PÅ OPPDRAG: Namsfullmektigene Espen Formoe og Anne Lene Lund Johansen er på vei til en tvangsfullbyrdelse i en boligblokk et sted i Drammens-området.
PÅ OPPDRAG: Namsfullmektigene Espen Formoe og Anne Lene Lund Johansen er på vei til en tvangsfullbyrdelse i en boligblokk et sted i Drammens-området.

Politiets sivilt ansatte på vei mot en sikrere arbeidshverdag

I mange år har politiets sivilt ansatte etterspurt tilpasset verneutstyr og bedre sikkerhetsrutiner. Nå er det endelig endring på gang.

Publisert Sist oppdatert

Det er et rutineoppdrag, ikke lenge før jula i fjor. Namsfullmektig Hanne Irene Storm og kollegaen skal sjekke om en leilighet har blitt tømt etter en utkastelse. Opplysninger om den utkastede leieboeren tilsier at de bør ha politibistand, men leieboeren er fengslet. De to drar alene ut fra politistasjonen i Drammen.

I den trange gangen finner de fram til døra. De ringer på og banker på, slik de alltid gjør før de låser seg inn. Men før de kommer så langt, åpnes døra fra innsiden.

Der står kameraten til den fengslede eks-leieboeren.

Dette er saken

  • Vernetjenesten, politiets fagforeninger og de ansatte selv, har i mange år etterspurt nasjonale tiltak for å bedre sikkerheten til politiets sivilt ansatte.
  • Bakgrunnen er utfordringer med trusler og vold, og store forskjeller i opplæring og tilgang til personlig verneutstyr, arbeidsklær og systemer i de enkelte politidistriktene.
  • En arbeidsgruppe anbefalte sommeren 2020 at Politidirektoratet (POD) beslutter en nasjonal sikkerhetsrutine for sivile funksjoner.
  • Våren 2021 sendte PODs HMS-avdeling ut de nye rutinene til politidistriktene, og implementeringen av disse er nå i gang.

Rus og psykatri

– Dette kunne blitt en historie i avisa, sier Storm om opplevelsen fra desember i fjor.

Hun og kollegaen skvatt da mannen åpnet opp. De visste hvilket miljø den fengslede leieboeren frekventerte, og hvilken trussel han kunne være. Heldigvis ble også kameraten hans overrasket over å få besøk, og forlot leiligheten uten oppstyr.

Likevel satte opplevelsen en støkk i de to namsfullmektigene.

Vi kom inn i situasjonen uten vernevest, med ett samband, uten propp i øra. Det var en trang gang og situasjonen kom brått på.

– Vi snakket om det etterpå, at dette ikke var greit. Og jeg har tenkt en del på det i etterkant. Vi kom inn i situasjonen uten vernevest, med ett samband, uten propp i øra. Det var en trang gang og situasjonen kom brått på. Uten god opplæring om hvordan man skal agere i slike situasjoner, kan det fort gå galt, forteller hun.

Som nestleder i fagforeningen Politiets Fellesforbunds (PF) lokallag i Sør-Øst politidistrikt, er Storm opptatt av at arbeidsgiver tar sikkerheten til politiets sivilt ansatte på alvor.

Mange av disse sivilt ansatte – spesielt de som driver med oppsøkende virksomhet – frekventerer ofte de samme miljøene og møter mange av de samme personene som politiets operative mannskaper.

Trusler og vold er reelle bekymringer, og kombinasjonen rus og psykiatri er et økende problem også for Namsmannen.

– Vi har veldig mye psykiatri. På forhånd sjekker vi alltid ut de personene vi skal oppsøke, både med ruskonsulent og NAV, og i politiets registre, sier Storm.

Ved behov får namsfullmektigene bistand av en politipatrulje, som er i beredskap om noe skulle skje. I Drammen er samarbeidet godt, og terskelen lav for å få med politiet på oppdrag. På mindre steder er det ikke alltid like selvsagt. Det avhenger av bemanningen og arbeidsmengden hos politikollegene.

