Hedret etter heltedåd

Det er november 2013. I Mandal på Sørlandet blåser det kuling, det er vått og surt, og minusgrader i lufta. Natta har senket seg, og det er mørkt ute. Mandalselva bruser iskaldt gjennom sentrum av byen. Over elva, ikke langt unna elvemunningen, går den nyåpnede Adolph Tidemands bro.

Denne novembernatta går noe galt. En ung jente havner i elva. Alarmen går hos politiet.

– Vi får inn en melding om at det var ei jente som hadde havnet i elva, to-tre minutters kjøring fra der vi er. Jeg har med meg en fersk kollega og en student. Jeg gir klar beskjed om at ingen skal hoppe uti, forteller politibetjent Børge Tronstad (32).

Minutter senere skal han selv bryte sin egen formaning.

Sto om sekunder

Klokken har passert midnatt når patruljen når fram til ulykkesstedet. Tronstad ser at det står folk på brua, og løper bort for å ta kontakt. Tilskuerne er paniske. Ved elvebredden ser politibetjenten to andre skikkelser som lyser med lommelykter ut i elva.

30 meter fra land, opp fra de frådende vannmassene, stikker et hode.

– Jeg ser at denne kroppen er i ferd med å gå ned. Det er bare hodet som stikker opp, og strømmen er sterk. Brannvesenet og ambulansen har ennå ikke ankommet, så jeg vurderer situasjonen slik at det er liten tid til å handle på, sier 32-åringen.

Han er født og oppvokst i Mandal, og har erfaring som dykker og svømmer. Raskt vurderer Tronstad det som forsvarlig å ta seg ut til jenta. Han ber kollegaen om å finne fram to livredningsbøyer, binde dem sammen, og holde fast i tauet på land.

Strømmen er sterk, og jenta i ferd med å forsvinne. Politibetjenten løper nedover elva for å rekke å komme seg fram til henne før hun dras for langt ut mot sjøen. Han river av seg skinnjakka, vesten og utstyrsbeltet. Med livredningsbøyen rundt seg, kaster han seg uti.

– Jeg gikk i vannet med T2-uniformen på, og fikk et skikkelig kuldesjokk.

Han forsøker først å crawle ut til jenta, men bølgene i elva gjør det vanskelig. Politibetjenten går over til brystsvømming.

– Jeg kom meg ut til jenta og rakk akkurat å ta tak i skuldrene hennes for å dra henne opp mot redningsbøyen. Det var egentlig bare «skitflaks» at jeg nådde henne.

– Hvis du hadde kommet fram litt senere?

– Da er det stor sjanse for at hun hadde forsvunnet.

– Det sto om sekunder?

– Ja.

– En god følelse

Med et godt grep om jenta, ute i de frådende vannmassene, er redningsaksjonen ennå ikke over. Det er langt inn til land, og vannet er iskaldt. Tronstad begynner å slite.

– Jeg klarte ikke å svømme innover. Til det var jeg altfor stiv på grunn av kulda. Heldigvis kunne kollegene mine dra oss inn til land med lina som var festet til livredningsbøyene. Jeg ville hatt store problemer med å komme til land uten den, forteller politibetjenten.

– Dette var ikke helt ufarlig for deg?

– Nei, men jeg vurderte at når jeg behersker svømming og dykking så godt som jeg gjør, så var ikke faren stor så lenge jeg hadde livredningsbøyle på.

Mens de to får hjelp til å komme seg opp av vannet, ser Tronstad brannvesenets dykkerbil på den andre siden av elva. Den er fortsatt tre-fire minutters kjøretid unna. Ved politifolkene står ambulansen og venter.

– Jenta var sterkt nedkjølt, og ble tatt hånd om av ambulansen og kjørt av sted. Hun klarte seg. Jeg ble kjørt inn på stasjonen og fikk en god og varm dusj, sier Tronstad.

Det er først da han tenker over hva det er han har vært gjennom.

