DEBATTINNLEGG

Ungdom, rekreasjonsbrukere og tungt rusavhengige er helt forskjellige grupper, med ulike behov

Norsk Narkotikapolitiforening støtter forslaget om å tilby helsehjelp fremfor straff for rusavhengige, men vi støtter ikke en generell avkriminalisering, slik regjeringen har foreslått.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Våre medlemmer ser daglig konsekvensene av rusbruk i form av ødelagte liv, familier og kriminalitet. Vi ser også hvordan kyniske kriminelle utnytter sårbare ved å selge narkotika til dem og hvordan ungdom blir rekruttert inn i organisert kriminalitet.

Denne kunnskapen ønsker vi å dele når samfunnet skal utforme en ny ruspolitikk. Den 16. mars deltok vi derfor på Stortingets helse- og omsorgskomites høring om forslag til rusreform.

Kristine Moss, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening.
Kristine Moss, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening.

Diskusjonen om en rusreform startet med en felles erkjennelse om at rusavhengige trenger helsehjelp og ikke straff. Rune Solberg Swahn fra Oslo politidistrikt var en del av Rusreformutvalget, men tok dissens fra utvalgets konklusjon. På høringen begrunnet han dette blant annet med at han tolket mandatet til Rusreformutvalget til å gjelde for rusavhengige.

Ungdom, rekreasjonsbrukere og tungt rusavhengige er helt forskjellige grupper, med ulike behov. Swahn ble utfordret på om en slik differensiering var mulig og pekte da på muligheten i påtaledirektiv innenfor dagens lovverk. Han forklarte at man eventuelt måtte sette en lav terskel for å kunne bli oppfattet som rusavhengig.

Norge ligger i dag godt under det europeiske snittet for bruk av narkotika blant unge. I en undersøkelse utført av Sentio i 2019 uttrykte 70 prosent at de trodde flere ville prøve illegale rusmidler om det ikke ga noen straffereaksjon. Dette momentet blir omtalt av flere høringsinstanser som fryktet at regjeringens forslag ikke ville være et tydelig nok signal ovenfor barn og unge.

Spesielt sterkt var det å høre tidligere brukere om dette temaet. Emil Sølyst forklarte at han var lite imponert over forslaget til regjeringen. Emil jobber med ungdom i Grenland som har forskuttert reformforslaget etter det har blitt løftet frem i media. En endring i loven vil påvirke holdninger til narkotika. Vi må spørre oss selv, er dette en utvikling vi ønsker?

LES OGSÅ: Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp

Mister sentrale verktøy

Det er bred enighet om at politiet skal ha en rolle i å avdekke bruk av narkotika og at kommune og helsevesen skal følge opp med tilbud om hjelp. Det forventes også at politiet skal etterforske alvorlig narkotikakriminalitet knyttet til kriminelle nettverk.

Bekymringssamtalen retter seg mot mindreårige både under og over 15 år. Foreldre og barn kan bli pålagt å møte hos politiet hvor de kan ha en samtale og få hjelp til videre oppfølging i hjelpesystemet, utenfor straffesakssystemet. Politidirektoratet forklarte i høringen at denne muligheten forsvinner ved innføring av regjeringens forslag.

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) ved Geir Evanger redegjorde for hvordan politiet i regjeringens modell vil miste sentrale verktøy til å etterforske de kriminelle nettverkene som for eksempel omsetter på sosiale medier til våre barn og unge. Selv om salg fortsatt skal være straffbart må politiet først få kjennskap til dem som selger. I dag er ervervet straffbart og kan etterforskes. Argumentasjonen om at politiet fortsatt kan ransake hos en kjøper som ikke har gjort noe straffbart, mente Evanger at man bare kunne se bort ifra.

Samlet sett betyr disse endringene at politiet i mindre grad vil kunne etterforske kriminelle nettverk, noe som både tilhengere og motstandere av regjeringens forslag mener er en viktig samfunnsoppgave. Dette problemet ble løftet frem av blant annet Kripos under høringen.

Selv om store deler av påtalemyndigheten er enige om dette, har riksadvokat Jørn Sigurd Maurud inntatt et annet syn på saken. Under høringen opprettholdt han sin støtte til avkriminalisering. Han mener at politiet i liten grad vil miste hjemler av betydning da salg fortsatt ville være straffbart og forholdsmessighetsvurderingen også i dag innskrenker bruken av tvangsmidler.

Politiets mulighet til å avdekke og dokumentere bruk av narkotika på personer ble også problematisert under høringen. Dette vil føre til færre bekymringsmeldinger fra politiet til andre, og kvaliteten på meldingene som blir sendt vil bli dårligere. Dette vil for eksempel gjelde varslinger til barnevernet og arbeidsgivere med utsatte arbeidsplasser som Forsvaret.

Viseadmiral Elisabeth Natvig løftet denne problemstillingen i høringen og mente at lovendringene vil kunne være en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Forsvaret er avhengig av at befatning med illegale rusmidler avdekkes av politiet og at informasjonen tilflyter dem i forbindelse med skikkethetsvurderinger.

Fungerer ruskontrakter?

Mange ungdommer forstår ikke selv at de har et rusproblem og trenger hjelp fra samfunnet for å ta riktige valg. Andre oppgir nettopp ruskontrakten som en god unnskyldning til å si nei når de blir tilbudt narkotika. Ved å avkriminalisere fjerner vi muligheten til å benytte slike hjelpetiltak i saker kun relatert til bruk, besittelse og kjøp av narkotika.

Under høringen ble temaet løftet opp flere ganger. Leder av Landsgruppen for Helsesykepleiere, Ann Karin Swang, fortalte om helsesykepleieres gode erfaringer med ruskontrakter. Hun mener at regjeringens forslag om kun ett pliktig informasjonsmøte vil fungere dårlig for unge, fordi det trengs flere oppmøter for å etablere tillit.

Mindreårige får heller ikke ødelagt rullebladet sitt for mindre narkotikasaker om de ikke begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette er en myte.

Kunnskapsgrunnlaget i rusreformutvalgets rapport knyttet til mulighetene for økt, bruk ble under høringen kritisert av aktører som Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning.

Helsesykepleierne viste også til straffens normdannende, forebyggende effekt for unge. Ved regjeringens forslag til rusreform mener de at narkotika vil bli mer sosialt akseptert. Usikkerheten rundt økt bruk av rusmidler er alvorlig sett i lys av at rusmisbruk allerede i dag er et stort problem, med store kostnader for den enkelte, familier, lokalsamfunn og samfunnet.

Det er også verdt å merke seg at sentrale aktører som KS og Fagforbundet er bekymret for at reformen nå flytter alt ansvar over på helsesektoren, uten noen forslag om økte ressurser. KS ønsket å fremheve at mange kommuner jobber godt allerede i dag, og at etableringen av en ny, rådgivende enhet kan gå på bekostning av eksisterende og velfungerende tilbud. Vi vet at det allerede i dag er køer inn til behandlingstilbud for rusavhengige, og Fagforbundet sa tydelig fra om at det vi trenger aller mest er en behandlingsreform.

Politiet har i dag forebygging som sin viktigste russtrategi. NNPF er opptatt av at rusreformen ikke skal medføre lavere oppdagelsesrisiko. Samfunnet er ikke tjent med at politiet avdekker færre bruk- og besittelsessaker, særlig når det gjelder ungdom hvor tidlig inngripen er avgjørende for å forhindre misbruk.