Foreslår egne koronaenheter i politiet

Petter Eide (SV) mener egne koronaenheter i politidistriktene kan sørge for at man ikke tar ressurser fra andre viktige politioppgaver, for å bruke disse til håndhevelse av smittevernreglene.

Publisert Sist oppdatert

- Jeg er enig i at politiet må prioritere smittevernoppgaver høyt. Men smittevernoppgavene som nå er tillagt politiet vil kreve kapasitet, kapasitet som politiet normalt ikke har. Denne kapasiteten må tas fra et sted. Hvordan skal justisministeren sikre at det ikke går utover annet arbeid i politiet?, sier Petter Eide, justispolitisk talsperson i SV.

Han er blant annet bekymret for at dette skal gå utover politiets arbeid med vold i nære relasjoner og voldtekt.

For å få svar på dette, sendte han skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland. Fredag i forrige uke fikk han svar.

Her svarer Mæland at smittesituasjonen i deler av landet er så alvorlig at det er nødvendig for politiet å være tydeligere på konsekvenser av brudd på smittevernreglene.

Politiet har fått ekstra oppgaver i forbindelse med koronapandemien, blant annet ved at det er innført indre Schengen-grensekontroll.

- Jeg har både i møter og gjennom et supplerende tildelingsbrev vært tydelig overfor politiet på at disse oppgavene skal prioriteres så langt det er forenlig med behovet for å prioritere alvorlig kriminalitet. Politidirektoratet sendte et brev til politidistriktene i april hvor det ble understreket hvor viktig det var at disse kriminalitetsformene ble prioritert gjennom pandemien, skriver Mæland.

Hun presiserer at Kripos har gjennomført flere analyser av krimininalitetsutviklingen under pandemien, og har spesielt sett på seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner.

- Politidirektoratet opplyser at straffesakstallene for seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner i ukene 44 og 45 i år i all hovedsak ikke avviker fra tilsvarende uker i 2019. For at politiet skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag og fortsatt løse ordinære oppgaver i en krevende situasjon, ble det for øvrig tidligere i år bevilget midler til ansettelse av 400 polititjenestepersoner. Påtalemyndigheten i politiet ble samtidig styrket med 30 årsverk, skriver Mæland.

Egen koronaenhet

Petter Eide mener dette ikke gir et tydelig svar på hvordan man skal unngå at smittevernarbeidet går utover andre politioppgaver.

- Det besvarer hun ikke her, sier Eide.

- Det ble ansatt 400 ekstra politifolk i forbindelse med koronasituasjonen?

- Det stemmer at de fordeles utover i alle politidistrikt, men vi har ingen garanti for hva disse ressursene brukes til. Vi vet ikke om de ansatte i disse stillingene jobber med koronaoppgaver, sier Eide.

Han mener derfor det hadde vært en god løsning å opprette egne koronaenheter i politiet, som har som oppgave å jobbe med smittevernoppgaver.

- Vi ønsker å øremerke midler til koronaarbeidet, slik at man ikke tar ressurser fra noe annet, for å gjøre smittevernoppgaver. Dette er også en måte å beskytte arbeidet med vold i nære relasjoner og voldtekt på, sier Eide.

- Man kunne lage en koronaenhet i hvert politidistrikt som får en bevilgning knyttet til dette. Da vi gjorde vedtaket om 400 ekstra politifolk i forbindelse med koronasituasjonen, var det klart fra Stortinget og regjering at politiet ikke skulle være smittevernpoliti. Men nå når vi har kommet til andre bølge, er det en enighet i det politiske miljøet om at politiet også skal være smittevernpoliti. Da må vi diskutere hvordan vi skal løse dette, sier han.

Fanges ikke opp

Eide reagerer på at justisminister Mæland sier at de ikke har sett noen økning i antall anmeldelser av seksuellovbrudd og vold i nære relasjoner. Han mener det kan bety at disse tilfellene ikke fanges opp, fordi folk i hovedsak er hjemme på grunn av koronapandemien.

Eide legger til at flere rapporter fra andre land viser at risikoen for overgrep øker fordi det er færre steder å slippe unna.

- Vi har foreløpig ikke presentert et forslag i Stortinget, om å lage koronaenheter i politidistriktene. Men jeg vil gjerne ha en diskusjon om dette, og om det kan gjøres på denne måten, sier han.

- Regjeringen evner ikke å omprioritere og sette inn robuste tiltak. Dette gjør særlig politiet sårbare, og der politiet burde jobbet oppsøkende og forebyggende, er det nå naboer og privatpersoner som sender inn bekymringsmeldinger. Det er det offentlige som skal følge opp sårbare barn. Tilfeldige bekymringsmeldinger fra private kan ikke erstatte dette. Vi kan ikke privatisere beskyttelsen av våre barn, sier Eide.

Vil ikke konkludere

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, sier at det ikke er tvil om at situasjonen har forverret seg for politidistriktene når det gjelder oppgavene med å håndheve smittevernbestemmelsene.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

- Vi er glade for at de 400 midlertidige koronastillingene er blitt faste. Det som er en utfordring er at en god del av ressursene brukes på grensa. Spørsmålet er hvor mye ressurser det vil binde opp fremover, parallellt med at man skal håndheve smittevernbestemmelsene, sier Bolstad.

- Før koronapandemien var situasjonen i politiet krevende og arbeidspresset var enormt, så uten de 400 koronastillingene, de 45 stillingene til sivil rettspleie og de 30 stillingene til påtale, hadde etaten vært i knestående. Men det er betimelig å stille spørsmålet som Petter Eide gjør, sier han.

Bolstad vil ikke konkludere når det gjelder om koronaenheter i politidistriktene er noen god ide eller ikke.

- Jeg skal være forsiktig med å være bombastisk når det gjelder behovet for øremerkede midler til koronaenheter. Men det er bra at politikerne er opptatt av arbeid mot vold i nære relasjoner og voldtekt, og at Petter Eide ønsker å styrke norsk politi, sier han.

- Det at de 400 midlertidige koronastillingene er gjort fast er et godt bidrag til at koronapandemien ikke i for stor grad skal gå på bekostning av det daglige politiarbeidet. Men hvis det viser seg at det er for lite ressurser, som kan skje, er det viktig at man er påpasselig her, legger Bolstad til.

- Trenger ikke detaljstyre politiet

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet mener i motsetning til Eide at det ikke er behov for en egen koronaenhet i politidistriktene, og at politidistriktene heller bør prioritere disse oppgavene uten øremerkede midler.

- Regjeringen har siden 2013 fått på plass over 3 000 flere folk i politiet, og politiet er bedre rustet til å håndtere alvorlig kriminalitet enn før. I tillegg har politiet fått 400 ekstra stillinger som skal håndtere korona-relaterte problemstillinger, og det er ikke behov for en egen enhet for å organisere dette, vi har full tillit til at Politidistriktene klarer å prioritere ressursene sine på en god måte uten at vi trenger å detaljstyre det, sier Sættem.

LES OGSÅ: Mener politifolk bør prioriteres for koronavaksine: - Dette handler om beredskapen i samfunnet

Powered by Labrador CMS