Polititjenestekvinnen Henriette har kjempet mot foreldrenes misbruk i 14 år. Hun frykter at en rusreform som den regjeringen foreslo vil føre til at flere blir rusmisbrukere.
Polititjenestekvinnen Henriette har kjempet mot foreldrenes misbruk i 14 år. Hun frykter at en rusreform som den regjeringen foreslo vil føre til at flere blir rusmisbrukere.

DEBATTINNLEGG

Rusreformen begynner i helt feil ende - Man må fokusere på hjelpen

Når ungdom ruser seg fordi de mener det er gøy/kult og lignende, har de heller ikke motivasjon til å slutte med det og de er heller ikke mottakelig for hjelp hvis det tilbys. De mener heller ikke at de har noe problem.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Dette leserinnlegget er et svar på leserinnlegget «Er det slik at straff gjør det enklere å komme i posisjon til å hjelpe?» skrevet av Bård Dyrdal. Han svarte igjen på artikkelen «Før rusen tok Pappa», hvor polititjenestekvinnen Henriette forteller om foreldrenes misbruk i14 år.

Det er en ting jeg mener det er viktig å påpeke i debatten om legalisering og rusreformen, og det er at det er to ulike grupper man referer til: Den ene er ungdom og den andre er rusmisbrukere. Da er det også viktig å få frem at de to gruppene har forskjellige grunner til at de ruser seg, og de har derfor også behov for ulik hjelp.

Rusmisbrukere har ofte brukt rusmidler så lenge at de er blitt avhengig av rusmidlene og således er syke. Sistnevnte trenger hjelp, og det er også det jeg har sagt både i mitt opprinnelige innlegg og i intervjuet med Politiforum. Når det gjelder førstnevnte, ungdommen, så har jeg både privat og som politi erfart at flesteparten bruker rusmidler for å teste grenser og nye ting. De er ikke blitt avhengig eller syke, og de trenger ikke behandling.

Et av suksesskriteriene som gjør at folk kommer seg ut av avhengighet, enten det er rusmidler, snus eller sukker, er en indre motivasjon. Når ungdom ruser seg fordi de mener det er gøy/kult og lignende, har de heller ikke motivasjon til å slutte med det og de er heller ikke mottakelig for hjelp hvis det tilbys.

De mener heller ikke at de har noe problem, de synes det er greit å ruse seg.

Man må fokusere på hjelpen

Nei, jeg tror ikke det er slik at straff gjør det enklere å komme i posisjon til å hjelpe. Hvis man tar bort «straffen» fra ligningen står man igjen med «hjelpen». Som man ser da er hjelpen veldig viktig, og det er der man bør legge hovedfokuset.

Bård Dyrdal skriver «Jeg forstår frustrasjonen og hjelpeløsheten man kan føle på i møte med et ikke fungerende hjelpeapparat, men det har i utgangspunktet lite med straffen å gjøre». Til det svarer jeg: Nettopp derfor har det alt med helsevesenet å gjøre, og derfor må man rette fokuset dit. Det er også derfor jeg er veldig kritisk til både å avkriminalisere eller legalisere enda flere stoffer som folk kan bli avhengige og syke av.

Det er nettopp dette jeg sier både i mitt opprinnelige innlegg og i intervjuet med Politiforum: Etter min, mamma og pappas erfaring så fungerer ikke hjelpen. Jeg ble selv utbrent og var en periode langt nede som følge av blant annet utfordringene med foreldrene mine.

Jeg hadde en god dialog med fastlegen min om dette og han henviste meg til en psykolog. Dette var i 2015 og jeg har fortsatt ikke fått svar på noen av henvisningene. Hadde jeg ikke vært klar over hvor skadelig alkohol og andre rusmidler kunne være, hadde jeg nok vært et helt annet sted i livet enn det jeg er i dag. Mange bruker rus til å selvmedisinere seg og havner i en vond spiral som det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut av.

Både alkohol og cannabis er skadelig. Dette finnes det veldig mye forskning på og bevis i form av levende mennesker.

Som politi ser man samfunnets skyggeside, og vi ser hva både alkohol og andre rusmidler gjør med mennesker. Både fysisk og psykisk, og vi ser hvordan det er med på å ødelegge livene til de som ruser seg og personene rundt dem.

Vi ser også hvilken belastning de kan være på samfunnet. Til nå har jeg fortsatt ikke hørt et eneste godt argument for hvorfor man skal legalisere cannabis, og jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor man ønsker å legalisere dette. Jeg har forstått at det kan ha en god medisinsk effekt, men det kan også morfin. Det betyr ikke at det skal være fri tilgang av disse stoffene til alle.

La det forbli reseptbelagt.

Føre til flere rusmisbrukere

Som nevnt opplever jeg ikke at samfunnet og helsevesenet per dags dato klarer å hjelpe de som sliter med lovlige rusmidler som alkohol, eller reseptbaserte medisiner. Hvis man gjør flere rusmidler lovlige og tilgangen enklere, er jeg redd man ender opp med enda flere personer man fremdeles ikke klarer å hjelpe. Slik rusreformen til regjeringen er utformet mener jeg det blir vanskeligere å fange opp ungdommen som begynner på rusmidler, og jeg er ganske sikker på at det vil føre til at flere rusbrukere ender som rusmisbrukere.

I veldig mange av sakene jeg har vært borti som politi er rus involvert. Både gjerningspersonene, men også fornærmede, har inntatt rusmidler. Dette er saker i alt fra voldtekt, trafikkulykker, tyveri, vold med mer. I de aller fleste sakene som har endt i retten, har jeg møtt gjerningspersonen når jeg har vitnet som politi. Nesten samtlige av personene har uttrykt at de ikke hadde gjort det samme dersom de var edru.

Det tror jeg på, men som loven sier: Rus fritar ikke for straff. Og det tror jeg alle de fornærmede er glade for.

Jeg er helt enig i at rusmisbrukere trenger hjelp fremfor straff, det har jeg også uttrykt både i innlegget mitt og i intervjuet, men man begynner i helt feil ende ved å fokusere på politiets arbeid i møte med rusmisbrukere, ved å endre loven og ved å gjøre tilgangen til rusmidler enklere. Man kan tro hva man vil, men tilgangen vil bli enklere hvis rusreformen går igjennom.

Jeg setter pris på at Bård Dyrdal svarer saklig tilbake, og jeg forstår og er enig i mye av det han skriver. Denne debatten ikke er svart/hvit, og det er viktig at folk klarer å snakke om temaet på den måten jeg opplever at Bård gjør. Jeg opplever også at han respekterer at andre er uenig i det han selv mener. Det er bra, og ikke minst viktig.

Bård skriver at å straffe foreldrene ikke hadde hjulpet, og det er jeg helt enig i. Men hjelpen de tilbys fungerer heller ikke, så hvis hovedmålet med reformen er å hjelpe så er det der man må begynne. Det nytter ikke å bygge et hus uten grunnmur.