Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum legger fram den nye regjeringsplattformen ved Hurdalssjøen i dag.
Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum legger fram den nye regjeringsplattformen ved Hurdalssjøen i dag.

Ap og Sp-regjeringen vil opprette 20 nye tjenestesteder

Partiene vil også gjennomgå Politidirektoratets oppgaver, mandat og ressurser, og vurdere omfanget av Politidirektoratets mulighet til å fatte avgjørelser.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble den nye regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet lagt fram.

Her skriver de blant annet at målet for regjeringen er en justissektor som forebygger bedre, der ressursene er tilgjengelige og finner hverandre, og der politiet og nødetatene er til stede i hele Norge.

Under fremleggelsen sa Jonas Gahr Støre, som tiltrer som ny statsminister i morgen, at de vil satse på at folk skal få tryggheten tilbake.

- I mange lokalsamfunn opplever de utrygghet når det gjelder om politiet og ambulanse kommer når det haster. Her må fellesskapet stille opp. Vi kommer til å gjennomgå hele politisektoren, gjennomgå målene og organisering, slik at folk får trygghet nærme seg, sier Gahr Støre.

Han presiserer videre at de vil ta tak i kriminalitetens nye utfordringer, og trekker særlig frem kriminalitet på internett og vold i nære relasjoner.

- Vi er opptatt av at rettsstaten må ses i kjernen av de oppgavene den har. Det er beredskapsoppgaver som må løses, men som mennesker og fellesskap er vi også utsatt for trykk fra internett, fra kunstig intelligens, fra klimautfordringer som også utfordrer rettssikkerheten til folk, også det må justissektoren plukke opp, sier Støre.

Forebygging

I regjeringsplattformen skriver partiene at «det viktigste er å sørge for at kriminalitet og uønskede hendelser ikke skjer. Regjeringen skal kjempe mot kriminalitet, men også årsakene til kriminalitet, gjennom å forebygge og etterforske bedre», skriver de.

Videre peker de på at vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet som også må prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. Den nye regjeringen skriver også at «mange opplever i dag et mindre nærværende og mer sentralisert politi, og lange køer i straffesakskjeden», og legger til at det lokale politiet i hele landet må styrkes, både for å sikre bedre forebygging, og for raskere respons ved alvorlige hendelser.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet-regjeringen påpeker også at kompetansen til å forebygge, etterforske og unngå datakriminalitet må styrkes, og at ny teknologi skal brukes til å forebygge og kjempe mot kriminalitet og redusere ulemper ved avstander i landet.

Her er en oversikt over det den nye regjeringen vil gjøre på politifeltet.

  • Evaluere effektane av nærpolitireforma og leggje fram ein konkret plan for å styrkje politiets nærvær i heile landet, inkludert omsynet til lokalt nærvær i byane, meir ressursar til politidistrikta og auka grunnbemanning.
  • Igangsetje eit pilotarbeid i form av nærtenestesenter, for auka tilgang til statlege tenester, til dømes utskriving av pass og førarkort, og kort veg til tenester som juridisk rådgiving gjennom etablering av lokale servicetorg.
  • Opprette polititenestestader i dialog med kommunane og politidistrikta på stader der det er eit lokalt ønske om det, og geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at det bør opprettast. Det skal opprettast 20 nye tenestestader, og arbeidet skal starte i 2022.
  • Gjennomgå Politidirektoratets oppgåver, mandat og ressursar for å sikre at innretninga på arbeidet deira er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgåver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjerdsmakt.
  • Styrkje politiets tenestestader med førebyggjande einingar, fleire oppgåver og ressursar. Sikre ei minimumsbemanning per tenestested og at tenestene er tilgjengelege alle kvardagar, heile året.
  • Styrkje kapasiteten til å kjempe mot cyberkriminalitet, irekna overgrep på nett og datakriminalitet.
  • Prioritere arbeidet med kultur og leiing i politiet.
  • Gjennomføre eit etterforskingsløft og styrkje påtalemakta.
  • Leggje fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar.
  • Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det
  • Byggje opp ein permanent og dedikert innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjengar og kriminelle nettverk i særorgan og politidistrikta.
  • Etablere exit-program for gjengkriminelle og ekstremistar som gir dei betre molegheit for å bryte permanent ut av desse miljøa.
  • Styrkje politiets arbeid mot kvitvasking, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet og annan tilstøytande kriminalitet, vurdere auka strafferamme på desse områda og utvide lovverket for å innføre sivilrettsleg inndraging slik at kriminelle ikkje får behalde økonomiske verdiar frå kriminell verksemd.
  • Styrkje det strategiske og operative samarbeidet mellom tollvesen, grensemyndigheiter og lokalt politi i grenseområda og styrkje tollvesenets operative bemanning.
  • Redusere soningskøen, utvide kriminalomsorga med fleire fengselsplassar og oppretthalde ein desentralisert struktur for fengsel og friomsorg. Styrkje innhaldet i soninga og gjenreise programverksemda.
  • Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.
  • Opprette eit nasjonalt våpenregister som blir lagt til Brønnøysundregistera og til Nordland politidistrikt med forvalting i Mosjøen.
  • Styrkje politiberedskapen, for eksempel med fleire politipatruljar i heile landet.
  • Setje ned ein totalberedskapskommisjon som skal vurdere korleis samfunnets totale ressursar best mogleg bør innrettast for å sikre tilfredsstillande beredskap.
  • Sikre at nasjonale ansvarslinjer for ulike risikoscenario er avklarte, og utvikle betre føresetnader for å fange opp korleis risiko i ulike sektorar påverker kvarandre gjensidig.
  • Greie ut korleis vi betrar politihelikopterberedskapen i fleire delar av landet.
  • Bidra til betre samarbeid mellom dei ulike nødetatane og andre beredskapsorganisasjonar.
  • Sørgje for at det blir fastsett forpliktande responstider for alle nødetatar.