229 av landets 422 kommuner hadde ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet da opptellingen ble gjort i starten av desember. Illustrasjon: Mediamania
229 av landets 422 kommuner hadde ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet da opptellingen ble gjort i starten av desember. Illustrasjon: Mediamania

229 kommuner har ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet

Nærpolitireformen blir dårlig mottatt av de folkevalgte. Over 200 kommuner har ennå ikke skrevet under samarbeidsavtalen med politiet.

I begynnelsen av desember opplyste Politidirektoratet at 229 kommuner ennå ikke har signert samarbeidsavtalen med sitt lokale politidistrikt. Årsaken er at avtalene er uklare og urealistiske, sier ordførere Politiforum har vært i kontakt med. Flere nekter å skrive under avtalen.

– Jeg har valgt å ikke signere avtalen på grunn av usikkerhet omkring politirådsordningen og tjenesteomfanget ved lensmannskontoret i Drangedal, sier ordfører Tor Peder Lohne (Sp) til Politiforum.

Han viser til at det er usikkert hvor stort politikontaktens tjenesteomfang i hver enkelt kommune blir, hvilke roller de får og hva slags myndighet vedkommende vil ha.

– Det må bli mer klarhet i hvordan ordningen vil bli, før Drangedal kommune formelt kan inngå samarbeidsavtale med Sør-Øst politidistrikt, sier Lohne.

Må få gjøre jobben sin

Ordfører i Kragerø, Jone Blikra (Ap), har som sin ordførerkollega valgt å ikke signere avtalen. Blikra er selv politi, i permisjon fra stillingen som operasjonsleder i Sør-Vest politidistrikt. Han etterlyser konkrete punkt om blant annet responstid og etterforskningskapasitet, og mener det burde komme frem tydeligere forpliktelser om tilstedeværelsen fra politiet.

– Nå er politistasjonen åpen to dager i uken og det kommer ikke til å bli noen endring med denne avtalen, sier Blikra.

Ordfører Jone Blikra i Kragerø.

Han påpeker at det største problemet med at politistasjonen ikke er åpen, er at det gjør det vanskeligere å komme i kontakt med politiet, både for publikum og kommunen. Det ser han på som bekymringsfullt.

– I samarbeidsavtalen står det kun generelle vendinger, som at man skal bruke de ressursene man har på best mulig måte. Jeg etterlyser en konkret responstid, sier Blikra.

Han mener at politiet nå blir mer borte fra publikum, og at avtalen fjerner det forebyggende arbeidet politiet gjør.

– Vi trenger at politiet er fysisk tilstede i sitt kjerneområde, sier han, samtidig som han er tydelig på at det ikke er polititjenestemennene han klager på:

– Vi opplever at de politiansatte også opplever dette som frustrerende.

– Bærer preg av festtale

Ordføreren i Halsa kommune, Ola E. Rognskog (Sp) er misfornøyd med den nye samarbeidsavtalen. Etter at kommunen gjennomførte et politirådsmøte i oktober, beskriver ordføreren den nye samarbeidsavtalen som byråkratisk og urealistisk å etterleve for politikontakten.

– Politimesteren hadde tydeligvis satt så kort frist for å signering av avtale, at det ikke var rom for vanlig politisk behandling hos oss, sier Rognskog.

For å unngå å lage tidstap for det lokale lensmannskontoret, som fra før har nok oppgaver, signerte ordføreren avtalen – uten at han hadde noen tro på at den lokale polititjenesten skulle bli bedre. Ei heller at avtalen bidrar til å klargjøre politikontaktens rolle eller hvilken polititjeneste innbyggerne i Halsa kan forvente etter at lensmannskontoret ble nedlagt.

– Innholdet i avtalen bar mer preget av å være en festtale enn å beskrive virkeligheten. Mitt inntrykk er at politimestrene blir sjekket på at de får underskrevet disse avtalene innen fastsatte frister. Uten at innholdet i polititjenesten vies særlig oppmerksomhet eller at stedlig politi gis tilstrekkelige ressurser for å gi en god polititjeneste, sier Rognskog.

