PF-LEDEREN HAR ORDET

Når kriser blir den nye hverdagen

Norsk politi har ikke en grunnberedskap som tåler å stå i kriser over tid.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Akkurat når landet skulle åpne etter pandemien, og politiansatte skulle gjenfinne hverdagen, traff følgene fra krigen i Ukraina oss. På nytt måtte vi omprioritere, flytte og innhente ansatte der de kunne finnes. Nye usikre arbeidsforhold når man var i ferd med å skulle finne stabilitet.

Det å over lengre tid ta imot og bistå mennesker som har opplevd grusomheter, gjør noe med en – selv godt utdannede politifolk. Personalledelse og personalomsorg under skiftende forhold er krevende, men viktig dersom de som står i det skal holde ut.

Jeg er imponert over måten våre medlemmer gjør jobben på, og over jobben de tillitsvalgte gjør for medlemmene våre.

Det som skjer i kjølvannet av krigen defineres som en krise. Den samme definisjonen brukes om at solhungrige nordmenn som ikke har reist på to år, ikke får time når de oppdager at passet har gått ut. Men dette har publikum fått beskjed om at kom til å skje.

Derfor har vi vært tydelige på at dersom politiet må prioritere mellom å håndtere flyktninger og pass, er flyktningsituasjonen viktigst. Det må også politiets ledelse og ikke minst den politiske ledelsen være tydelige på.

Det holder ikke å si at penger bevilges og politiske bestillinger sendes. Skal vi stå i dette over tid, vil vi måtte prioritere. Det er det noen over oss som må gjøre og forsvare.

Dette bringer meg over på en bekymring jeg har hatt over lengre tid. Norsk politi har ikke en grunnberedskap som tåler å stå i kriser over tid.

Vi takler hverdag. Vi takler uventede hendelser. Men når dette blir langvarig, har vi rett og slett hverken nok folk eller ressurser til å stå i det.

Det sies at god beredskap koster, dårlig beredskap koster mer.

Når flyktningkrise går over i pandemi, deretter over i ny flyktningkrise og passutfordringer, viser det at kriser snart ikke er unntakene, men snarere hverdagen til politiet. Da må vi utrustes og istandsettes til å takle denne nye hverdagen. Det sies at god beredskap koster, dårlig beredskap koster mer.

Jeg tror det er mange med meg som satt med klump i halsen og så på det svenske politiets kamper mot motdemonstranter, i ulike svenske byer i påskehøytiden. Å se at det ikke handlet om å uttrykke sine demokratiske rettigheter, men rett og slett et hat mot politiet.

Å høre om tilkjøring av tilspissede gatesteiner, åpenbare provokasjoner for å fremprovosere handlinger fra politiet og det som svensk politi opplevde som rene drapsforsøk, er ubeskrivelig.

Har vi svenske tilstander i Norge? Nei, men Sverige våknet ikke en dag og hadde fått det over natta. Det starter et sted, og det må håndteres før det går så langt som Sverige opplever nå.

Vi har mange nok eksempler etter hvert også her i landet, at dersom man som politileder eller politiker ikke er bekymret, er det i en bekymring i seg selv.

Selv om overgangen til hovedtariffoppgjør da kan virke rar, så er det jo nettopp det som er essensen i et oppgjør. Å kunne lønne slik at man rekrutterer og beholder, selv når vi har urolige tider.

Dette er vi nå midt inne i – og jeg håper du følger med via www.pf.no og media. Vi jobber hardt for en reallønnsvekst for våre medlemmer. Utfallet av dette vil vi komme tilbake til.

Powered by Labrador CMS