Så håndgranat bli kastet mot seg:
– Vi kunne gått med alle sammen

Onsdag 10. mai 2023 klokken 09.20 skjer det noe som for alltid har brent seg fast i minnet til politibetjent Ole Wold. 

En person er etterlyst av politiet, fordi han ikke har møtt til soning av en forvaringsdom. Han og en venn har stukket av i bil, og Wold og flere kollegaer sendes ut for å pågripe den forvaringsdømte. 

De finner bilen i Tingtjønn i Iveland i Agder. De er syv politibetjenter med verneutstyr og bevæpnet med MP5, siden det i forkant ble vurdert at det var behov for bevæpning på grunn av den forvaringsdømte. 

Politiet ber om at de to mennene, som er ruset på narkotiske stoffer, skal komme ut av bilen. De kommer ikke ut. 

Ole Wold knuser vinduet inn til baksetet, på førersiden av bilen. Da åpner kameraten til den forvaringsdømte, bildøra. Kameraten trekker splinten ut av en håndgranat og kaster den mot Wold. 

– Jeg skriker «granat» og løper unna. Ingen får med seg at jeg skriker «granat». De andre kollegene mine går inn i situasjonen. Mannen i bilen blir bitt og holdt fast av politihund, sier Wold. 

Slag mot hodet

Han er sikker på at granaten skal gå av, og ta livet av kollegene som har løpt inn i situasjonen, og ham selv. Men sekundene går og det smeller ikke. 

Wold går tilbake inn i situasjonen. Når de har kontroll på han som kastet håndgranaten, ser Wold at den forvaringsdømte mannen leter etter noe i en håndveske. 

– Han sier «kom dere vekk, ellers dreper jeg dere». Jeg tenker at her er alle hjemler til stede for å løsne skudd. De har stor evne og vilje til å skade politiet. Men jeg hører at de andre roper «nei», fordi noen av mine kolleger går inn i mitt skuddfelt, så jeg skyter ikke. Jeg tar tak i armen hans, og han slår meg i ansiktet seks ganger, forteller Wold. 

Han har på seg hjelm med visir, og mannen slår knyttneven sin gjentatte ganger inn i visiret. 

– Han skader hånden sin betydelig. Hadde jeg ikke hatt hjelm med visir hadde jeg ikke sett ut i dag. Jeg fikk prolaps seks måneder etterpå på grunn av slagene. På grunn av det som skjedde har jeg fått angst og det som kalles «akuttbestemt psykisk reaksjon», men min psykolog mener det heller mot PTSD, sier Wold. 

Når de har fått kontroll på de to mennene spør Wold hvor granaten er. Ingen har fått med seg at det ble kastet en granat. Bombegruppen blir tilkalt. 

De undersøker granaten og ser at dette er en ekte granat, men tennsatsen er fjernet slik at den ikke kan sprenge. 

Mannen erkjente straffskyld i retten for å ha forsøkt å hindre pågripelsen av ham, ved å kaste en replika håndgranat mot Wold. 

LES OGSÅ

Sekunder unna kollisjon: – Kunne vært slutten

Etterlyser bedre rutiner for erstatning

I Agder tingrett blir mannen som kastet granaten dømt etter straffeloven § 155a, for ved «grove trusler» å ha forsøkt å hindre en offentlig tjenesteperson å foreta en tjenestehandling. 

Den forvaringsdømte mannen dømmes etter straffeloven § 155. 

Men spørsmålet om voldsoffererstatning ble ikke behandlet i retten. Etter hendelsen tenkte ikke Wold på at han burde krevd erstatning.

Allerede i 2022 adresserte Politiets Fellesforbunds advokat, problematikken i politijussspalten i Politiforum.

Under tittelen «Avslag på voldsoffererstatning som følge av mangel i siktelsen fra påtale», het det at PF «ser gjentagende avslag på krav om voldsoffererstatning som ikke blir godkjente fordi det ikke er fremmet erstatning i straffesaken. Det vil si at om hendelsen som førte til en skade senere blir en straffesak, må erstatningen tas med i saken som et eget punkt i siktelsen.»

Noen burde ha fanget opp

Med de helsemessige konsekvensene Wold har opplevd, mener han at noen i systemet burde fanget opp at han burde krevet det. 