Han mener politiledelsen burde sett en mulighet til å få en lokalpolitisk forankring av nærpolitireformen og framtidig samhandling, gjennom romslige avtalefrister.

– Politiet kunne invitert til en grundig dialog om trygghet og beredskap i alle de kommuner og lokalsamfunn de betjener, sier Rognskog.

Ordføreren sier at politikontakten ikke var uenig da Rognskog hevdet at politiet ikke hadde særlig sjanse til å levere etter avtalen.

Ordfører Ola Rognskog i Halsa. Foto: Morten Brakestad/lysbordet.no

– Den tidligere avtalen vi hadde var mye mer konkret, handlingsrettet og kortfattet. På direkte spørsmål fra meg om hvordan hverdagen etter reformen er opplevd av politiet lokalt, var politikontakten tydelig på at de har fått redusert tid til operativ tjeneste. Han trodde blant annet at de ikke rakk å avvikle like mange trafikkontroller som tidligere. En av årsakene var at våpentreninga som tidligere ble avvikla i løpet av ei komprimert uke, nå ville ta tre uker tjenestetid på grunn av lengre reisevei til våpentrening og at den var litt mer oppstykket, sier Rognskog.

På spørsmål om han opplever forskjell i polititilbudet i kommunen fra før og etter politireformen, svarer ordføreren dette:

– Jeg opplever at lokale tjenestemenn strekker seg langt for å yte god service og for å holde en dialog om forebyggende arbeid i kommunen. Men det lokale lensmannskontoret som nå er nedlagt, ga mulighet for mye tettere og mer jevnlig konkret dialog om forebyggende arbeid og beredskap.

Rognskog understreker at det å komme i forkant av et potensielt problem handler mye om lokalkunnskap.

– Innbyggerne merker at det er blitt fire mil lengre vei til polititjenesten enn tidligere. Jeg er også sterkt i tvil om utrykningstiden til politioppdrag i Halsa er bedret, og om det er blitt mer synlig politi og flere trafikkontroller, sier Rognskog, og legger til:

– Halsa kommune trenger fortsatt et lokalt, synlig og robust politi.

Bør lytte til ordførerne

Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne for Sp og medlem av Justiskomiteen, sier hun skjønner frustrasjonen til ordførerne.

– Hva tenker du om ordførere som enten nekter å underskrive, eller betrakter forslaget til avtaletekst som urealistisk?

– Det var kanskje en vakker tanke å erstatte de nedlagte lensmannskontorene med politikontakter. Men en politikontakt kan aldri erstatte et helt lensmannskontor, sier Klinge.

Hun fortsetter:

– Når vi nå ser ordførere som nekter å underskrive avtalen med politiet, synes jeg dette viser verdien av lensmannskontorene og det som er gått tapt. Enda vanskeligere blir det når vi ser at en politikontakt skal dekke opp mot fem kommuner. Slik vil jo denne ordningen aldri fullt ut kunne ivareta det lensmannskontorene gjorde før.

Klinge kjøper ikke beskrivelsen justisminister Tor Mikkel Wara gjorde av samfunnsutviklingen under Politiets Fellesforbunds landsmøte, og de såkalte megatrendene som begrunnelse for å svekke polititjenesten lokalt på mindre steder.

– Jeg synes justisministeren i større grad skal lytte til ordførere som er bekymret for innbyggernes sikkerhet og politidekning. At ordførere nekter å skrive under på samarbeidsavtalene, ser jeg på som uttrykk for en frustrasjon. Det er ganske spesielt når en ordfører beskriver samarbeidsforslag fra politiet som urealistisk. Jeg tenker ordføreren ser at det som nå foreslås som en kontrakt med politiet, i realiteten gir et dårligere polititilbud enn tidligere. Slik jeg ser det, har politikontaktene langt lavere fullmakter enn det lensmenn og stasjonssjefer som tidligere møtte i de lokale politirådene, sier Klinge.