– Det er da godfølelsen kommer, etter at man har lykkes med slike kritiske oppdrag. Vi er titt og ofte på oppdrag som får tragiske utfall, men så har vi hendelser som denne, når vi lykkes og ting går på skinner. Utfallet kunne vært veldig tragisk, men vi lyktes. Det er en god følelse å ha med seg.

Hedret med pris

På stasjonen får Tronstad klapp på skuldra og skryt fra kollegene. I den lille byen med sine drøyt 10.000 innbyggere, blir heltedåden lagt merke til. Lokalavisa Lindesnes avis løfter fram politibetjenten, og gir ham fortjent heder og ære. Ute på gata får Tronstad ros fra publikum.

Så kommer hverdagen igjen, for byen og for politibetjenten. Helt til fredag 17. oktober i år, når Agder politidistrikt samles på Lindesnes havhotell, til sin tradisjonsrike årsfest.

Når politimester Kirsten Marie Lindeberg reiser seg opp for å holde sin årlige tale og for å dele ut Agder politidistrikts politipris, aner Tronstad fred og ingen fare.

– Jeg tenkte ikke i de baner i det hele tatt, at den skulle tilfalle meg. Helt til hun plutselig begynte å referere til oppdraget. Da skjønte jeg at det var meg hun snakket om.

Foran forsamlingen med politifolk leser Lindeberg opp juryens begrunnelse:

«Til tross for redningsbøyene var forholdene så ekstreme, at det kan legges til grunn at det var med fare for eget liv han iverksatte og gjennomførte redningen. Uten denne politibetjentens handling ville saken trolig endt med et helt annet og tragisk utfall.»

– Det var veldig stort for min del å bli belønnet for innsatsen. Jeg ble satt temmelig godt ut når politimesteren ropte opp mitt navn, sier Tronstad.

Til Politiforum sier politimester Lindeberg at det er en høythengende pris som ble gitt til politibetjenten.

– Det er ytterst sjelden at det er kriteriet «Enkeltstående episoder hvor ansatte har risikert eget liv og helse for å utføre tjenesteoppdrag» som blir brukt som grunnlag, slik det ble gjort under årets utdeling, påpeker politimesteren.

Lindeberg sier det står stor respekt av Tronstads innsats for å redde jenta.

– Han kombinerte handlekraft og profesjonalitet på en flott måte. Han og hans kolleger gjorde nødvendige foranstaltninger før Børge valgte å hoppe i vannet, og kollegene fulgte med og bistod i arbeidet med å komme seg tilbake til land. Men det var Børges mot som var avgjørende. Jeg er stolt over å ha en slik medarbeider i politidistriktet.

Politibetjenten selv er glad for hederen.

– Jeg er stolt av denne prisen, sier han.

Uventet julegave

Da lokalavisa skrev om saken i november i fjor, uttrykte også politistasjonssjef Bjart Gabrielsen stolthet over det Tronstad hadde gjort.

– Det var i overkant av det jeg som leder kan forvente av en ansatt. Jeg er ikke i tvil om at personen som havnet i elva hadde vært død uten den fantastiske innsatsen fra Tronstad. Hans bakgrunn, kompetanse og utdannelse gjør at kanskje han er den eneste her på stasjonen som kunne ha gjort hva han gjorde, skrøt Gabrielsen til Lindesnes avis.

I samme sak understreket brannsjef Jon Inge Aasen at å gjøre det Tronstads gjorde «krever stort mot».

– Da vi kom fram var det et spesielt syn som møtte oss. Børge var på vei opp av vannet, blaut som ei kråke. Uten Børges innsats denne kvelden er jeg sikker på at vår jobb hadde blitt å søke på bunnen av Mandalselva, sa brannsjefen.

Tronstad selv har ikke møtt jenta i etterkant av at han reddet henne opp fra vannet. Men like før jul i fjor, fikk han en uventet julegave.

– Det var en takkegave fra jenta, forteller Tronstad.

– En kniv i ekte sølv, hvor det var gravert inn datoen for redningsaksjonen og en takk. Den står hjemme på hylla i stua.