– Kravet om erstatning er ikke det som henger høyest når man tror man skal bli drept. Jeg tenkte ikke på å kreve voldsoffererstatning, og jeg mener det ikke er noe politifolkene som står i disse hendelsene skal måtte huske på selv. Denne saken har gått gjennom mange ledd, og ingen har tenkt på at jeg burde søkt erstatning. Da tenker jeg at dette er noe som bør tas tak i, sier Wold. 

Nå skriver han i alle saker han er involvert i, at han ønsker erstatning, for å være på den sikre siden. 

– Plagene kan komme i etterkant av hendelsen. Det er ikke sikkert at du har en skade der og da, og for min del fikk jeg plagene i ettertid. Da kan det være for sent å si fra om at du ønsker erstatning etter en hendelse. Så nå skriver jeg i hver anmeldelse at jeg ønsker erstatning, og så får de heller avvise det, sier Wold. 

Konstant alarmberedskap

Hendelsen påvirker ham fortsatt i hverdagen. 

– Jeg er i hundre prosent jobb og elsker jobben min. Men jeg er sykemeldt i perioder fordi jeg ikke klarer å slappe av når jeg har fri. Kroppen er i konstant alarmberedskap. Hvis noen mister noe i gulvet, hopper jeg i taket, sier han. 

Kroppen er ubevisst hele tiden på vakt. Sånn har det vært i tre år nå. Da han var liten hadde han og stefaren en konkurranse om å skremme hverandre mest mulig, og han syntes det var kjempegøy. 

– Sånne ting er ikke gøy lenger. Jeg har også slitt veldig med dårlig samvittighet overfor kollegaene mine som løp inn i situasjonen da jeg ropte «granat». Jeg har følt at jeg burde ha gjort mer. Hvis den granaten var ekte, hadde vi gått med alle sammen, sier han. 

Han er glad for at politiet nå har mer fokus på psykisk helse. 

– Nærmeste leder har vært helt fantastisk, og jeg har fått en psykolog med bakgrunn fra PST som er veldig god. Han sier at jeg kommer aldri til å bli kvitt dette, men jeg kan lære noen metoder for å håndtere det. Og de dagene det er verst holder jeg meg hjemme, sier Wold. 

Andre i samme situasjon

Grunnen til at han nå snakker om dette, er at han tror det er mange andre politifolk i Norge som står i noe lignende. 

– Det er sikkert andre som ikke tør å si noe om det, fordi de er redd for at man blir sett på som ikke tøff nok. Jeg sier ikke dette fordi det er synd på meg, men det sitter sikkert mange andre med de samme spørsmålene ute i politi-Norge, sier Wold. 

I januar sendte han et brev til statsadvokaten og ba om en ny vurdering av muligheten for voldsoffererstatning etter hendelsen. Dette har han så langt ikke fått svar på. 

– Vi som står i frontlinja skriver anmeldelser, og det sitter et team med jurister som tar vurderinger på hva som gjøres videre. Jeg tenker at hvis de tenker at det kan være aktuelt med erstatning for en tjenesteperson i en sak, burde det kanskje være en rutine å spørre tjenestepersonen om det, sier Wold. 

Les også

Politiet ble skutt mot – nå kreves høyere oppreisning

Ser på retningslinjene

HMS-leder Rikard Asle Thorset i Agder politidistrikt, kommenterer saken slik:

– Når det gjelder en ansatt som er utsatt for vold, så fremgår det i Agder politidistrikts lokale retningslinjer at straffbare forhold bør anmeldes, og at den ansatte må be om at et erstatningskrav tas med i straffesaken, og videre at tjenestepersoner kan ha rett på fritt rettsråd for å fremme erstatningskrav i straffesaken mot gjerningsperson/skadevolder.

Thorset sier politidistriktet har forståelse for synspunktet om at ansatte som utsettes for alvorlige hendelser i tjenesten, ikke nødvendigvis har oppmerksomhet rettet mot erstatningsspørsmål i en krevende situasjon.

– I lys av denne saken er det naturlig for Agder politidistrikt å se nærmere på de lokale retningslinjene, og vurdere behov for ny revidering. Dette kan eksempelvis være presisering av roller og oppgaver som at etterforskningsleder har oppgaven med å påse at tjenestepersonen blir spurt om erstatningskrav ønskes tatt med, avslutter han.

Politiforum har vært i kontakt med forsvareren til mannen som kastet granaten, som ikke ønsker å kommentere saken.