Hvorfor er det så stas med rådyre jålete merkeklær at noen unge gjør seg til kriminelle for å få tak i dem? En ung mann fra Stovner ble sist fredag dømt for ran av en Moncler-jakke, som hadde kostet 16 000 kr. Offeret ble brutalt truet med en pistol eller pistolliknende gjenstand til å gi fra seg jakka. Det må ha vært en skremmende opplevelse som har satt sine spor. I Oslo tingrett framkom det at offeret har slitt psykisk, og fått problemer med søvn og angst. Ransmannen ble dømt til sin første fengselsstraff på åtte måneder.

Dessverre er dette et velkjent ransmønster gjennom en del år nå. Ungdommer gjør seg til kriminelle for å skaffe seg klær og utstyr som koster mange tusener, bare fordi de er en bestemt merkevare. Jakker, belter, vesker, sko, klokker, og så videre. De første som ble kjente for dette var B-gjengen som ble «avkledd» av politiets gjengprosjekt i 2009. Ghulam Abbas,tidligere gjengleder, forteller selv i boka Gudfaren at politiet beslagla merkeklær hjemme hos han for rundt en million. Han sier de ville ha «de hvites statussymboler». Derfor går ungdom med minoritetsbakgrunn med designermerker, forklarer han.

Men på Østkanten i Oslo har det også i lange perioder hersket en motkultur hvor mange unge ikke ville være «sosser». Særlig for tøffe gutter var det om å gjøre å ikke kle seg som «pappagutter fra Vestkanten». Sånn var det da vi vokste opp på seksti- og søtti-tallet. Og da jeg jobbet somfritidsklubbleder i Groruddalen på åtti-tallet hersket ennå mye av den samme kulturen. Når vi snakket om klær og mote, var det om å gjøre å skille seg mest mulig fra jålebukkene i vest. Du skulle se på lang avstand at de var stolte Østkant-ungdommer.

Dette er kanskje litt karikert, men jeg er sikker på at ganske mange unge i drabantbyene i øst tenkte sånn i flere tiår. Vi ville ikke vite av sossete klær med teite utenlandske merkenavn. Det kan godt hende det var en forsvarsmekanisme, fordi vi ikke hadde råd til dem, og måttearve brukbare klær og utstyr fra eldre søsken. Men det ga stolthet og trygghet på hvem vi var. Og vi kom aldri på den tanken å dra og rane noen for å skaffe oss en jålete designerjakke.

LES OGSÅ: Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom

Faktisk er det sånn at den første kriminelle handlingen for en del unge kan være akkurat dette. De vil ha tak i en eller annenkostbar merkevare som de langt ifra har råd til. Ikke fordi den har bedre kvalitet enn et plagg som koster en liten brøkdel. Men fordi det gir status. De andre skal legge merke til at de har det. De ser på instagram og tik tok at deres forbilder spjåker seg til med rådyre designerklær og utstyr, enten de er fotballstjerner, rap-artister, influensere, filmstjerner, eller lignende. De unge vil bare vise seg fram med de samme greiene som dem.

Så oppfordringen til alle som er forbilder for barn og unge, er: Vær så snill og tenk dere om når dere poserer med alskens rådyre merkeklær, sko og utstyr. Er det sånn at dere vil inspirere ungdom til å bli som dere – da må det vel handle om noe annet enn jåleri? Hjelp til å snu på trenden om hva som skal være «in».

Men også vi besteforeldre og andre som har fått bedre økonomi i øst og vest, bør tenke oss om neste gang vi kjøper presanger. Det må ikke være det dyreste merket som bidrar til mest statusjag i skolegården. Hva med noe som er like bra til en brøkdel av prisen? Vi vil være snille og gavmilde besteforeldre, men vi har også et ansvar for å skape holdninger.

Så vi kan alle bidra – i samtaler i familien og diskusjoner i idrettslag, skole, fritidsklubb og ellers. Til sjuende og sist er det likevel de unge selv som må bestemme seg. Det er ikke spørsmål om å sette øst opp mot vest som i den perioden jeg har beskrevet. Men om å være dem vi er, selvbevisste og stolte, og aldri gjøre seg til kriminelle for falske statussymboler. Vi kan forebygge en god del barne- og ungdomskriminalitet bare ved å snu trenden.