– Noen ganger er det også sånn at det å ha med politiet kan være en trigger for de vi skal møte. Når du vet at personen kan klikke hvis han oppdager politiet, er vi i høy beredskap. Da er stressnivået høyt, sier Storm.

Det er slike situasjoner som gjør det så viktig for Namsmannen å ha gode rutiner, god opplæring og godt sikkerhetsutstyr. Det har dessverre ikke alltid vært tilfellet.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FOTPATRULJE: </span>Namsfullmektigene møter ofte personer i livskrise.
FOTPATRULJE: Namsfullmektigene møter ofte personer i livskrise.

Etterspør nasjonale krav

I desember 2019 ga Politidirektoratet (POD) klarsignal for å sette ned en arbeidsgruppe som skulle se på behovet for HMS-tiltak for namsfunksjonen og andre sivile funksjoner med tilsvarende utfordringer. I arbeidsgruppens rapport, som ble lagt fram i juni 2020, pekes det på at ingen politidistrikter har tilfredsstillende rutiner, utstyr og klær for sine sivilt ansatte.

Det kom ikke som en overraskelse for Storm.

– Hos oss kom ulikhetene fram da Buskerud, Vestfold og Telemark ble sammenslått til ett politidistrikt. Vi så hvor ulikt vi var utrustet og i måten vi jobbet på. I Vestfold hadde de vernevester til alle, mens i Røyken, der jeg jobbet da, hadde vi ingen. Det var et veldig ulikt utgangspunkt, forteller hun.

Storm stiller spørsmål ved hvorfor det ikke har vært felles, nasjonale krav til verneutstyr og sikkerhetsrutiner for sivilt ansatte.

Hvorfor stilles det ikke krav til utstyr og opplæring på samme måte som med politiutdannede? Jeg forstår ikke at det skal være en forskjell.

– Hvorfor stilles det ikke krav til utstyr og opplæring på samme måte som med politiutdannede? Jeg forstår ikke at det skal være en forskjell. Det skuffer meg, sier namsfullmektigen.

Arbeidsgruppens klare anbefaling om at POD burde beslutte «en nasjonal sikkerhetsrutine for sivile funksjoner i politi- og lensmannsetaten», var derfor gledelig nytt for de sivilt ansatte. Budskapet fra POD da de våren 2021 sendte ut retningslinjene til politidistriktene, var imidlertid at ansvaret for å implementere rutinene skulle ligge lokalt. Det var ikke snakk om noe nasjonalt krav.

Politiets hovedverneombud, Audun Buseth, sier dette skapte reaksjoner i politidistriktene.

– Etter motstand fra distriktene fikk Politidirektoratet kalde føtter, og sendte ut en ny e-post, som skapte uklarhet om dette måtte gjennomføres eller ikke. Dette skapte et massivt press på saken, sier Buseth.

Historier fra virkeligheten

Dette er reelle historier fra Namsmannens hverdag.

Blodig i barnehagen

Under et oppdrag knyttet til rus og psykiatri, ble namsfullmektigene truet på livet og tilsølt med blod og oppkast. De hadde ikke eget arbeidstøy, og brukte sine egne klær. Etter arbeidsdagens slutt måtte de bruke de samme, tilsølte klærne da de hentet barn i barnehagen.

Hus fullt av kniver

En gang det skulle gjennomføres et tvangssalg av et hus, fikk Namsfogden bistand fra politiet. Etter at politiet hadde fått kontroll på vedkommende som skulle kastes ut, gikk de gjennom boligen. Der fant de mange kniver som var plassert ut og lett tilgjengelige, på forskjellige steder i huset.

