«Hva er formålet med rusreformen?»

Flertallet på Stortinget har blitt enige om rusreform hvor liberaliseringsstemmene er høye og tydelige. Joda, narkotikabruk er fortsatt straffbart, mens reaksjonene fjernes, senkes eller gjøres frivillige.

Liberaliseringen innen bruk av narkotika fremstår som underlig sett i forhold til de politiske prosessene og høringene rundt nikotin (snus,vape), doping og rusbrus. 

I disse sakene er partiene og fagmiljøene i stor grad samstemte om at produkter med uheldige helsemessige skadevirkninger skal reguleres slik at omfanget av bruk blir så lavt som mulig. 

Regjeringen har foreslått en aldersgrense på 16 år for salg av energidrikk, mens flere aktører som Legeforeningen, Tannlegeforeningen, fylkeskommuner, kommuner, Forbrukerrådet og Folkehelseinstituttet vil ha 18-årsgrense.

Som politiledere skal vi selvsagt følge demokratiske vedtak, men vi skriver denne kronikken på eget initiativ fordi vi mener reformen mangler vesentlige perspektiver. 

Vi ser på nært hold hvordan narkotika påvirker samfunnet negativt i forhold til kriminelle nettverk, ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner. Vi har mange spørsmål og stor bekymring knyttet til rusreformens formål og prosess. 

Hva er egentlig besluttet og hvilke konsekvenser kan beslutningene få?

Formålet med reformen

Det er politiet og rettsvesenets håndtering av narkotikabruk og oppbevaring som har oppmerksomhet i reformen, og hvor de konkrete endringene er tydeligst. Det er synd. 

Politiet er ikke den viktigste aktøren i en rusreform.

Trygge foresatte, nærmiljøer med positive fellesskapsaktiviteter og utdannelse gir barn og unge gode forutsetninger for fremtidige gode liv. Rus påvirker alle disse faktorene negativt. 

Rusreformer burde først og fremst sikre konkrete positive tiltak overfor familier og lokalområder. Alle forstår at politiet ikke kan og skal eie slike tiltak.

Forenklet forelegg

Innføring av forenklet forelegg som reaksjon ved besittelse til eget bruk innebærer at det straffbare forholdet ikke kommer på rullebladet. 

Vi er bekymret for at det kan bety at rusavhengige i ytterste konsekvens kan få sentrale jobber innenfor blant annet samferdsel, sikkerhet, utdanning, og barnefaglig oppfølgning. 

Det bør være åpenbart for alle hvilke risikoer samfunnet her tar gitt oppgavene disse områdene ivaretar.

De politiske føringene som reformen gir vil også påvirke de daglige prioriteringene av politiets innsats. 

Når politikerne fastsetter ordinær reaksjon til forenklet forelegg for besittelse av narkotika, kan de ikke samtidig forvente en prioritert innsats mot dette området over tid.

Kriminelle nettverk

Vi som jobber med fagfeltet ser en åpenbar sammenheng mellom narkotika, kriminelle nettverk, økt ungdomskriminalitet, råere voldsbruk begått av og mot barn, rus, dårlige levekår og utenforskap.

Salg av narkotika er en av de største inntektskildene til kriminelle nettverk, og regjeringen bevilget i fjor høst 600 millioner til bekjempelse av disse nettverkene.

Vi er redd for at liberaliseringen vil gi økte inntekter og kraft til de samme nettverkene vi har fått beskjed om å bekjempe. De kriminelle nettverkenes påvirkning på samfunnet er godt dokumentert og betydelig, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. 

Innsatsen gis en bismak når vi nå ser at det tas beslutninger som direkte vil motvirke det arbeidet som gjøres.

For oss fremstår det også som at forslaget legger til rette for at kriminelle kan rekruttere flere barn og unge til salg av narkotika, med enda mindre risiko. 

De erfarne lederne i kriminelle nettverk er ikke uintelligente. Forslagene til mengdegrenser, samt at de som blir tatt for bruk enten sendes ut av straffesak og inn i rådgivende enheter eller gis forenklet forelegg uten ytterligere konsekvenser, gjør denne faren åpenbar. 

De kriminelle er gode på å tilpasse seg til samfunnet, og de unge blir taperne.

Hva gir den politiske enigheten?

Det er alt for lite i forslaget som fører til forebygging av rusmisbruk, medisinsk oppfølgning, sosial støtte og hjelp til håndtering av den enkeltes rusproblemer.

Den politiske enigheten gir også videreføring av dagens uklarheter rundt politiets håndtering av narkotikalovgivningen – og vil igjen føre til at det er politiet og påtalemyndigheten som får «hovedrollen» i ruspolitikken. Er det riktig vei å gå?

Enigheten fremstår som liberalisering, selv uten lovendringer. Vi mener reformen vil forstås slik av de unge. og det kan føre til økt bruke av narkotika. 

Mer narkotikabruk vil føre til at flere vil bli avhengige og tunge rusmisbrukere.

Faren på kort sikt er nye krevende prosesser innen påtale og politiet om hva som reelt skal være riktig forståelse, og store forskjeller i tjenesteutøvelse og reaksjon.

Denne gangen hadde vi ønsket og forventet noe langt bedre og tydeligere.