Personopplysninger er høyt verdsatt i samfunnet. Offentlig ansatte som får vite noe om privatpersoner i sin jobb skal vokte disse opplysningene. Brudd på disse reglene kan medføre anmeldelse. Du blir utsatt for en belastende etterforskning. I ytterste konsekvens kan det medføre at du blir straffet for brudd på taushetsplikten jf. straffeloven §§ 209 eller 210 eller for grov uforstand i tjenesten jf. straffeloven §§ 171 og 172.

Jeg henter et praktisk eksempel fra sedelighetsfeltet. Kan du som ansatt i politiet på forespørsel levere ut en dom hvor ryktene om at en innflytter i ditt nabolag er dømt for sedelighet? Det finnes ferske eksempler fra Spesialenheten som viser at ansatte har vært etterforsket for slik utlevering. Konklusjonen er at utlevering av slike dommer er lov og anmeldelser har derfor etter grundig og god etterforskning blitt henlagt. Det er imidlertid viktig at det gjøres en grundig vurdering, for trår man feil kan utleveringen være brudd på din taushetsplikt.

Gjør konkret vurdering

At du kan levere ut dommer følger av både straffeprosessloven og politiregisterloven. Det er ikke fritt fram, men er tillatt så lenge opplysningene i dommen anses som alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder og det ikke er nedlagt forbud.

Dette er en følge av at rettssaker om straffbare forhold som hovedregel er offentlige. Da er det naturlig at hovedregelen tilsier at enhver kan få dommer utlevert. Noe som er praktisk viktig all den tid mange straffesaker er alminnelig kjent. Lovgiver har som følge av dette ikke pålagt politiet eller påtalemyndigheten taushetsplikt om dommer. For at en domfelt skal kunne legge saken bak seg er det satt 5 års grense etter domsavsigelsen. Det betyr ikke at eldre dommer ikke kan utleveres, men det må foretas en noe strengere vurdering.

Hvordan bør du gå fram når folk vil ha en dom utlevert fra politiet? Kommer forespørselen til deg er det ikke bare ukritisk å utlevere. Du må gjøre en konkret vurdering, og særlig viktig er det at du må vurdere om det er grunn til å frykte at dommen vil bli brukt på urettmessig vis. I så fall skal du etter straffeprosessloven § 28, fjerde ledd nekte å utlevere dommen. På samme måte som for andre dokumenter kan også dommer utleveres hvis det er nødvendig for å avverge straffbare handlinger etter politiregisterloven § 27.

Du kan kreve at den som vil ha opplysninger opplyser om hva dommen skal brukes til. Kun slik kan du gjøre en samvittighetsfull og riktig vurdering. Både en utlevering og et avslag bør begrunnes skriftlig. Det fordi et avslag på utlevering kan kreves brakt inn for retten.

Løft ansvaret

Min anbefaling er å løfte enhver forespørsel om utlevering av en dom til påtaleansvarlig eller en administrativ avdeling i politidistriktet med ansvaret for å vurdere slike henvendelser. Ikke utsett deg selv for en risiko for å måtte gjennomgå en belastende etterforskning fordi du ønsker å være effektiv og serviceinnstilt i et urolig farvann. Særlig fordi det skal gjøres en komplisert vurdering av ulike hensyn som står mot hverandre og av om dommen inneholder personopplysninger som er alminnelig kjent eller ikke.

Det handler kort oppsummert om at den som vurderer om forespørselen om utlevering av en dom skal få tid og anledning til å vurdere utlevering slik at både retten til utlevering og en persons rett til taushet vurderes riktig. Slik står man også best rustet til å stå støtt om den senere rettes kritikk mot utleveringen eller avslag på utlevering.

LES OGSÅ: Sikkerhetsklarering – fortsatt en trussel mot rettssikkerheten