Måtte hjelpe patruljen

På et oppdrag i grisgrendt strøk hadde en namsfullmektig med seg en politipatrulje. Patruljen havnet i et voldsomt basketak med mannen som skulle kastes ut. De strevde så mye at den kvinnelige namsfullmektigen måtte hjelpe dem med å få tak i pepperspray og tilkalle flere patruljer. Det måtte seks politibetjenter til for å få kontroll på mannen.

Brukte sin egen bil

En namsfullmektig ble sendt ut på et oppdrag et godt stykke utenfor allfarvei. Hun var lokalkjent i området, og visste at den bilen arbeidsgiver tilbød henne å bruke, ikke ville kommet seg fram dit hun skulle. Namsfullmektigen endte istedenfor opp med å bruke sin egen bil.

Skjulte seg i huset

Under et oppdrag hadde damen som skulle kastes ut, barrikadert seg i huset sitt. Vinduene var dekket med papir, og tilstanden i huset var slik at politipatruljen brukte halvannen time før de klarte å finne kvinnen. Hele tiden sto namsfullmektigen ubeskyttet på gårdsplassen, uten samband og verneutstyr.

Blod på døra

Namsmannen skulle gjennomføre en utkastelse i forbindelse med tvangssalg av en eiendom. Ingenting tilsa behov for politibistand. På eiendommen oppdaget namsmannen blodflekker på en boddør som var låst fra innsiden. Namsmannen tilkaller politiet. Innenfor døra sitter en person som har kuttet seg selv med kniv. Personen blir etter hvert kjørt bort i ambulanse.

Kilder: Hanne Irene Storm og bekymringsmeldingen om mangelfull implementering av HMS-rutine for sivilt ansatte i politiet.

Dette resulterte blant annet i en bekymringsmelding fra hovedverneombudet og politiets fagforeninger om manglende implementering av sikkerhetsrutinene; en bekymringsmelding som i fjor høst ble drøftet både i IDF-møter og HAMU-møter.

– Med rette har Politidirektoratet kommet tilbake til at når det er laget retningslinjer, så er det et lokalt ansvar å følge dette opp. Mitt inntrykk er at det ikke lengre er et spørsmål om dette skal innføres, men når og hvordan, sier Buseth, og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at sikkerheten for sivilt ansatte må ivaretas. Retningslinjene sier hvordan dette bør gjøres, jeg mener de beskriver hvordan det skal gjøres. Så er det opp til politimestrene å følge dette opp. De kan velge å gjøre det annerledes, men da må de også beskrive hvordan de skal løse det på en måte som ivaretar sikkerheten minst like godt som retningslinjene.

Namsfullmektig Storm er på sin side fortsatt skeptisk til at implementeringen av sikkerhetsrutinene slik vil stå og falle på ressurssituasjonen og de interne prioriteringene i hvert enkelt politidistrikt.

– Hvor kommer pengene fra, og hvem skal stå for opplæringen? Politihøgskolen er ikke nevnt som et alternativ. Opplæringen må vi stå for selv. Jeg synes det er underlig at alt dette forventes løst internt i hvert enkelt distrikt. Skal vi ikke være ett politi? Det kan jo ikke bli sånn at sikkerheten til sivilt ansatte i politiet er valgfag, understreker hun.

LES OGSÅ: Politidirektoratet: – Ivaretagelse av sikkerheten til alle ansatte er viktig

Andreas kastes ut

Politiforum møter Storm på politihuset i Drammen en januardag i år. Vi får være med henne og namsfullmektigene Espen Formoe og Anne Lene Lund Johansen ut på tre tvangsfullbyrdelser – tre møter med mennesker som av ulike årsaker skal kastes ut av bostedene sine.

Det er ikke hyggelige besøk de skal ut på, men noen må gjøre det, og dette er jobben deres.

Den første leiligheten ligger i femte etasje i en eldre boligblokk. En trang gang åpner seg opp etter en klaustrofobisk heistur. Johansen og Formoe finner leiligheten de leter etter, stiller seg rutinert opp og banker på, men ingen svarer.

