til toppen