Varslingsombudet: Bruker opptil 480 dager på saker
Lang saksbehandlingstid hos Varslingsombudet skaper betydelige utfordringer, ifølge ny evalueringsrapport.
Publisert
Sist oppdatert
I juli 2024 startet politiets uavhengige varslingsombud opp, som har som hovedoppgave å undersøke interne varslingssaker på arbeidsgivers vegne.
Varslingsombudet skal også avklare om det foreligger kritikkverdige forhold, og på denne måten bidra til økt tillit, forbedring og læring i etaten.
Nå har Justisdepartementet evaluert ordningen. Formålet med gjennomgangen var å gi en dokumentert vurdering av Varslingsombudets virksomhet, få oversikt over sakene, identifisere styrker og forbedringsområder, samt få innspill fra organisasjoner og verneombudet.
Bekymret
Selv om det er bred enighet om at varslingsordningen bør videreføres, er det også en gjennomgående bekymring knyttet til den lange saksbehandlingstiden.
«Den samlede vurderingen fra aktørene er at ordningen, slik den nå fungerer ikke fullt ut er i stand til å levere på målsettingene om tillit, læring og forbedring i politietaten. Samtlige aktører har understreket at saksbehandlingstiden er for lang, hvilket vanskeliggjør ivaretakelse av arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven kapittel 2A, heter det i rapporten.
Saksbehandlingstiden for saker som har blitt avsluttet med sluttrapport, har vært fra 351 til 480 dager. Mens for saker som har blitt avsluttet etter innledende undersøkelser, har vært fra 55 til 286 dager.
Reagerer
Årsaken er dagens mandat og saksbehandlingsregler.
«Særlig manglende mulighet til å prioritere, sile eller avslutte saker på et tidlig tidspunkt er en gjennomgående bekymring hos både Varslingsombudet selv og øvrige aktører. Mandatet, slik det er utformet i dag, legger opp til bred og til dels obligatorisk behandling, noe som bygger opp en saksmengde Varslingsombudet ikke er dimensjonert for», står det også i evaluringsrapporten.
En av aktørene som reagerer på den lange saksbehandlingstiden er Politidirektoratet (POD).
«Tilbakemeldingen fra POD fremhever at lang saksbehandlingstid hos Varslingsombudet skaper betydelige utfordringer for arbeidsgiver, særlig behandlingen av enkelte saker» heter det videre.
Nitidig arbeid
– Det er tidsbruken som er det største minuset så langt. Det er jo noe som vi må forsøke å ta tak i og få ned, sier leder for Varslingsombudet, professor Markus Hoel Lie.
Han legger til:
– Innledningsvis da vi startet opp, så var jeg opptatt av at vi måtte jobbe grundig med sakene, og at vi ikke kunne levere saker fra oss før den var godt behandlet. Det er jo selvfølgelig et mål fortsatt, men det er klart at tidsaspektet i seg selv er av stor betydning her, sier han.
Lie legger til at det å stå i disse sakene er veldig tungt for alle involverte.
– Derfor er det viktig å få landet disse sakene så fort som mulig. Hver sak er veldig unik, og har en egen karakter, fortsetter han.
Forbedringsområdene og de mulige tiltakene som evalueringsrapporten peker på, er også i tråd med hva Varslingsombudet selv har spilt inn til Justisdepartementet.
Saker i parallelle spor
Lie trekker frem at årsakene til den lange saksbehandlingstiden er sammensatt. Og viser til at når sakene behandles i parallelle spor, så vil det også medføre at saken drar ut i tid, fordi Varslingsombudet da setter sakene på vent imens.
Det er også et av punktene som evalueringsrapporten peker på at ombudets mandat gir lite veiledning knyttet til hvordan saker som allerede er til behandling i andre instanser.
For eksempel domstolene, Spesialenheten for politisaker eller Diskrimineringsnemnda skal håndteres.
«Uten klar avgrensning oppstår risiko for dobbeltbehandling og unødig ressursbruk», står det i evalueringsrapporten.
Et annet forbedringsområde som det pekes på er behovet for å gi Varslingsombudet et tydeligere handlingsrom til å prioritere og avgrense hvilke saker som skal behandles.
«Departementet mener det har mye for seg å justere ordlyden, slik at Varslingsombudet ikke lenger fremstår forpliktet til å behandle alle saker innenfor mandatet, men gis adgang til å prioritere. En slik silingsordning gjør det mulig å avvise eller avslutte saker tidlig, både for å redusere ressursbruken og for å unngå unødige belastninger for partene», heter det videre.
Det neste som vil skje i saken nå er at Justisdepartementet vil legge opp til en prosess for videre oppfølging, herunder vurdering av eventuelle endringer i mandatet.