Hun mener at politimestrene burde lære av dem som får til ordninger som lokalpolitikere er fornøyd med.

– Jeg tror det blir et problem dersom det nå godtas at polititilbudet blir dårligere. Før opplevde vi at politiet hadde en struktur som sikret at de arbeidet og bodde i lokalsamfunnene. Nå frykter jeg at fremtiden vil vise at mange lokalsamfunn ikke har innslag av politi, fordi avstandene mellom lensmannskontorene har økt så veldig mange steder.

Ukjent med ordførernekt

Politiinspektør Dag Størksen i Øst politidistrikt.

I en e-post til Politiforum, skriver politiinspektør Dag Størksen i Sør Øst politidistrikt at politiet var ukjent med at ordfører Blikra i Kragerø ikke ville underskrive «Avtale om tjenestetilbud».

«Det standpunktet har kun fremkommet gjennom media», skriver Størksen.

Han viser til at det har vært en svært god dialog mellom Kragerø kommune og lokalt politi.

«Ikke minst har dialogen og samarbeidet mellom ordfører Jone Blikra og politistasjonssjef Øystein Skottmyr vært nært og godt», skriver Størksen, som selv deltok på et møte med ordførere og rådmenn for en tid tilbake.

«Selv om de har forventninger til politiet som det er krevende å innfri med de rammene politiet er gitt, var det et godt samarbeidsklima og en konstruktiv dialog», skriver Størksen.

Det var berammet politiråd i Kragerø fredag 7. desember, og politiet hadde forventninger til å få en avklaring vedrørende ordførerens uttalte standpunkt.

«Men dagen før meldte ordføreren at han måtte utsette politirådsmøtet til den 20. desember på grunn av et annet møte som måtte gis prioritet. Før vi får avklart direkte med Kragerø kommune hvor de står i denne saken, vil det være uriktig av politiet å spekulere i hvilke konsekvenser en eventuelt manglende avtale vil gi. Vårt håp er at vi kan fortsette å utvikle det gode samarbeidet som allerede er etablert – og bli enige om en avtale - til tross for den siste tidens medieoppslag», skriver Størksen videre.

Han mener kommunene Kragerø, Drangedal og Nissedal ikke har fått svekket politikraft som følge av politireformen.

«Politiets oppfatning er at åpningstiden ved stasjonen [i Kragerø] ikke gir et svekket polititilbud med hensyn etterforskning og ivaretagelse av operative hendelser. Fordi dette i liten grad kan kobles til åpningstidene. Det vil være rom for å gjøre avtaler med politiet utenom ordinær åpningstid, og for vår del er det viktigere å skjerme politiressurser til etterforskningsoppgaver i stedet for å bemanne et publikumsmottak utover de åpningstidene vi har i dag. Slik straffesaksrestanser nå er, vil det være viktigere, og riktigere å drive med aktiv etterforskning i stedet for å binde ressurser til et publikumsmottak», skriver politiinspektøren.

Inngår gjerne ny avtale

Også Møre og Romsdal politidistrikt, hvor Halsa kommune hører til, svarer politidistriktet på epost:

«Politiet ynskjer ein avtale som både kommunen og politiet ser på som føremålstenleg for begge partane», skriver politimester Ingar Bøen.

«Etter det eg er kjend med har ikkje Halsa kommune gitt tilbakemelding om at dei ikkje fekk nok tid til politisk behandling av avtalen. Det er ikkje ein god situasjon for politidistriktet at kommunen har inngått ein avtale som dei meiner ikkje er god nok. Innhaldet i avtalen er viktigare enn tidsforløpet. Det er altså problemfritt for oss å inngå ein ny avtale eller korrigert avtale viss politisk behandling i Halsa kommune skulle tilseie det», fortsetter han.