– Andreas, er du hjemme? roper Johansen gjennom døra.

Andreas er ikke hans virkelige navn. Leiligheten hans er kommunal, og namsfullmektigene har nøkkelen. Når ingen svarer, låser de seg inn og konstaterer at leiligheten er tom. Andreas er ikke hjemme.

Noen telefoner senere har de fått bragt på det rene hvor Andreas er, og fått varslet de som trenger å varsles. Låsesmeden som ventet utenfor, kalles opp. Noen minutter senere har han byttet låsen på leiligheten. På døra henger en lapp.

Det er en vanlig dag på jobben for Namsmannen. Men Andreas, han er kastet ut.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LOCKOUT: </span>Låsen er skiftet. «Andreas» er kastet ut.
LOCKOUT: Låsen er skiftet. «Andreas» er kastet ut.

Alle tar trappa ned igjen.

Følger opp i Sør-Øst

Formo og Johansen er en del av Namsmannens «utegrupper»; små team med fire namsfullmektiger som jobber i par. Mens det enkelte, grisgrendte steder i politi-Norge fortsatt kan hende at namsfullmektiger drar ut alene, lar ikke ledelsen dette skje i Drammen.

Også det handler om sikkerhet – at sivilt ansatte aldri jobber alene, på lik linje med sine uniformerte kolleger.

I Sør-Øst politidistrikt har ledelsen fulgt opp retningslinjene de har fått fra POD, og prioritert å innføre sikkerhetsrutiner for sine sivilt ansatte. Distriktet har laget en handlingsplan for å få på plass sikkerhetsrutiner, og arbeidet er i gang.

– I fjor høst ble det nedsatt en gruppe som skal kartlegge disse ulikhetene og behovet til de sivilt ansatte i distriktet. Det innebærer både opplæring og at det lages en utstyrspakke til sivilt ansatte på nivå med det politiutdannet personell har tilgang til. Jeg er veldig glad for at det ser ut til at dette går seg til, sier Storm.

Utstyrspakken vil inneholde verneutstyr og annet nødvendig utstyr, som samband og førstehjelpsutstyr. Den vil også inneholde personlig arbeidstøy og fottøy.

– Vi har hatt en del hendelser hvor vi har kommet til steder som er helt ubeboelige, hvor vi går i knes i søppel og illeluktende ting, med private sko og klær. Den lukta setter seg. Det er en av de tingene som er bra med utstyrslista, at du skal kles opp fra innerst til ytterst og slippe å komme hjem fra jobb med klær som lukter og er tilsølt, sier hun.

Hvis alt går etter planen, blir det bestilt inn personlig tilpasset utstyr til de ansatte i løpet av våren.

– Dette er et signal til de som sitter på gjerdet og venter på POD, sier Storm.

Hovedverneombud Buseth sier han begynner å bli litt utålmodig på at politidistriktene skal få dette på plass.

– Sikkerheten, ikke bare for sivile, men for alle ansatte, skal være gjennomgående. Det er ikke noe nytt vi innfører. Det er ingen tvil om at også denne gruppen skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Min oppfatning er at politidistriktene har forstått at de må ivareta sikkerheten på dette området, men at det er forskjellig hvor langt de har kommet i prosessen. Jeg ser ikke helsvart på dette. Det er bevegelse, men det går litt sakte.

Politiforum har spurt alle politidistriktene om hva som er status på implementeringen av rutinene. Oversikten viser at mange distrikter er i gang. Se hele oversikten nederst i saken.

– Både Politidirektoratet, vernetjenesten og andre etterspør oppfølging. Dette fokuset gjør at det er fremdrift på implementering, dog med ulik hastighet, sier Buseth.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INSIDER:</span> Namsfullmektigene kommer tett innpå klientene.
INSIDER: Namsfullmektigene kommer tett innpå klientene.

