I juni i fjor ble lovendringen som skal sikre politifolk yrkesskadeerstatning etter skader under trening, vedtatt i Stortinget. Lovendringen er ikke trådt i kraft, i påvente av at den tilhørende forskriften skal bli klar.

Høring om forskrift i yrkesskadesaken: Mener alle yrker bør omfattes

Yrkesskadedekningen under pålagt trening bør ikke bare gjelde politifolk, men for alle yrker, mener arbeidstakerorganisasjonen Delta.

Publisert Sist oppdatert

I april i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring et forslag om forskrift til lovendringen, som vil gi politifolk yrkesskadeerstatning for skader de har pådratt seg under pålagt trening.

Som Politiforum tidligere har skrevet, har mange, blant dem flere politikere, reagert på at politiansatte som skader seg på trening nektes yrkesskadeerstatning.

En lovendringen, som skal sikre at politifolk og politistudenter får erstatning for skader under pålagt, organisert trening, ble vedtatt 18. juni i fjor. Men den er ikke satt i kraft, i påvente av den tilhørende forskriften.

Nå er høringsfristen til forskriften gått ut.

I arbeidet med lovendringen ble det lagt vekt på å utforme en så presis erstatningshjemmel som mulig for å unngå at uklarheter i ordlyden gir opphav til usikkerhet og lang saksbehandlingstid for den skadelidte og for Statens pensjonskasse som skal behandle sakene. Justis- og beredskapsdepartementet skriver i høringsnotatet at det «ikke var mulig å foreta alle ønskelige avklaringer i lovteksten. Departementet la derfor opp til å fastsette mer detaljerte regler og presiseringer i forskrift før ikrafttredelsen av den nye erstatningsordningen».

Forskriften skal gi et dekkende bilde av alle de sentrale vilkårene for retten til erstatning.

Her kan du lese hele forslaget til forskriften.

LES OGSÅ: Lovendringen i yrkesskadesaken vedtatt i Stortinget

- Bør omfatte alle yrkesgrupper

Det kom inn ti høringssvar til forskriften. Blant dem er et høringssvar fra arbeidstakerorganisasjonen Delta.

De skriver at de har merket seg følgende avsnitt i høringsnotatet:

«Personell fra andre myndigheter eller virksomheter som deltar i politiets øvelser for å trene på egne roller, ansvar og myndighet anses ikke å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste. Det gjelder også personell fra Forsvaret som deltar under øvelser som omfatter bistand fra Forsvaret til politiet. Personell fra Sivilforsvaret og andre nødetater vil heller ikke være omfattet når deltakelsen og aktivitetene kun er oppgaveutførelse som er forankret i disse aktørenes selvstendige roller, myndighet, ansvar og oppgaver.»

Delta skriver i høringssvaret at de vil understreke at alle yrkesgrupper bør omfattes av en erstatningsordning for skader under pålagt trening. De påpeker at det i dag gjennomføres felles trening mellom nødetatene, og de mener det er urimelig at politi, brann - og ambulansepersonell ikke skal har samme rettigheter til erstatning.

Kriminalomsorgsdirektoratet reagerer også på at personell fra andre myndigheter eller virksomheter, som deltar i politiets øvelser for å trene på egne roller, ikke er omfattet av yrkesskadeerstatningen.

De skriver videre i sitt høringssvar at: «I likhet med politiets ansatte er kriminalomsorgens ansatte risikoutsatt under ulike typer operativ trening. Flere ansatte i kriminalomsorgen har opplevd at skader oppstått under pålagt trening ikke er blitt godkjent som yrkesskade av NAV eller SPK etter dagens regelverk».

LES OGSÅ: Yrkesskadesaken: - Utrolig viktig at vi er hørt politisk

Brann og redning

Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har levert høringssvar. De skriver at de støtter forslaget til lovendringen i politiloven. Men de mener at en forutsigbar yrkesskadeforsikring, som omfatter erstatning for skader pådratt under trening og lignende, også er nødvendig for brann- og redningspersonell.

«I likhet med politipersonell må også brann- og redningspersonell gjennomgå omfattende opplæring, øvelser og trening. Eksempelvis utsettes røykdykkere for store fysiske og psykiske påkjenninger og for kjemikalier i brannrøyken. Trening og jevnlige tester er avgjørende for å redusere risikoen for personskade. Dette gjelder røykdykkere spesielt, men også brann- og redningsvesenets innsatspersonell generelt», skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i sitt høringssvar.

De legger til at de ønsker at man vurderer en tilsvarende regulering av yrkesskadeerstatning for brannpersonell.

«Dette er nødvendig for å unngå urimelig forskjellsbehandling av brannpersonell som også har oppgaver som krever trening på realistiske og risikable scenarier. Det anbefales at Justisdepartementet ivaretar reguleringsbehovet i det pågående arbeidet med endring i brann- og eksplosjonsvernloven som ledd i etablering av fagskole for brann- og redningspersonell», skriver direktoratet.

Ønsker presisering av oppvarming

Politiets Fellesforbund skriver i sitt høringssvar at de er svært tilfreds med at deres initiativ og arbeid for å sikre en bedre yrkesskadedekning for politiansatte snart er i mål.