Politimester Ingar Bøen i Møre og Romsdal politidistrikt.

Politimesteren mener at avtalen ikke er urealistisk.

«Hadde vi meint det så hadde vi ikkje inngått avtalen. Rettsprinsippet «pacta sunt servanda» gjeld framleis», skriver Bøen. (Pacta sunt servanda er et latinsk uttrykk som betyr «avtaler skal holdes», red. anm.)

Han påpeker at formålet med politireformen blant annet var at den skulle gi både bedre og likere polititjenester.

«Vi er av den oppfatning at innbyggjarane i Halsa ikkje har fått ei svakare polititeneste. Halsa skal tilhøyre vårt politidistrikt til 1.1.2020. Vi meiner at vi også dette siste året skal gje innbyggjarane i Halsa minst like gode polititenester som før. Eg kjenner politimeisteren i Trøndelag så godt at eg er sikker på at han vil sjå til at polititenestene i Halsa ikkje vil bli dårlegare etter at Halsa vert innlemma i Trøndelag. Ordføraren i Halsa har etter mi meining ingen grunn til å føle uro for den framtidige polititenesta i Halsa. Og – viss han ynskjer ny behandling av avtalen så vil vi medverke til det», skriver Bøen.

– Avtalen er kun et tilbud

Seksjonssjef Kristin Elnæs ved Politidirektoratets (POD) seksjon for etterretning og forebygging, ønsker ikke å fokusere på hvor mange kommuner som enten nekter eller som ennå ikke har skrevet under på samarbeidsavtalen med politiet.

– Vi vil ikke gå inn på antall signerte kontrakter på det nåværende tidspunkt. Dette er en pågående prosess som politidistriktene har med sine kommuner. I og med at denne prosessen ikke er ferdig, er det for tidlig å si noe om antall avtaler som er signert, all den tid dette endrer seg hele tiden, sier seksjonssjefen til Politiforum.

Hun påpeker at avtalen er et tilbud til kommunene for å få til en god lokal dialog med sitt lokale politi for å få til en så god polititjeneste som mulig til beste for sine borgere.

– Hva sier du til at en ordfører karakteriserer innholdet i avtalen som urealistisk?

Seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet.

– Fra Politidirektoratet vil det ikke være riktig å kommentere enkeltsaker. De som har inngått avtaler, har fått en gjensidig avtale hvor man sammen har skapt en realistisk forventning og forutsigbarhet til hva politiet kan bidra med. Er det noe i en avtaletekst man ønsker å endre, må kommunene ta dette opp med sin lokale politiledelse, sier Elnæs.

Hun påpeker at kommunene ikke er forpliktet til å underskrive avtalen med sitt politidistrikt.

– Dette er kun et tilbud for å gi en forutsigbar polititjeneste, og en mulighet for kommunen til å påvirke polititjenesten. Politiet skal levere gode polititjenester til alle kommuner, uavhengig av om det er inngått avtale eller ei, sier Elnæs, og fortsetter:

– Dette er lokalt tilpassede avtaler. For Politidirektoratet er det ikke noe krav om korte tidsfrister. Gode prosesser innad i kommunene og mellom kommunen og politiet er viktig for å få god kvalitet på avtalen. For oss er det viktigere enn å få raske avtaler. Kommunene en svært viktig bidragsyter for å få det samfunnet vi ønsker lokalt, og de har en fremtredende rolle i det viktige samfunnsoppdraget i det å skape trygge lokalsamfunn, sier Elnæs.

Hun viser til at samfunnet og kriminaliteten er i endring.

– Det krever ulike metoder for hvordan politiet skal oppfylle samfunnsoppdraget. Derfor er det viktig at vi ser på dagens og fremtidens utfordringer, slik at vi kan forebygge kriminaliteten som speiler et moderne samfunn. Da blir ikke alt nødvendigvis som før, sier Elnæs.

Til toppen