Krass kritikk fra Riksrevisjonen: -Politiet mangler kompetanse på datakriminalitet

Det er en av konklusjonene i Riksrevisjonens nye rapport. De mener svakhetene er alvorlige.

Publisert Sist oppdatert

I dag la Riksrevisjonen fram en ny rapport om politiets innsats mot datakriminalitet. Her kommer Riksrevisjonen med krass kritikk, og skriver at politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.

– Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det har dessverre ikke politiet, sier Riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisor Per-Kristian Foss.
Riksrevisor Per-Kristian Foss.

I sin rapport skriver Riksrevisjonen blant annet at:

  • politiet mangler kompetanse på etterforskning av datakriminalitet.
  • tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av datakriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.
  • svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av datakriminalitet.
  • manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av datakriminalitet.
  • utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av datakriminalitet.

Riksrevisjonen legger til at konsekvensene for barn, unge, privatpersoner og virksomheter som utsettes for datakriminalitet, kan være dramatiske.

Nettovergrep øker

De peker også på at nettovergrep mot barn og unge øker, og at en stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett, uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen. «Dette til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene, med en økning på omkring 10 milliarder kroner siden 2010 og over 3300 årsverk siden 2012», skriver de.

Riksrevisjonen skriver videre at selv om politiet har prioritert etterforskning og oppklaring av internettrelaterte seksuelle overgrep over flere år, utsettes politiet for en økende mengde tips som de ikke har kapasitet til å gjennomgå.

Undersøkelsen viser at politiet avdekker flere ofre og saker, men at de er langt unna å forfølge den økende mengden tips som kommer inn.

Riksrevisor Per-Kristian Foss, forklarer overfor Politiforum at de i hovedsak ikke mener at kompetansen på nettovergrep ikke er god nok, men at det primært handler om at ressursene ikke strekker til.

- Men det handler også om at utstyr og kompetanse ved å bruke utstyret er mangelfull. POD burde i større grad samkjøre innkjøp av utstyr til denne typen overvåkning, fordi man ikke kan forvente at alle politidistriktene sitter på kompetansen til dette. Noen har kommet langt og har denne kunnskapen, men ikke alle, og derfor burde POD samkjørt dette, sier Foss.

Han forklarer at selv om internettrelaterte seksuelle overgrep er et enormt felt, må man prøve å holde tritt med utviklingen.

- Da må man prioritere området godt. Her mangler det også internasjonale avtaler, som gjør det enklere for et politidistrikt i Norge å begjære etterforskning i et annet land. Det er det som gjør etterforskningen så utfordrende, at nettet er grenseløst, og ofte impliserer flere personer, sier Foss.

Riksrevisjonen mener også at de ulike politidistriktene og Kripos i liten grad samarbeider om å utnytte og dele kunnskap fra etterforskning av datakriminalitet.

– Det burde de gjort. Seksualforbrytere på nett tar ingen hensyn til grenser, og mange av dem går nok under radaren fordi saker kan virke små og ubetydelige i et enkelt område, mens de i virkeligheten har et stort omfang nasjonalt eller internasjonalt. Her er den nasjonale styringen og samordningen for svak, sier riksrevisor Foss.

- Man må bedre samarbeidet mellom politidistriktene og særorganene, men til syvende og sist krever det en betydelig prioritering fra Justisdepartementet, når politiet har blitt tilført betydelig med ressurser. Da kreves det en prioritering av dette området, forklarer han.

Riksrevisjonen peker også på at «Politiet har utfordringer med å rekruttere og beholde etterforskningskompetanse- og kapasitet fordi det mangler incentiver for politiutdannede».

- Når man rekrutterer rett fra Politihøgskolen er det ikke så mange som søker seg til etterforskning av datakriminalitet. Mange søker seg heller til det operative. Så det er viktig at Politihøgskolen gir incentamenter til denne typen kriminalitet gjennom skolen. Det er ingen tvil om at dette er komplisert for de som skal etterforske dette, sier Foss.

- Ikke tatt høyde for i politireformen

Revisjonen mener også at datakriminalitet i liten grad har vært prioritert av Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet.

«Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter sørger for at politiet møter utfordringene offensivt. Det er lite i denne undersøkelsen som tyder på at det er blitt gjort utover at politidistriktene og Kripos har brukt betydelig ressurser på seksuelle overgrep på nett», skriver Riksrevisjonen.

«Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke er tatt høyde for denne utviklingen i gjennomføringen av politireformen», skriver de videre.

Riksrevisjonen mener konsekvensen av denne manglende prioriteringen er at alvorlig kriminalitet ikke etterforskes og oppklares, og at norske borgere og virksomheter mister tillit til politiet og lar være å anmelde lovbrudd.

De mener politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk datakriminalitet, og viser til at oppklaringsprosenten er lav både for økonomisk datakriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Revisjonen mener at en sannsynlig årsak til dette er at flertallet av sakene anses som mindre alvorlige, som bedragerier og ID-krenkelser.

