Hva betyr egentlig arbeidsteknikken «Tegn og symptom»
De fleste politifolk er godt kjent med metoden tegn og symptomer. Men hva er dette rettslig sett? Er det ransaking? Er det kroppslig undersøkelse? Er det fritt fram?
Det står ingenting i politiloven eller straffeprosessloven om metoden. I vegtrafikkloven § 22a står det at tegn og symptomer kan brukes på samme vilkår som utåndingsprøve, blodprøve, mv. – det vil si når det er grunn til å tro at føreren har vært påvirket.
Men hva gjelder utenfor trafikken?
Vi må skille mellom to ulike formål: Helse og etterforskning. Hvis formålet med undersøkelsen kun er å ivareta helse er det bestemmelsene i politiloven § 9 om inngrep overfor berusede personer og § 12 om hjelp til syke som gjelder.
Disse bestemmelsene gir politiet en rett og en plikt til å vurdere folks helsetilstand. Tegn og symptomer kan være en måte å gjøre denne vurderingen på.
Vilkårene er for det første at man befinner seg i en situasjon som § 9 eller § 12 beskriver.
Videre må undersøkelsen være nødvendig og gjennomføres hensynsfullt. Beslutningen treffes av patruljen og det må sikres notariatet om undersøkelsen ved føring i PO eller på annen måte.
Skjellig grunn til mistanke
Hvis formålet med tegn og symptomer er etterforskning – altså å avdekke om noen har brukt ulovlige rusmidler, må vi inn i straffeprosessloven. Riksadvokaten har gitt føringer om at tegn og symptomer skal følge reglene for personransaking (§ 195).
Det betyr for det første at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om ulovlig bruk av rusmidler.
Tegn og symptomer kan med andre ord ikke brukes for å skaffe seg skjellig grunn til mistanke – det må foreligge skjellig grunn til mistanke før man begynner.
For det andre må det være «grunn til å anta at undersøkelsen kan føre til oppdagelse av bevis». Dette vilkåret er normalt oppfylt med mindre mistanken knytter seg til bruk som ligger langt tilbake i tid. Det tredje vilkåret er at det er forholdsmessig (§ 170a). I praksis vil dette handle om ikke å eksponere folk unødvendig.
Det siste vilkåret er at beslutningen treffes av rett person. Skriftlig samtykke eller rettens beslutning er lite praktisk. Beslutning av påtalemyndigheten (§ 197 (2)) vil normalt være det mest praktiske. Polititjenestepersoner vil kunne treffe beslutning etter § 198 (1) nr. 2 (fersk gjerning/ferske spor) i de situasjonene hvor det er sannsynlig at rusmiddelet er inntatt kort tid før undersøkelsen.
Egne retningslinjer
Hvis undersøkelsen fører til at mistanken avkreftes er det uenighet om hva som er riktig oppfølging. Spesialenheten mener at det skal opprettes anmeldelse og skrives rapport om ransaking.
PHS mener at det vil være tilstrekkelig å sikre notoriteten på annen måte, for eksempel ved føring i PO, så lenge denne er god nok til at hendelsen kan etterprøves.
Det vil si at det må føres hva som ble gjort, mot hvem, resultatet, hvem som besluttet det og hva som var grunnlaget. PHS har utarbeidet egne «Retningslinjer om opplæring og veiledning i metoden «Tegn og symptomer» - De rettslige rammer for bruken».
Disse sammenfatter jussen på ryddig måte.
