Politioverbetjent Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi.
Politioverbetjent Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi.

Løser færre voldssaker mot egne ansatte

Oppklaringsprosenten i saker med vold mot politiet har sunket fra 94 til 88 prosent. – Fortsatt svært høy oppklaringsprosent, sier Politidirektoratet.

Publisert

Politiforum har tidligere avslørt at volden mot polititjenestekvinner og -menn øker. I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), sa nesten to av tre politiansatte at de hadde blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.

Så mange som ni av ti av disse har blitt utsatt for vold flere ganger. Slag, spark, spytting og dytting er mest utbredt, men mange har også blitt utsatt for grovere vold som kvelertak, nedskalling, stikkvåpen og forsøk på påkjørsel.

Statistikk Politiforum har samlet inn over anmeldelser for vold mot polititjenestemenn og -kvinner, er med på å understreke omfanget og utviklingen av volden. Tallene fra Politidirektoratet (POD) viser nemlig at antallet slike anmeldelser har nær tredoblet seg de siste 16 årene.

Nå viser det seg at oppklaringsprosenten i voldssaker mot politifolk faller. Av 100 saker med gjerningssted i Norge ble 88 saker oppklart i fjor, mot 91 i 2019, og 94 i de tre foregående årene.

– Det er riktig at oppklaringsprosenten har gått litt ned, men her kan årsaken være sammensatt og det er for tidlig å si om dette er tilfeldig eller en trend, sier fungerende seksjonssjef Astrid Birgitte Borge i POD.

POD har imidlertid ikke kapasitet til å gå nærmere inn i materien nå.

– Uansett hvordan man ser på det er oppklaringsprosenten svært høyt, avslutter hun.

Peker på psykiatri

Aller størst nedgang i oppklaring av voldssaker mot politiet, er det i Norges nest største politidistrikt, Øst.

– Vi har hatt en økning i antall saker fra 2016 til 2020, samtidig som oppklaringsprosenten er noe dårligere i 2020, sier fungerende påtaleleder Agnes Beate Hemiø i Øst politidistrikt.

Oppklaringsprosent i saker med vold mot politiet 2016-2020

År 2016 2017 2018 2019 2020
Alle politidistrikter9494949188
Finnmark96100969598
Troms931001009393
Nordland9390999093
Trøndelag9494979391
Møre og Romsdal96100969995
Vest9589899287
Sør-Vest9595979089
Agder9693989794
Sør-Øst9094939086
Øst9594939085
Oslo9392908785
Innlandet94999910088

Videre sier hun det er ikke er markante forskjeller.

– Men endringen kan skyldes at vi med økte anmeldelser har hatt noen færre saker hvor bevisbildet har vært tilstrekkelig for domfellelse, fortsetter hun.

Hemiø viser til distriktets henleggelsesstastikk.

– Våre manuelle søk viser at vi i 2016 hadde 170 registrerte saker, der 16 saker (cirka 9 prosent), ble henlagt på kode 058/bevisets stilling. I 2020 viser tallene 210 registrerte saker, der 24 saker ble henlagt på kode 058 (11 prosent), avslutter hun.

Tett etter Øst følger politidistriktene Vest og Oslo. Leder for felles enhet for påtale i Vest politidistrikt, politiinspektør Gunnar Fløystad, sier at de ikke har foretatt noen grundig gjennomgang av utviklingen.

– Oppklaringsprosenten er uansett svært høy, og vesentlig høyere enn i voldssaker generelt, der den ligger i overkant av 50 prosent, sier han.

I 2020 avgjorde politidistriktet 130 saker.

– Ved en rask gjennomgang av 17 saker henlagt grunnet bevisets stilling, ser vi at i minst 11 av disse er spørsmål om tilregnelighet er et tema. Det er samtidig ikke saker det er aktuelt å ta ut tiltale for tvungent psykisk helsevern. Vi mener derfor det er grunn til å anta at økende antall saker der voldsutøver er psykisk syk, er en vesentlig årsak til nedgangen, sier han.

Som Politiforum omtalte i mars, har antallet politioppdrag knyttet til psykiatri økt med cirka 44 prosent de siste fem årene. Med en økt hyppighet av slike oppdrag, er det uunngåelig at polititjenestemenn også vil møte flere mentalt ustabile personer – og statistisk sett sannsynligvis også møte mer vold fra denne gruppen.

Beate Brinch Sand, som leder felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt, sier at saker som gjelder vold og trusler mot offentlig tjenesteperson er høyt prioritert av politiet på grunn av deres særskilte yrkesvern.

– Sterke allmennpreventive hensyn gjør at det er viktig å etterforske og iretteføre slike saker. Høyesterett er klare på at det er ubetinget fengsel som er utgangspunktet i slike saker. Selv om oppklaringsprosenten har gått ned de siste årene er den fortsatt 85 prosent, noe som er svært høyt sammenliknet med andre saker, forsetter hun.

Også Brinch Sand trekker frem psykiatri.