POD: - Må vurderes i sammenheng med andre kriminalitetsområder

Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, sier de mener de er på rett vei.

− Vi tar funnene i Riksrevisjonens rapport på største alvor, og kjenner oss igjen i utfordringene som beskrives. Riksrevisjonen peker på flere områder hvor vi må bli bedre, og vi er i gang med å følge opp anbefalingene i rapporten. Det gjenstår fortsatt arbeid, men jeg mener vi er på rett vei, sier Vandvik, i en pressemelding.

Politidirektoratet peker på at rapporten gjelder politiets innsats i perioden 2016 til 2019. I pressemeldingen skriver de at det i denne perioden har skjedd en betydelig endring i kriminalitetsutviklingen.

Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet.
Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet.

«I dag bruker politiet rundt 30 prosent av etterforskningsressursene på knapt 3 prosent av de mest alvorlige sakene. Det fører til at de fleste politidistrikter ikke har god nok kapasitet til å forfølge så mange anmeldelser som man skulle ønske. Dette gjelder på tvers av flere kriminalitetsområder», skriver POD.

− Funnene i Riksrevisjonens rapporten gir grunnlag for viktig læring. Samtidig må anbefalingene vurderes i sammenheng med andre kriminalitetsområder, og den helhetlige utviklingen av politiet. Slik situasjonen er, mener jeg vi gjør en riktig prioritering i bruken av politiets ressurser. Samtidig er det rom for forbedring med hensyn til hvordan ressursene våre kan utnyttes mer effektivt, sier Vandvik.

LES OGSÅ: De norske cyberforsvarerne tildelt Sønstebyprisen: - Stor anerkjennelse

- Tatt grep

Vandvik legger også til at det de siste årene er tatt flere grep som er i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen, og som de forventer at vil bidra til å bedre situasjonen fremover.

− I 2019 ble det opprettet et nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos. Dette vil sette Kripos i bedre stand til å støtte politidistriktene med spisskompetanse innen bekjempelse av IKT-kriminalitet. Det er også etablert egne enheter med kompetanse innen digitalt politiarbeid i alle politidistrikt. Det å samle og styrke kompetansemiljø forventes å bidra positivt fremover, forklarer Vandvik.

Han forklarer videre at i 2019 ble politiets kapasitet til å sikre elektroniske spor styrket gjennom etablering av et lagringsnett for digitale spor og beslag. En felles infrastruktur for håndtering og utveksling av digitale beslag skal bidra til en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser. Det pågår også et prøveprosjekt for å se på muligheten til å utvide bruken av dette lagringsnettet.

− Fremover blir det viktig å jobbe systematisk med hvordan vi kan utnytte og utvikle ressursene våre for å bidra til en bedre bekjempelse av trusler og kriminalitet i det digitale rom. Vi vil ta med oss funnene fra Riksrevisjonen inn i det videre arbeidet, sier Vandvik.

- Venter til vi ser resultater

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener Politidirektoratet burde tatt disse grepene for lenge siden.

- Vi stiller spørsmål om hvorfor de ikke gjorde dette for fem år siden, da Justisdepartementet og POD sa at de skulle bli europamestere. Riksadvokaten har kritisert dette området i 2017, så dette har vært et område som har vært løftet høyt i fem år nå, og da kan man stille spørsmål om hvorfor i all verden dette ikke er iverksatt tidligere, sier Foss.

- Vil disse grepene som er iverksatt føre til en bedring av det dere har påpekt?

- Det vil jeg ikke ha noen vurdering av. Jeg vil si at vi hører hva de sier, men vi venter til vi ser om det har gitt resultater. Gode intensjoner er bra, men iverksettelse er noe annet, sier Foss.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, er også tydelig på at dette feltet må få prioritet.

- Politiets Fellesforbund har over lang tid repetert at mangelen på etterforskningskapasitet svekker rettssikkerheten og tryggheten til befolkningen. Vi kan ikke godta at det fortsetter slik, og krever at det tas grep for å styrke etterforskningsfaget gjennom å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn, sier Bolstad.

- Grell kontrast

Også Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget, reagerer.

- Dette er alvorlige funn og står i grell kontrast til Erna Solbergs åtte justisministre som har proklamert at de har vridd innsatsen fra «gata til data» i sin satsing på politi. Vi vet fra før at Høyreregjeringen har sviktet totalt i oppfølgingen av «gata» og ikke styrket nærpolitiet slik de lovet i politireformen. At vi nå også ser svikt innenfor digital kriminalitet får meg til å lure på hvor de har gjort av den «historiske styrkingen av norsk politi» som nevnes i festtaler, sier hun.

- Vi skal gå grundig gjennom rapporten, og denne blir også viktig for vår behandling av politimeldingen som vi jobber med nå. Men Høyreregjeringens gjennomføringsevne på å reformere og styrke norsk politi står nærmest til stryk, mener Vågslid.

LES OGSÅ: Jusprofessor foreslår varslingsfilter på nett for å unngå nettovergrep