«Vi vil også gi uttrykk for at forskriftsforslaget i hovedsak gir et dekkende bilde av de sentrale vilkårene for retten til erstatning», skriver Linda Verdal, leder av arbeidsgruppen for yrkesskadeerstatning i PF, i høringssvaret.

De påpeker likevel at departementet skriver at: «Arbeidet med en særordning for skader som oppstår i forbindelse med politioperativ trening har imidlertid ikke hatt til hensikt å bedre den generelle yrkesskadedekningen for politistudenter, selv om studieplanen pålegger dem den samme operative treningen som ansatte i politiet.»

«Politiets Fellesforbund finner det nødvendig å igjen påpeke at studentene utsettes for samme risiko som sine ferdigutdannede kolleger, og at det derfor er uheldig at de ikke omfattes av erstatningsordningen. Studentene risikerer dermed å bli påført betydelige skader, som kan få store konsekvenser for fremtidig arbeidsevne, uten å ha rett til erstatning», skriver Verdal.

PF skriver videre at retten til erstatning ikke omfatter skader som påføres under alminnelig og generell oppvarming. Departementet har beskrevet oppvarming som «aktiviteter som foregår utenom eller i forkant av den trening og testing som inngår i den aktuelle treningsaktiviteten eller opptaksprøven».

Verdal skriver i høringssvaret at begrunnelsen for spesifikt å unnta oppvarming fra den utvidede dekningen, formodentlig er at risiko for skade under vanlig fysisk trening ikke er særegen for politiet. Departementet har presisert at erstatningsordningen «er ment å omfatte trening på utfordrende politioppgaver som typisk innebærer maktbruk og redningstjeneste, hvilket innebærer at treningens konkrete, risikopregede karakter vil være avgjørende».

«Politiets Fellesforbund har en rekke medlemmer som er påført skade under aktiviteter som er karakterisert som oppvarming. Det som kjennetegner disse sakene, er at deltakerne i øvelsene har fått beskjed om å gå sammen to og to, og gjennomføre kampsportlignende øvelser, i rolig tempo. Skader skjer da typisk som følge av at deltakerne ikke gjennomfører oppvarmingen med tilstrekkelig kontroll og forsiktighet, slik at sener og ledd påføres uopprettelig skade», skriver Verdal.

«Det bør derfor presiseres at man med «oppvarming» mener den type muskeloppvarmende aktivitet som deltakerne gjennomfører på egenhånd forut for øvelsene. Så snart aktiviteter som innebærer fysisk kontakt mellom deltakerne er igangsatt, bør deltakerne være omfattet av erstatningsordningen», skriver hun.

PF stiller også spørsmål om man i forskriften blander sammen intern og ekstern klagebehandling.

Fornøyd med forskriften

Politidirektoratet (POD) og etaten er fornøyd med forskriften, og skriver i sitt høringssvar at «generelt ansees forslag til forskrift som tydelig og grundig». POD legger til at enkelte enheter har gitt innspill som kan bidra til større klarhet i forskriften.

Dette gjelder blant annet om leiropphold om leiropphold for B1 og B3-studenter omfattes av ordningen, om begrepet innsatspersonell, og viktigheten av at forskriften omfatter alle personellkategorier med tilsvarende trening, og oppvarming i forbindelse med pålagt trening, spesielt i regi av instruktør. Politidistriktene har også innspill om at det må være tydelig at politiets egne instruktører og øvelsesleder er en del av ordningen.

«Vi ser frem til snarlig innføring av den nye ordningen som er etterlengt av mange og vil bidra til større trygghet for våre ansatte og skape forutsetninger for god, realistisk trening og øving», skriver POD.

YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) skriver i sitt høringssvar at det er svært bra at det har blitt vedtatt lovfesting av rett til yrkesskadeerstatning for skader som skyldes pålagt trening for politiansatte. Men de legger til at dette også gjelder flere yrkesgrupper, som ansatte i Kriminalomsorgen, Tolletaten, branntjenesten og ambulansetjenesten, blant annet.

De påpeker dermed noe av det samme som arbeidstakerorganisasjonen Delta, som mener dette bør gjelde for alle yrkesgrupper, Kriminalomsorgsdirektoratet , som mener det bør gjelde for kriminalomsorgen, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som mener at også brann- og redningspersonell bør ha den samme dekningen.

«Flere av disse har også samtrening med politiet på en del situasjoner, og treningene er identiske. YS mener det er avgjørende at regjeringen nå tar opp arbeidet med å fastsette lignende regelendringer rettet mot andre yrkesgrupper der ansatte er pålagt trening i sitt arbeid. Slik situasjonen er nå vil disse ansatte trene sammen, på de samme situasjonene, men ikke være likt dekket ved ulykke. Dersom det oppstår skader under treningen er det bare politiet som er dekket av yrkesskadeerstatning», skriver Hege Herø, avdelingsleder samfunnspolitikk, og Lin Andrea Gulbrandsen, samfunnspolitisk rådgiver i YS.

«Mer generelt er det behov for en bedre ordning for yrkesskadeerstatning i Norge», skriver de.

Justisdepartementet opplyser til Politiforum at de nå skal gå igjennom alle høringssvarene og behandle disse. Det er ikke klart når dette arbeidet skal være ferdig.

LES OGSÅ: Tar yrkesskadesaken opp til justisministeren: - Utålmodig

Powered by Labrador CMS