– For øvrig så ser vi at det er en jevn økning i antall registrerte anmeldelser i perioden 2016-2021. En trolig forklaring kan knyttes til at antall psykiatrioppdrag i PO har økt nasjonalt, og også i Oslo fra 2016. I straffesaker som opprettes i kjølvannet av slike oppdrag kan det oppstå tvil om subjektiv skyld og grunnlag for straff, det kan være en årsak til lavere oppklaringsprosent, avslutter hun.

Løser flere saker

Helt i andre enden av skalaen er Finnmark politidistrikt, hvor oppklaringsprosenten har gått opp fra 2016 til 2020, tett etterfulgt av Nordland og Troms politidistrikt, hvor oppklaringsprosenten har stått på stedet hvil.

Påtaleleder i Nordland politidistrikt, Stig Morten Løkkebakken, sier at det er vanskelig å si noe konkret om utviklingen av oppklaringsprosenten i politidistriktet, uten å gå gjennom alle sakene manuelt.

– Det har vi dessverre ikke anledning til å gjøre, men det jeg kan si er at Nordland politidistrikt har hatt noe økt fokus på vold mot ansatte i politiet de siste årene, bla annet gjennom oppfølging i arbeids- og miljøutvalget (AMU). På generelt grunnlag kan jeg si at oppklaring i alle saker er et prioritert mål for politidistriktet, og er noe vi strekker oss etter å oppnå uavhengig av om det er egne mannskaper eller andre borgere som er utsatt for en straffbar handling, sier han.

Leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning (FEFE) i Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll, forteller at distriktet har hatt og fortsatt har fokus på vold mot politiet.

– Det har ikke vært satt inn ekstra tiltak de siste årene, men sakene prioriteres høyt i alle ledd, sier han.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra Finnmark politidistrikt.

Alvorlig og bekymringsfullt

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund (PF), sier at han ikke kjenner godt nok til hvorfor oppklaringsprosenten synker.

– Men det er både alvorlig og bekymringsfullt. En mulig årsak kan være at antall psykiatrioppdrag har økt kraftig de siste årene som igjen vil avspeile seg i antall voldssaker mot politiet. Dette er noe vi må se nærmere på. Det er en stor belastning for dem som blir utsatt for slike hendelser. Samfunnsoppdraget innebærer stor grad av risiko og da er det viktig at vi gjør det vi kan for å trygge arbeidssituasjonen på en best mulig måte, forteller han.

Audun Buseth, hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten, er klar på at vold og trusler mot en politiansatt er et angrep på samfunnet.

– Derfor er det viktig at slike hendelser blir anmeldt, etterforsket og får en straffereaksjon. Det er et tydelig signal om at dette er uakseptabelt, og at det ikke er den enkelte som sitter med belastningen, men politiet og rettssystemet som følger opp. Årsakene til nedgangen vil jeg ikke spekulere i, men jeg vil understreke at slike hendelser må gis nødvendig prioritet og etterforskes. Det er et viktig forebyggende tiltak, sier han.

– Er det mulig for politiet å forebygge angrep fra mentalt ustabile personer?

– Ja, det vil alltid være mulig å forebygge angrep, og konsekvensene av eventuelle angrep. Det betyr ikke at all risiko ved slike oppdrag kan fjernes. Erkjennelse og bevissthet om at dette er en utfordring er første skritt for å lykkes. Kunnskap og godt samarbeid med andre aktører som helsesektoren er et annet viktig moment. Tiltakene kan spenne vidt og omfatte både informasjonsrutiner, vurdering av pasient på forhånd, valg av metode for håndtering av situasjonen, og så videre. Dette bør være en vesentlig del av politiets forebyggende arbeid mot vold og trusler om vold, mener Buseth.

Trenger kartlegging

Som Politiforum tidligere har fortalt, har hverken POD eller politidistriktene kartlagt hvorfor arbeidsulykker eller vold mot politiet skjer.

– Er dette noe man nå burde gjøre?

– Det er godt kjent gjennom medarbeiderundersøkelser og annet at politiet har utfordringer med vold og trusler om vold mot sine arbeidstakere. For å kunne forebygge vold og trusselsituasjoner er kartlegging og kunnskap om hvilke situasjoner politiansatte kan bli utsatt for, eller har blitt utsatt for, helt grunnleggende, fortsetter han.

Deretter, sier Buseth, må det gjøres vurderinger av hvilke tiltak som kan forhindre slike hendelser.

– Dessverre vil det være slik at enkelte oppdrag og situasjoner må håndteres av politiet, selv om det medfører både trusler og fysisk motstand. Riktig opplæring, tilstrekkelig bemanning og organisering av arbeidet må planlegges også med tanke på å kunne håndtere slike hendelser uten at det går utover politiets arbeidstakere, fortsetter han.

Hovedverneombudet sier også at det er helt nødvendig med målrettet HMS-arbeid for å forebygge vold og trusler om vold, i tråd med skjerpet forskriftskrav som kom i 2017

– POD har signalisert at dette skal få prioritet fra høsten. Vernetjenesten ønsker det velkommen, og er mer enn klar til å bidra i arbeidet. Det er på høy tid. Kartlegging av faktiske hendelser vil være en helt naturlig del av en slik prosess, avslutter han.