Foto: Tor Lindseth
DEBATTINNLEGG
En trend som skaper kriminalitet
Ungdommer gjør seg til kriminelle for å skaffe seg klær og utstyr som koster mange tusener, bare fordi de er en bestemt merkevare.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Hvorfor er det så
stas med rådyre jålete merkeklær at noen unge gjør seg til kriminelle for å få
tak i dem? En ung mann fra Stovner ble sist fredag dømt for ran
av en Moncler-jakke, som hadde kostet 16 000
kr. Offeret ble brutalt truet med en pistol eller pistolliknende
gjenstand til å gi fra seg jakka. Det må ha vært en skremmende
opplevelse som har satt sine spor. I Oslo tingrett framkom det at
offeret har slitt psykisk, og fått problemer med søvn og
angst. Ransmannen ble dømt til sin første fengselsstraff på åtte
måneder.
Dessverre er dette et velkjent ransmønster gjennom en del år
nå. Ungdommer gjør seg til kriminelle for å skaffe seg klær og
utstyr som koster mange tusener, bare fordi de er en
bestemt merkevare. Jakker, belter, vesker, sko, klokker, og
så videre. De første som ble kjente for dette var B-gjengen som
ble «avkledd» av politiets gjengprosjekt i 2009. Ghulam
Abbas,tidligere gjengleder, forteller selv i boka Gudfaren
at politiet beslagla merkeklær hjemme hos han for rundt en
million. Han sier de ville ha «de hvites statussymboler». Derfor går
ungdom med minoritetsbakgrunn med designermerker, forklarer han.
Men på Østkanten i Oslo har det også i lange
perioder hersket en motkultur hvor mange unge ikke ville
være «sosser». Særlig for tøffe gutter var det om å gjøre
å ikke kle seg som «pappagutter fra
Vestkanten». Sånn var det da vi vokste opp på seksti- og søtti-tallet. Og
da jeg jobbet somfritidsklubbleder i Groruddalen på
åtti-tallet hersket ennå mye av den samme
kulturen. Når vi snakket om klær og mote, var det om å gjøre å skille seg
mest mulig fra jålebukkene i vest. Du skulle se på lang avstand at
de var stolte Østkant-ungdommer.
Dette er kanskje litt karikert, men jeg er sikker på at
ganske mange unge i drabantbyene i øst tenkte
sånn i flere tiår. Vi ville ikke vite
av sossete klær med
teite utenlandske merkenavn. Det kan godt hende det var en
forsvarsmekanisme, fordi vi ikke hadde råd til dem, og måttearve
brukbare klær og utstyr fra eldre søsken. Men det ga stolthet og
trygghet på hvem vi var. Og vi kom aldri på den tanken å dra og
rane noen for å skaffe oss en jålete designerjakke.
LES OGSÅ: Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom
Faktisk er det sånn at den første kriminelle
handlingen for en del unge kan være akkurat dette. De vil ha tak
i en eller annenkostbar merkevare som de langt ifra
har råd til. Ikke fordi den har bedre kvalitet enn et plagg som koster en
liten brøkdel. Men fordi det gir status. De andre skal legge
merke til at de har det. De ser på instagram og tik
tok at deres forbilder spjåker seg til med rådyre designerklær og utstyr,
enten de er fotballstjerner, rap-artister, influensere, filmstjerner,
eller lignende. De unge vil bare vise seg
fram med de samme greiene som dem.
Så oppfordringen til alle som er forbilder for barn og unge,
er: Vær så snill og tenk dere om når dere poserer
med alskens rådyre merkeklær, sko og utstyr. Er det
sånn at dere vil inspirere ungdom til å bli som
dere – da må det vel handle om noe annet enn jåleri? Hjelp til å
snu på trenden om hva som skal være «in».
Men også vi besteforeldre og andre som har fått
bedre økonomi i øst og vest, bør tenke oss om neste gang vi
kjøper presanger. Det må ikke være det dyreste merket som bidrar
til mest statusjag i skolegården. Hva med noe som er like bra til en
brøkdel av prisen? Vi vil være snille og gavmilde besteforeldre,
men vi har også et ansvar for å skape holdninger.
Så vi kan alle bidra – i samtaler i familien og
diskusjoner i idrettslag, skole, fritidsklubb og ellers. Til
sjuende og sist er det likevel de unge selv som må bestemme seg. Det er
ikke spørsmål om å sette øst opp mot vest som i den perioden jeg har
beskrevet. Men om å være
dem vi er, selvbevisste og stolte, og aldri gjøre seg
til kriminelle for falske statussymboler. Vi kan
forebygge en god del barne- og ungdomskriminalitet bare ved å snu
trenden.