Denne kamelen er avbildet i Egypt, og har etter det Politiforum kjenner til aldri besøkt Luster.
Denne kamelen er avbildet i Egypt, og har etter det Politiforum kjenner til aldri besøkt Luster.

POLITIHUMOR

Kamelhårsdress på julebord i Luster

Den siste helga før jul i 1984 var jeg alenepoliti. Lørdag kveld kom meldingen om en overstadig beruset mann som laget bråk...

Publisert Sist oppdatert

Dette var i 1984, og jeg jobbet som nyutdannet lensmannsbetjent på Luster lensmannskontor og hadde reservetjeneste, såkalt hjemmevakt. Alenepoliti denne helga rett før jul.

På lensmannskontorets vakttelefon fikk jeg lørdag kveld melding om en overstadig beruset mann som hadde laget en del bråk, eller som det heter, forstyrret den alminnelige ro og orden på offentlig sted.

Det var åpenbart grunnlag for utrykning, så jeg heiv på meg uniformen, og for av gårde. Lensmannskontorene hadde ikke offentlig eide politibiler, så vi var henvist til å bruke våre egne privatbiler. For min del betød det utrykning i en Opel Kadett stasjonsvogn – en ganske liten og beskjeden bil, må jeg innrømme.

I sentrum påtraff jeg mannen. Han var en kjenning som hadde pådratt seg politioppmerksomhet en del ganger før fordi han var tung på flaska. Men vi på lensmannskontoret hadde aldri problemer med ham.

Mannen var helt døddrukken. Han hadde kastet opp og delvis truffet dressen han hadde på seg, og ute av stand til å ta vare på seg selv. Vi «kjente» jo til hverandre fra før, så det var liten motstand mot min inngripen.

Løsningen for å ivareta ham, ble å kjøre han til drukkenskapscella vi hadde på lensmannskontoret. Slik kunne han sove ut rusen der, og ha noe tilsyn av meg.

Men jeg hadde ikke lyst til å ha den fordrukne mannen inne i bilen, slik han så ut med oppkast og alkohol over klærne sine. Både kone og barn var jo også brukere av bilen.

Jeg tilbød ham derfor transport bak i stasjonsvogna.

Jeg tilbød ham derfor transport bak i stasjonsvogna. På denne tida hadde jeg en schäferhund, som ikke var med, men som pleide å være bak i bilen.

Da jeg skulle buksere mannen fra bilen og ut i arresten, så jeg at dressen hans var fullstendig dekket av hår etter bikkja. Mannen fikk ikke det med seg, fordrukken som han var.

Neste morgen var han blitt tilstrekkelig edru til å kunne ta vare på seg selv, og skulle slippes ut. Da han kom ut, så han den fine dressen som var fullstendig dekket av hundehår. Fremdeles ganske påvirket av nattens promille, spurte han meg hvor alle disse hårene kom fra.

Jeg kjente mannen godt fra før, så jeg svarte:

− Husker du ikke at da jeg fant deg, kom du ridende på en kamel?

− Det er ikke kameler i Luster, protesterte han.

− Det vet jeg ikke noe om, men du kom i hvert fall ridende på en kamel. Det er kamelhår du har på dressen din, svarte jeg.

Litt betuttet, men fremdeles ganske tung i hodet, uten for mye pågangsmot, avsluttet vi samtalen med at han sa:

Hvis politiet sier det, så er det vel sant.

− Hvis politiet sier det, så er det vel sant.

Jeg følte med ham, så han slapp bot for ordensforstyrrelse etter den nå utgåtte løsgjengerloven. Istedenfor kjørte jeg ham hjem i sin kamelhårsdress. Da vi skiltes var tonen god, og han takket for både nattelosji, ivaretakelse og skyssen hjem.

Og vi kunne ønske hverandre en god jul.

Les flere innlegg fra spalten Politihumor her.

LES OGSÅ: Et ullent oppdrag