Krevende møter

Jobben som namsfullmektig innebærer møter med mange triste skjebner; personer som på en eller annen måte har mistet kontrollen over livet, og har fått problemer som er større enn de klarer å håndtere. Økonomiske problemer de kanskje har holdt skjult for familien.

– Vi har ingen opplæring i hvordan vi skal snakke med slike personer. Vi føler oss ofte hjelpeløse i møte med personer i krise. Selv om vi ikke er der for å hjelpe, prøver vi så godt vi kan, sier Storm.

Noen av de mest krevende møtene er med personer på sammenbruddets rand, som truer med selvmord.

– Vi har hatt tilfeller hvor de faktisk også har gjennomført det etter at vi har vært der. Det er forferdelig å tenke på i ettertid, sier Storm.

Hun tror sivilt ansatte generelt sett har en dårlig kultur for å håndtere slike hendelser.

– Det sitter langt inne å be om hjelp i etterkant av en slik sak. Mange tenker nok at dette er noe de bare må håndtere selv. Jeg tror politifolk er flinkere til å bruke kollegastøtteordningen, mens sivilt ansatte har en høyere terskel for å ta den i bruk, sier Storm.

Konsekvensen kan bli at folk som jobber med denne type saker, ikke ønsker å gjøre det lenger.

Spesielt der det er barn involvert, blir det sårt og vanskelig å håndtere.

– Det blir for tøft. Man ser for mye, og kommer for nært folk. Spesielt der det er barn involvert, blir det sårt og vanskelig å håndtere. Med dårlige muligheter for å bli fulgt opp, brenner folk ut, frykter hun.

Dette, sier Storm, gjenspeiles også i avviksmeldinger fra sivilt ansatte. I avviksmeldingssystemet Synergi er det nesten ingen innmeldte avvik fra sivilt ansatte.

– Jeg tror det er noe sånt som tre meldinger på de siste to årene. Det skyldes ikke at vi ikke har hendelser. Jeg tror det kan ha med å gjøre at folk er redde for å si ifra. Det er et problem ikke bare i Sør-Øst politidistrikt, sier Storm.

Uforutsette hendelser

Namsfullmektigen er glad for at hennes politidistrikt nå får på plass felles sikkerhetsrutine for de sivilt ansatte. I samarbeid med vernetjenesten er en egen opplæringsansvarlig nå i gang med å utarbeide et tilpasset opplæringsprogram for sivilt ansatte som jobber inne og ute – med unntak av arrestforvarerne, som har sitt eget system.

– De som sitter inne skal få god opplæring i alt som kan foregå ved en skranke. Uteopplæringen, for de som driver med oppsøkende virksomhet, skal være på plass til våren, sier Storm.

Hun skryter av politimester Ole Bredrup Sæverud.

– Jeg er veldig fornøyd med at politimesteren støtter innføringen av sikkerhetsrutiner for sivile. På papiret ser dette lovende ut. Med god opplæring har vi i hvert fall rutine i ryggmargen dersom noe skulle skje. For det er klart at vi har stilt spørsmål ved om noen bare venter på at det skal smelle ordentlig før dette er på plass, sier hun.

I bakhodet har hun hendelsen fra før jul i fjor.

– Jeg og henne jeg jobber sammen med har tenkt en del på ham i ettertid. Vi snakker alltid mye sammen om hvordan vi skal gå fram. Men det er i situasjoner hvor vi følger rutinene, men hvor vi i forkant ikke har mulighet til å forutse det som skjer, at det kan gå virkelig ille, sier Storm, og fortsetter:

Det kan være situasjoner hvor vi åpner døra og ser at det ligger en svær kniv eller et slagvåpen på bordet.

– De gangene det går galt, er det gjerne med folk uten historikk. Det kan være situasjoner hvor vi åpner døra og ser at det ligger en svær kniv eller et slagvåpen på bordet. Hvis vi da ikke har tenkt at vi trenger politibistand, er det bare å backe ut fort.

