Politiets Fellesforbund hadde lenge jobbet med varslingsproblematikk da vi fattet det omdiskuterte vedtaket om å ikke anbefale våre medlemmer å varsle. Tilliten til at arbeidsgiver skulle håndtere dette på en god nok måte, både overfor varsler og påvarslet, var borte.

At en fagforening tok et slikt standpunkt var oppsiktsvekkende, men jeg er sikker på at dette var nødvendig for å sette varsling skikkelig på kartet. Jobben PF Vest startet og som Politiets Fellesforbund og UNIO dro videre, har gitt resultater.

Da justis- og beredskapsministeren besluttet at det skal opprettes et nasjonalt varslingsombud i politiet, viste hun til Politiets Fellesforbunds vedtak som en av årsakene til opprettelsen.

At et varslingsombud opprettes, og først nå kun for politiet, sier noe om alvoret. Det er et kraftig signal som etaten må ta på alvor. Nå gjenstår jobben med å sikre habilitet, uavhengighet og at ombudet får den nødvendige tilliten slik at varsling igjen er noe vi som fagforening vil fremme for å sikre et trygt arbeidsliv.

En annen gledelig nyhet er den delen av revidert nasjonalbudsjett som oppretter 100 nye studieplasser på Politihøgskolen. De siste årenes ulike kriser har vist at politiet ikke har en grunnberedskap til å stå i kriser over tid. Vi trenger flere ansatte, men det fordrer at hundre studieplasser = hundre nye ansatte.

Det hjelper ikke å utdanne flere dersom det ikke medfører at distrikt og særorgan får midler til å ansette dem.

Å la enda flere gå tre år på skole, drømme om en fremtid i etaten, og så å ende opp med å jobbe med noe helt annet, vil i så fall være bortkastet både ressursmessig og menneskelig.

Og for å være enda mer tydelig: Det må faste stillinger til. Ikke vikariat på vikariat, og administrative tilsettinger av uviss lengde som fratar selv den mest positive nyutdannete gnisten.

Økningen av uforutsigbarhet i etaten er urovekkende, og gjør noe negativt med arbeidsmiljøet og trivselen - som er det som alltid har vært trukket frem som en av de viktigste grunnene til at våre medlemmer forblir i etaten selv om de kunne fått høyere lønn andre steder.

Årets hovedtariffoppgjør endte til slutt med at vi kom til en enighet. Det var en krevende mekling, og det ble jobbet hardt og lenge for at vi skulle unngå å havne i streik. Å få mer enn frontfaget for å begynne å ta igjen av de siste årenes etterslep, var viktig. Spesielt med tanke på de siste årenes frontfagsresultat, som har endt høyere ved årenes slutt enn først antatt.

Det resultatet vi nå står igjen med, er et godt utgangspunkt. En ny tariffavtale sammen med Akademikerne gir nye muligheter for å skape lønn, og det er det vi jobber for hele tiden: Nye muligheter for lønnsutvikling for alle våre medlemmer.

Det kommer til å komme spark fra de som ikke ønsket å miste oss, men det er vi som vet best hva som er lurt for våre medlemmer. Vi kjenner våre utfordringer og interne sammensetninger best, og det blir spennende sammen med våre tillitsvalgte å utnytte mulighetsrommet som ligger i denne nye avtalen.