Her blir den savnede kvinnen reddet av en politidrone

For et halvt år siden startet politiets droneprosjekt. For første gang i norsk politihistorie har en drone med varmesøkende kamera reddet liv.

Publisert

Tirsdag i forrige uke ble en savnet person funnet i live av en politidrone med varmesøkende kamera. Det er første gang i politihistorie. 

Personen som var savnet var en 75 år gammel kvinne fra Mandal, som ble meldt savnet etter at hun forsvant fra hjemmet sitt. Det var NRK Sørlandet som først omtalte saken. 

Med det varmesøkende kameraet ble kvinnen funnet i live i terrenget. 

- Jeg hadde operasjonssentralen på øret mens jeg styrte dronen, og de så det samme som jeg så. De leste ut koordinatene og jeg plasserte drona over savnede, så mannskapene på bakken lett kunne lete seg fram, forteller Christian Ekra, politibetjent og dronepilot i Agder politidistrikt, til Politiforum. 

- Det gir adrenalin og en god følelse når hun blir funnet. Det er fantastisk både for meg, og de pårørende til savnede. Og for droneprosjektet til politiet, sier Ekra. 

LES OGSÅ: Nå har politiet fått øyne i luften

Så konturene av henne

Agder politidistrikt er ett av tre politidistrikt i landet, som deltar i politiets droneprosjekt, hvor droner testes ut i polititjenesten. De andre to politidistriktene som deltar er Troms og Trøndelag. 18 politifolk, seks fra hvert politidistrikt, er utdannet som dronepiloter og har kunnet bruke droner i polititjenesten siden sptember i fjor. 

Ekra jobber til daglig på operasjonssentralen i Agder. Like før de skulle skifte vaktlag kom meldingen om at den 75 år gamle kvinnen var savnet. 

- Vi var greit bemannet, så jeg sa jeg kunne rykke ut med dronen. Da jeg kom til Mandal og snakket med innsatsleder, fikk jeg beskjed om å søke i et område med mye kuppert terreng, skrenter og skog. Det var et sted hun pleide å gå tur. Der var det allerede letemannskaper ute, forteller Ekra. 

Både letemannskapene og dyr dukket opp på Ekras varmesøkende kamera, og det ikke alltid enkelt å se om det er mennesker eller dyr som vises før man går nærmere. 

- Det hender man må ned i høyde før man ser det. Etter to-tre batteribytter så jeg konturene av henne. Det var mellom 40 minutter og en time etter at dronesøket startet, sier Ekra. 

Det tar ikke lang tid før letemannskapene kommer seg fram til kvinnen, og ambulansen er på vei. Ekra er svært glad for at de ved hjelp av dronen fant kvinnen i live. 

LES OGSÅ: Jurgen (75) falt ned i bresprekk - politiet vant pris for redningsaksjonen

Gode resultater

DRONER: Politioverbetjent og leder av droneprosjektet, Jørgen Lunde Ronge (til høyre), sammen med politiførstebetjentene Daniel Kvalsrud (til venstre) og Christian Ekra, som veileder droneprosjektene i henholdsvis Troms og Agder. Bildet er tatt da droneprosjektet startet i september i fjor.
DRONER: Politioverbetjent og leder av droneprosjektet, Jørgen Lunde Ronge (til høyre), sammen med politiførstebetjentene Daniel Kvalsrud (til venstre) og Christian Ekra, som veileder droneprosjektene i henholdsvis Troms og Agder. Bildet er tatt da droneprosjektet startet i september i fjor.

Jørgen Lunde Ronge, politioverbetjent og leder av droneprosjektet, forteller til Politiforum at de har ogde erfaringer med bruk av drone på det halvåret prosjektet har vart. 

- Vi har brukt droner til en rekke oppdrag og begynner å få et godt datagrunnlag for å se om det er nyttig eller ikke. Vi har gode resultater, og Mandal-saken er kanskje toppen av kransekaka, sier Ronge. 

- Dette er første gang i norsk historie at en politidrone har reddet et liv. Droner har blitt brukt i andre tilfeller, hvor dronen ikke nødvendigvis var det utslagsgivende, men det var det her, sier han. 

Politidronene er brukt på brannsteder, i ulike aksjoner mot farlige personer, under åstedsundersøkelser og for å skaffe oversikt under demonstrasjoner, blant annet. 

Ta ned risikoen

Ronge forklarer at oppdrag kan løses raskere og med bedre kvalitet ved bruk av droner. 

- For eksempel ved åstedsdokumentasjon får du bedre kvalitet. Ved en rekke av de oppdragene som har høyere risiko, kan vi ta ned risikoen og få bedre HMS for mannskaper, ved å for eksempel heller sende dronen inn for å observere i stedet for mannskaper. På andre oppdrag kan vi få bedre oversikt, sier han. 

- I visse situasjoner kan det også være ressursbesparende. Men utstyret koster også penger, mannskap skal gjennom opplæring, og man bruker ressurser på å fly dem. Dette spiser av de øvrige ressursene man har i distriktet, så man kan ikke bruke droner til alt, legger han til. 

Etter at dronene har vært i bruk i et år, skal prosjektet evalueres. 

- Oppsummert begynner det å se ut som at dette gir en god verdi. Så skal dette evalueres og veies opp mot andre ting som politiet kan satse videre på. I løpet av året vil POD ta en beslutning på om dette skal videreføres til andre distrikter også, sier Ronge. 

LES OGSÅ: Elektrosjokkvåpen avfyrt 16 ganger så langt i år