En sekk med tomflasker

I Drammensområdet denne januardagen har namsfullmektigene gjort unna to av tre leiligheter uten dramatikk. Den unge jenta i leilighet nummer to, var heller ikke hjemme. Nå er hun også kastet ut.

På vei til den siste leiligheten ringer de sine uniformerte kolleger. Mannen som ikke lenger får lov til å bo der, har en historikk som tilsier at det er greit å ha en politipatrulje i bakhånd – for sikkerhets skyld.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FLYTTEFOT: </span>Namsfullmektig Anne Lene Lund Johansen venter tålmodig på at en utkastet leieboer skal pakke seg ut. Mannen har samtykket til å bli avbildet med skjult ansikt.
FLYTTEFOT: Namsfullmektig Anne Lene Lund Johansen venter tålmodig på at en utkastet leieboer skal pakke seg ut. Mannen har samtykket til å bli avbildet med skjult ansikt.

Mens namsfullmektigene Formo og Johansen finner fram til den riktige leiligheten, står to uniformerte politifolk i rolig beredskap i yttergangen i blokka. Det viser seg å ikke være nødvendig. Mannen er medgjørlig og aksepterer utkastelsen.

– Har du noe sted du kan bo i natt? spør Johansen.

Mannen svarer bekreftende at han kan oppsøke et nært familiemedlem.

Mens namsfullmektigene venter tålmodig, pakker han en koffert, tar ut søpla og samler sammen tomflaskene i leiligheten. Politipatruljen trekker seg etter hvert rolig tilbake. Snart er en ny lås skiftet ut, og enda en arbeidsdag over for Johansen og Formo. Også denne, heldigvis, av det udramatiske slaget.

Det siste namsfullmektigene ser av mannen de akkurat har kastet ut, er at han går nedover gata mot butikken, med en stor søppelsekk full av tomflasker over skuldra.

—-

Dette er status i de forskjellige politidistriktene

Politiforum har spurt alle andre politidistrikter om hva som er status på implementeringen av sikkerhetsrutinen for sivilt ansatte. Nesten alle distrikter har svart. Her er deres tilbakemeldinger:

Finnmark politidistrikt

Har ikke svart på Politiforums henvendelse.

Troms politidistrikt

Har innført om lag 95 prosent av tiltakene i den nasjonale sikkerhetsrutinen, og forventer at alt er på plass i midten av mars. Dette inkluderer standard verneutstyr, personlige klær, tilgang til systemer og opplæring. Distriktets risikovurdering fra 2018, med tilhørende tiltaksplan, ble revidert i fjor høst. Det samme gjaldt den lokale retningslinjen. Det innebærer at det er tilført mer verneutstyr og at retningslinjen gjelder flere sivilt ansatte.

Nordland politidistrikt

Sikkerhetsrutinen har vært presentert i ledergruppa og behandlet i arbeidsmiljøutvalget. Distriktet har startet arbeidet med å implementere rutinene, og vil sikre at det blir gjort så raskt som mulig. Dette vil innebære ivaretakelse av behov for verneutstyr for alle som har uteoppdrag. I dette ligger klær (sommer og vinter), vernevest, stikksikre hansker, samband og telefon, og et utstyrskit med blant annet førstehjelpsutstyr og lommelykt. Distriktet er i gang med å lage et opplegg for opplæring, som ennå ikke er ferdigstilt.

Trøndelag politidistrikt

Har tidligere (2018) gjennomført kurs for ansatte hos Namsfogden, hvor mye av innholdet i sikkerhetsrutinen var en del av undervisningsopplegget. Politidistriktet har også tidligere gjennomført risikovurderinger med involvering fra alle ansatte. Distriktet satte våren 2021 ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med dette. Arbeidet har stått litt på vent i påvente av rekruttering av ny sikkerhetsleder, som startet i jobben i midten av februar i år. Arbeidsgruppa skal møtes igjen i mars. Distriktet

Møre og Romsdal politidistrikt

Rutinene skal være på plass i mars/april 2022. Har utarbeidet utkast til HMS-retningslinjer for alle sivile i distriktet, unntatt påtalejurister og ansatte på barnehuset. Legger opp til å ha et sikkerhetsutvalg for ansatte med sivile funksjoner, som blant annet skal holde seg oppdatert på etterlevelse av sikkerhetsrutinene. Distriktet kartlegger nå inne-/utetjeneste og behov for arbeidsklær og verneutstyr. Framover skal det sees på innholdet i utstyrspakkene.

Vest politidistrikt

Har i mange år hatt intern rutine for gjennomføring av uteoppdrag med sivilt personell, som er under revisjon og skal avstemmes mot sentrale retningslinjer. Enhetene skal gjennomføre risikovurderinger av egen oppgaveløsning i forbindelse med uteoppdrag. Namsfogden har utarbeidet risikovurderingsskjema for bruk i møteforberedelse. Politidistriktet har også gjennomført flere sikkerhetskurs for sivile i 2021 og 2022, og forbereder innkjøp av verneutstyr/bekledning.

Sør-Vest politidistrikt

Er i gang med sikkerhetsopplæring for sivilt ansatte. Uteoppdrag skal risikovurderes, og ved alvorlige hendelser skal ledere gjennomføre defuse/debrief. Sivilt ansatte har fått tilgang til nødvendige systemer, og har fått lettvest/samband. Noe arbeidsklær til ansatte på uteoppdrag er ordnet, og det utarbeides en utstyrsliste. En handlingsplan har blitt presentert i arbeidsmiljøutvalget, og aktiviteter som gjøres i 2022 er flettet inn i distriktets HMS-handlingsplan.

Agder politidistrikt

Har opprettet arbeidsgrupper for implementering av sikkerhetsrutinene, og beslutning om iverksettelse vil komme i løpet av kort tid. Distriktet vil lage lokale rutiner basert på dokumentene fra Politidirektoratet. Lokalt tilpassede rutiner forventes å være på plass i løpet av første tertial 2022.

Øst politidistrikt

Har ikke hatt kapasitet til å jobbe med utarbeidelse og implementering av sikkerhetsrutine for sivilt ansatte i en periode preget av håndtering av koronapandemien. Rutinene er et tema på den lokale HMS-handlingsplanen for 2022, som er under utarbeidelse.

Oslo politidistrikt

Sikkerhetsrutinene er i ferd med å bli forbedret. Namsfullmektigene og stevnevitnene som reiser ut på saker innenfor sivil rettspleie har gjennomgående fått sikkerhetsopplæring og har tilgang på samband. Alle har personlige lettvester med plater. Jakker, bukser, med mer kommer på plass gjennom egne pakker. Når det gjelder tilgang på systemer gjenstår det noe arbeid, blant annet fastsetting av tilgangsnivå og opplæring. Oppfriskningskurs for erfarne, og sikkerhetskurs for nyansatte forventes gjennomført fremover mot sommeren.

Innlandet politidistrikt

Innførte en rekke sikkerhetstiltak hos Namsmannen allerede i 2018; tiltak som også ble brukt under utarbeidelsen av sentrale retningslinjer. Har nå begynt arbeidet med å rulle ut sikkerhetsrutinen for sivile funksjoner. Saken ble tatt opp i ledergruppa like etter Politiforums deadline. Dersom innstillingen ble vedtatt, vil det innebære anskaffelse av utstyr på bakgrunn av risikovurdering for den enkelte faggruppe. Ansatte hos Namsmannen får allerede sikkerhetsopplæring, men vedtak vil innebære sikkerhetsopplæring for andre grupper med sivile med uteoppdrag, samt ansatte som jobber inne med kundekontakt, på bakgrunn av risikovurdering. Distriktet følger sentrale anbefalinger for opplæring.

Powered by Labrador CMS